Kulturfrilanserne bar tyngst i pandemien – i hele Norden

Spor etter pandemien er godt synlige, skriver Nordisk ministerråd og deres oppdragstakere Kulturanalys Norden i en pressemelding: Endrede kulturvaner, et publikum som ikke finner helt tilbake, og utrygge vilkår for kulturskapere. Det trekkes fram i en ny rapport fra Kulturanalys Norden.

I den nye nordiske rapporten «Kultursektorns återhämtning och förändring efter covid-19-pandemin» som publiseres fredag, analyseres effektene av pandemien og endringene i kultursektoren. Det finnes mange likheter mellom kulturpolitikken i de nordiske landene, men samtidig var det forskjeller i håndteringen av pandemien.

Fortsatt stor usikkerhet i bransjen
I rapporten kommer det fram at samtlige nordiske land har håndtert pandemien med målrettet krisestøtte og gjenstartsutredninger. Størrelsen på støtten har sett forskjellig ut, men betydningen av de offentlige kulturpolitiske tiltakene har blitt bekreftet under pandemien. Erfaringene fra innsatser under pandemien ble suksessivt bygd opp til mer treffsikre tiltak, mener analytikerne.

– Den offentlige finansieringen er en forutsetning for kulturlivet i Norden, og dette har blitt mer synlig under covid-19-pandemien. Den offentlige finansieringen har gitt stabilitet til kultursektoren, men behovet for mer samarbeid mellom ulike økonomiske bidragsytere og privat sektor har fått mer oppmerksomhet. Det snakkes stadig mer om kreative næringer, sier Maria Hirvi-Ijäs, spesialforsker ved Kulturpolitiska forskningsstiftelsen Cupore, som har utarbeidet rapporten.

Alle landene hadde avviklet krisestøtten ved innledningen av 2023. Samtidig har inflasjon og energikrise ført til nye utfordringer.

– Vi ser tegn til at sysselsettingen i kultursektoren begynner å komme seg, men det gjenstår å se om dette er en varig, langsiktig utvikling. Vi vet at krisestøtten ble betydningsfull, og at det gjenstår å se hva som skjer med sysselsettingen og økonomien på lengre sikt, sier Malin Weijmer, Kulturanalys Norden.

Som ballade.no har skrevet om en rekke ganger – og som mange aktører og interesseorganisasjoner i kulturlivet trekker fram i oppsummeringene etter pandemien – synliggjorde pandemien kulturskaperes arbeidsvilkår.
Les for eksempel: Stian Westerhus om kunstnere under fattigdomsgrensa – Nopa om manglende næringsforståelse

Kultursektorens krise under pandemien blottla strukturelle problemer som egentlig handler om kulturskaperes langsiktige økonomiske vilkår, oppsummerer den nordiske analysen.

Større institusjonelle virksomheter kunne mange ganger styrke sin økonomi midlertidig under pandemien, mens frilansende kulturskapere har tatt store individuelle sjanser.
– Utredningen, og pandemien, synliggjør mangler i systemet rundt kulturskaperes arbeidsvilkår og økonomisk utrygghet. Her finner vi felles erfaringer av utsatthet og å falle mellom stolene når krisestøtten kommer, sier Malin Weijmer.

Kultursektorens mangfold har ført til at den økonomiske situasjonen i forskjellige kulturbransjer framsto som veldig ulik i relasjon til tilgjengelig støtte og kriteriene for støtten.

I høy utstrekning har kulturdeltakelsen kommet opp på nivåer fra før pandemien. Men i noen aldersgrupper har man ikke kommet helt tilbake, noe som kan tolkes som fortsatte konsekvenser av restriksjonene som ble innført på offentlige aktiviteter.

Til tross for mange eksempler på en rask omstilling til digitale kulturaktiviteter, var det ikke alle som hadde ressurser til å tilpasse virksomheten til de nye forutsetningene. Alle hadde heller ikke for vane å ta del av kultur i det digitale formatet.

– Covid-19-pandemien drev fram andre måter å distribuere kunstformer på, og den synliggjorde hva det betyr å møtes live eller digitalt. Noen kunstformer, som lydbøker og musikk, kan enklere nyttes digitalt, mens andre former, som teater og billedkunst, ikke fungerer på samme måte. Den digitale formen gir også forutsetninger for nye former for kunstneriske uttrykk, og nå kommer AI for fullt, sier Maria Hirvi-Ijäs.

Rapporten kan leses i sin helhet her.

Forskjellene mellom ulike produksjons- og distribusjonsmodeller ble synliggjort blant annet ved ulike økonomiske muligheter for å dra nytte av digitaliseringen under pandemien, skriver Nordisk ministerråd.