Angelina Jordan – her noen år ut i karrieren som kjent artist, da hun var 9 år. (Foto: Per Heimly)

Barnestjernene på YouTube forklart: Fra musikalsk talent til talentifisering

Tanken om at musikalsk talent er forbeholdt noen få utvalgte er både fascinerende og provoserende. Mysteriet «talent» opptar TV-seere og -skapere. Og forskere. En av dem forklarer her talentifisering av barnestjerner som Marcus & Martinus og Angelina Jordan.

Kalender

Operapub i Teaterkjeller’n 30. nov.

30/11/2022 Kl. 21:00

Oslo

Opera for barna – I gudenes rike

01/12/2022 Kl. 11:30

Oslo

I to innlegg presenterer førsteamanuensis Friederike Merkelbach noen av sine resultater fra doktorgradsavhandlingen Cyborg Talentification. YouTube as a Hotspot for Child Pop Stars, Their Fans, and Critics. Avhandlingen er del av DYNAMUS-prosjektet*.

 

Del I På leting etter musikalsk talent: Talentifisering på YouTube – eller; barnepopstjerner på YouTube

Av Friederike Merkelbach, førsteamanuensis ved Høgskolen i Innlandet

At musikalske opplevelser kan sette seg i kroppen, spesielt de av den intense sorten, har blitt bekreftet av forskning. Hva musikalsk talent er og hvordan det oppstår, har det også blitt forsket mye på, men spørsmålet forblir mer komplekst og kontroversielt. Er det kanskje nok å bli berørt av en stemme for å identifisere et talent, slik mange fans av barnestjernen Angelina Jordan Astar beskriver i kommentarene på YouTube?

Tanken om at musikalsk talent er forbeholdt noen få utvalgte er både fascinerende og provoserende, og mysteriet «talent» opptar ikke bare forskningsverden –  se bare på den store populariteten av talentkonkurranser som Idol, The Voice, MGPjr og Norske Talenter. Hos meg har ideen om at musikalsk talent er noe som får sin verdi, eller faktisk først blir til, gjennom å bli delt med andre – medmusikere eller publikum – vokst fram gjennom en lang yrkeskarriere. Som lærer har jeg sett hvordan både barn og voksne tillegger musikalsk talent til noen, mens andre får det fraskrevet. Utvelgelsen skjer ofte på et nokså uvisst grunnlag og den kan likeså godt skje på egne vegne. Setningen: «Musikk, å nei, det er ikke noe for meg, jeg kan ikke synge» gjerne krydret med «det fikk jeg allerede høre på barneskolen» kan høres titt og ofte fra foreldre, kollegaer og eldre elever. Disse erfaringene danner utgangspunktet for hva jeg som forsker ønsket å undersøke: Hva ligger bak opplevelsen og oppfatningen av musikalsk talent? Sagt på en litt annen måte ville jeg studere gjenklangen skapt av det musikalske talentet, en gjenklang som viste seg – noe paradoksalt – å bidra til også å konstruere det. Denne samskapningsprosessen har jeg konseptualisert som «talentifisering».

Friederike Merkelbach leverte doktoravhandling om hva som skjer mellom barnestjerner, plattformteknologi og publikum. (Foto: Mathilde Nicoline Bergersen)

Forskningen gjennomførte jeg online på YouTube og jeg har brukt det musikalske materialet til barnepopstjernene Angelina Jordan Astar, Marcus & Martinus og The BlackSheeps, samt YouTube-publikummets reaksjoner på artistenes produksjoner og omtaler. Ved å kategorisere anonymiserte innlegg fra kommentarfelt kunne jeg samle individuelle og kollektive oppfatninger av musikalsk talent, gjerne innpakket i sterke følelser for barnestjernene.
Hvorfor bruke YouTube som forskningsarena? Hvis vi går tilbake til vidunderbarnet Mozart, så kan man si at det som for Mozart var det kongelige hoff, er for den moderne musikeren de sosiale plattformene. Men igjen, hvorfor velge YouTube og ikke TikTok, som har blitt enda mer populært blant unge? Det er flere egenskaper ved nettopp YouTube som skiller den fra andre sosiale plattformer og som derfor egnet seg spesielt for dette prosjektet. For det første er det dens solide tilstedeværelse over snart to tiår som har gjort den til selve «moderskipet» av sosiale medier og slikt sett kan tilby et nærmest historisk perspektiv. Videre har YouTube utviklet seg til en «mediablekksprut» som absorberer mainstream media, spesielt TV og radio. Det var først da TV-opptredenen til sju år gamle Angelina Jordans audition for Norske talenter i 2014 ble lagt ut på YouTube, at hun ble verdenskjent: videoen gikk viralt og fikk raskt flere millioner views.

Videre har YouTube-ideologien «Broadcast Yourself» og den etterfølgende flommen av amatørvideo hatt en effekt på musikkvideoformen, slik at YouTube-formatene ble standard for en ny generasjon musikkvideo. Selv TikTok har blitt absorbert av YouTube, for det er her de mest populære TikTok-filmene samles, deles og kommenteres. Grunnen til det er at YouTube er gammeldags i den forstand at den tillater video med mye større spillelengde enn de maksimalt tre minuttene på TikTok. YouTube er dermed også et gigantisk arkiv av nye og gamle opptak. Her kunne jeg finne The BlackSheeps musikkvideo «Edwin» fra 2009 og opptaket fra gruppas MGPjr seier i 2008 der de sang den første samiske sangen fremført i denne konkurransen, «Oro jaska, beana».

Fascinasjon for barnestjerner
Det utløser alltid fascinasjon når barn presterer på et såkalt voksent nivå. I Angelina Jordans tilfelle ble den unge artistens tekniske mestring og første møte med verden ytterlige forsterket gjennom selve låtvalget, jazzklassikeren «Gloomy Sunday», som til da var mest hørt i Billie Holidays versjon fra 1941. Låta er også kjent som «den ungarske selvmordssangen» siden den ryktes å ha igangsatt en serie med selvmord.

«Gloomy Sunday» er komponert av ungareren Rezsö Seress i 1933, som selv tok sitt eget liv tre tiår senere. Dette historiske mørket blir så formidlet på en norsk talentkonkurranse av et lite barn i en hvit kjole, som står barbeint på scenen og synger med dyp konsentrasjon og musikalsk hengivenhet. Når dommeren spør om hun forstår hva sangen handler om, svarer hun: «Ja, den handler om en veldig trist søndag». Kontrasten mellom uskyld og modenhet kunne knapt vært større – en kontrast, som er et av de mest markante kjennetegnene i talentdiskusjoner.

Skjermbilde fra en av Angelina Jordans opptredener på Norske Talenter da hun var 7 år. (Foto: Youtube/TV2)

Og allerede i denne første opptreden ble noen av premissene for den unge artisten nærmest meislet i stein, og Angelina Jordan har siden vært kjent som «den lille jenta med den voksne stemmen», «en gammel sjel» – stikkordene gitt av dommerne som YouTube-fans skulle utvide til «en engel» – sammen med undringen over hvordan så mye stemme fikk plass i en så liten kropp. Kommentarfelt om Angelina Jordan, som ligger offentlig tilgjengelig for en hel verden å lese og kommentere, viste seg å være, sammenlignet med andre stjerners kommentarfelt, spesielt utdypende og ordrike, og ved å lese dem ble jeg som forsker vitne til en helt egen verden.

 

Digital kommunikasjon i YouTube-kommentarfelt
Den digitale kommunikasjonen kjennetegnes av visse tilretteleggelser, som at tanker og følelser kan formidles gjennom en digital, fremfor en fysisk, kropp, og brukere gir uttrykk for at de gjennom å skrive disse korte kommentarene får en ny og forsterket opplevelse av seg selv. Online kan de agere i et annerledes rom der de representerer seg selv kun gjennom språk, og da gjennom et språk som er mer levende enn bokstavene i en bok eller avis, men mindre enn i et fysisk møte. Dette har sin årsak i kanalens deltakende form. Det kan dermed sies at YouTube, sammen med andre sosiale plattformer, har frembrakt en ny sjanger («ny» som fra 2005, da YouTube ble lansert), en blanding av muntlig og skriftlig kommunikasjon, der følelser og fysiske kroppsuttrykk kan erstattes og utvides – eller standardiseres – med emoticon og emoji. Disse tegnene gjør letingen etter ord for vanskelige følelser eller det rette fysiske uttrykket unødvendig. Spesielt yngre brukere velger å sende et hjerte fremfor en beskrivelse av hengivenhet, mens de eldre, som de fleste i Jordans fanbase, velger å sette ord på sine følelser.

Uansett lengde og mengde av tegn finnes det gjerne en utpreget intimitet og spontanitet i innleggene som ser ut til å bli forsterket gjennom muligheten til å være til stede i kommentarrommene når og hvor som helst brukeren måtte oppholde seg – dog avhengig av internett-tilgang. Intimiteten forsterkes ytterligere gjennom muligheten til å se på musikkopptak og studere artistens uttrykk, pust, smil og fraser gjentatte ganger. Også muligheten til å «skrive til» stjernen, til tross for at det sjeldent kommer svar, øker nærheten til idolet. Disse ytringene, som kan ligne korte personlige brev, bidrar til å dyrke fellesskapet og de andre brukernes følelser i kommentargruppen. Slik dannes det ekkokamre der fans samskaper en særegen måte å beskrive «deres» barnestjerne på – og gjerne refererer til artisten som «jenta vår» – og der de diskuterer seg frem til en felles oppfatning av hennes musikalske talent. Denne oppfatningen er ikke nødvendigvis gjennomgående, men den får en stadig voksende pondus og selvfølgelighet gjennom felles bekreftelser og utvidelser.

Selvsagt er også YouTube, som alle nettsider, gjennomsyret av hva jeg kaller det usynlige tjeneste- og logistikkpersonalet, algoritmene, som finner likesinnede, lokker dem inn i gruppen, og som sorterer kommentarene etter blant annet tid og popularitet. Konsekvensen er at det ikke bare finnes menneskelige agenter i talentifiseringsprosessen, men også digitale, og at de påvirker og lærer av hverandre slik at grensene mellom dem fort blir utydelige og muligens også uvesentlige. Uvesentlige i den forstand at sammensmeltingen av de to skaper en annerledes identitet, en menneske-maskin-agent (dette diskuterer jeg opp mot kyborg-teorien til Donna Haraway).

Men hva betyr dette? Hvordan lever artistene videre med karrierestarten som fant sted så tidlig i livet, og hvordan påvirker talentifiseringen dem videre? Det kommer vi tilbake til i neste del i morgen.

Les del II på Ballade.no onsdag: Talenttriggerpunkter, barnestjerners fremtid og talentifisering i musikkundervisningen

Den amerikanske professoren Tyler Bickford omtalte avhandlingen slik:
This is a genuinely valuable contribution, and especially as an American scholar I was very pleased to learn about Norwegian child stars and to reflect on how they are recognizably part of a global system of child musical celebrity but also participate in specifically Norwegian and European public spheres and media industries in ways that suggest interesting possibilities for further research. Therefore, I understand this work as making a significant contribution to the international study of children’s music and media.
*Finansiert av midler fra Norsk Forskningsråd – FRIPRO (FRIHUMSAM). Den ble forsvart den 24. februar 2022 ved Høgskolen i Innlandet.

For å kommentere og diskutere artikkelen må du være logget inn på Facebook. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du alltid sende oss en e-post.

Stillinger

Daglig leder

Sørnorsk jazzsenter

Programplanlegger

Stavanger Symfoniorkester

Administrerende direktør

Stavanger Symfoniorkester

Rådgiver kommunikasjon og marked

Norske Kulturarrangører

Hold deg oppdatert

Meld deg på vårt nyhetsbrev