Uenig i evaluering

I regi av selskapet Andante – tools for thinking, har de regionale kompetansenettverkene for rytmisk musikk blitt evaluert. Evalueringsrapporten peker på en rekke svakheter ved nettverkene, men selv stiller nettverkene seg kritisk til Andantes påstander.

— Nettverkene hadde ikke holdt på lenge da de ble evaluert, og det er mange faktafeil i rapporten, sier Leiv Aspén, prosjektleder i MINK.

— MINK var fortsatt i etableringsfasen da evalueringen ble gjort, og det ble som å ha samlivsrådgivning etter første date. Det at evalueringen ble gjennomført så tidlig, og i en prosess, gjør at den ikke samstemmer med situasjonen i dag, sier han.

Jørgen Skauge, daglig leder i Brak som er et av kompetansesentrene i VRAK, påpeker at det tar tid for aktørene å bli kjent med hverandre og det innholdet de ulike nettverkene skal ha. Han er enig i at evalueringen kom for tidlig. Også Kari Grete Jacobsen, daglig leder i Østnorsk Jazzsenter som tilhører MØST, er kritisk til rapporten:

— Evalueringen ble gjort over en ganske kort tidsperiode, og forskerne hadde kort tid på seg. Dette gjenspeiles i evalueringen. Til dels har de fått et ganske overfladisk innblikk, sier hun.

Les også: [link id=68357 title=»Definér kompetanse!«]

Ikke samsvar
Jacobsen forteller at det var korte beskrivelser av MØST i rapporten. Ifølge henne så Andante mest på motivasjonen for tilskuddsordningen i intervjuene, og ikke hvilke tiltak som var satt i gang.

— MØST er det nettverket som har hatt flest aktiviteter og deltakere, også fordi vi dekker et stort geografisk område. Det som står om oss i evalueringen samsvarer ikke med de aktivitetene vi har hatt, sier hun.

Hun forteller også at Andante gjorde en spørreundersøkelse der de spurte aktivitetsdeltakere på MØSTs aktiviteter om hvor fornøyde de var med tilbudene.

— Tre fjerdedeler av de som responderte sa at tilbudet har vært nyttig eller svært nyttig for dem. Dette har ikke kommet så godt frem i den offentlige meningsutvekslingen om nettverkene, sier hun.

Mer dialog
Men evalueringen har også hatt positiv effekt for nettverkene.

— Den har bidratt til at nettverkene har samarbeidet mer og vært i dialog. Vi har sett på hva som fungerer og ikke, sier Jørgen Skauge fra Brak.

Blant annet er nettverkene enige med Andante i at det er problematisk at begrepet ”kompetanse” ikke har vært definert.

— Å definere kompetanse er en utfordring feltet jobber med. Dette må gjøres i samråd med kulturnæringene og det offentlige. Det vi legger i begrepet er ”kunnskap”, ”ferdighet”, ”erfaring” og ”evne og vilje til å bruke det målrettet”, sier Leiv Aspén i MINK.

Jørgen Skauge i Brak mener også at kompetanse er vanskelig å definere, men sier at de ser på kompetanse som all aktivitet som bidrar til å løfte aktørene til neste nivå.

— Som kompetansesenter har vi hatt fokus på workshop, kurs og seminarer, sier han.

Lite variasjon
Andante mener at den manglende definisjonen av kompetanse begrenser nettverkenes aktiviteter, slik at de i all hovedsak arbeider med å holde kurs.

— Vi har først og fremst arrangert kurs, seminarer, workshops og gitt veiledning — fordi vi har opplevd det som et kriterium fra Kulturrådet for å få midler, sier Kari Grete Jacobsen.

— Men kompetanseheving bør også innebære det å ha mentorprogrammer, kombinert med annen type aktivitet som turneer eller konserter, sier hun.

For lite midler
I evalueringsrapporten skriver Andante at fordelingen av midler til de seks nettverkene er ulik, noe de ser på som problematisk. Ifølge MINK, MØST og VRAK får nettverkene utdelt 850 000 hver, men de vektlegger at midlene ikke strekker til.

— I enkelte sammenhenger har det offentlige veldig store forventninger til hvor mye vi skal få til for midlene vi mottar, sier Jacobsen.

— Det er ikke mye penger som blir tildelt. Som de andre nettverkene får VRAK tildelt 850 0000 kroner, men det kan være forskjeller i hva nettverkene får ut av pengene, sier Jørgen Skauge.

Slik ordningen i dag er Brak og jazzsentrene de eneste kompetansesentrene som får statlig finansiering utover nettverkenes tilskudd, og Skauge mener at dette gjør det vanskelig å tenke stort og felles for de andre.

— Brak kom i 1997 og har vært en suksess. Andre senter har kommet senere, men i stedet for å få flere sentre inn på statsbudsjettet har man valgt å lage nettverk, sier han.

Leiv Aspén i MINK sier at visjonen med nettverkene er at de sammen skal løfte hver sin region.

— Vi mener at ordningen bør fortsette. Men skal kompetansenettverkene bli enda bedre må man også sørge for grunnfinansieringen for alle aktørene i nettverkene. Per i dag er det en skeivfordeling som gjør at spesielt kompetansesentrene og folkemusikksentrene sliter med å bidra godt nok og å kunne prioritere nettverksjobbingen, sier han.

Flere utfordringer
— Bortsett fra økonomi, hva ser dere som den største utfordringen nettverkene står ovenfor?

— Hovedutfordringen er å finne måter for musikere å tjene mer penger på, slik at de kan øke inntektsgrunnlaget sitt, sier Kari Grete Jacobsen i MØST.

Kari Grete Jacobsen

— Det aller viktigste er å ha god kontakt med de aktørene vi jobber for. Nettverkene består av organisasjoner som representerer og jobber for miljøer, ofte basert på sjanger. Da er det ekstremt viktig at avstanden mellom nettverk og aktør er så minimal som mulig, slik at midlene blir brukt så direkte som mulig, sier Leiv Aspén i MINK.

— En annen utfordring er dialogen mellom Kulturråd/-departement og de regionale tilskuddsyterne. Per i dag er det liten dialog mellom disse to, noe som gjør at nettverkene må bruke mye tid og ressurser på å hente inn og søke midler dobbelt opp. Både nettverkene, fylkeskommunene og kommunene savner dette, og Kulturdepartementet bør prioritere dette snarest, sier han.

— Andante mener at manglende erfaringsutveksling mellom nettverkene senker effektiviteten og fører til dobbeltarbeid. Hva tenker dere om det?

— Jeg ser den. Men dette er seks ulike nettverk som mottar fem millioner totalt. Hvert nettverk har vært opptatt av aktiviteter i sin region, og det er ikke nok overskudd til å jobbe særlig på tvers av regionene. Det er heller ingen som har et nasjonalt ansvar for å koordinere dialog mellom oss, sier Jacobsen fra MØST.

— For VRAK har det vært viktig å jobbe effektivt og uten administrasjonskostnader. Mellom kompetansesentrene har vi hatt jevnlige møter siden 2008 for å unngå dobbeltarbeid, og utveksle aktiviteter og gode prosjekter. Vi er ikke helt enige med Andante her, sier Skauge i Brak/VRAK.

— I tillegg har vi en god dialog med Kulturrådet. Vi ønsker å slutte å snakke om strukturen, men heller bevise med innhold og aktiviteter at dette er verdt pengene.

Også Leiv Aspén i MINK mener det er en god dialog mellom kompetansesentrene.

— Jeg jobber i Tempo, og vi kjenner for eksempel Brak og Sørf godt. Sentrene er sentrale i så og si alle nettverk, og vi møtes jevnlig for å diskutere hvordan nettverkene kan bli ennå bedre, sier han.

Verdikjede
Han ser kompetansebehovene i musikkbransjen som en verdikjede.

— Musikk produseres og formidles, om det er på plate eller fra en scene. Er det svakhet i en del må man ta for seg den. Og i alle ledd må det være mer dialog mellom arrangører/produsent og artist, samt leddene seg imellom, sier han.

Kari Anne Jacobsen i MØST kritiserer evalueringen for at den ikke setter ordningen i en større sammenheng.

— Jeg mener at det å etablere kunnskap må inn i skoleverket, for musikere har nesten ingen utdanning i det å drive sin egen bedrift. Selv om vi i nettverkene kan gjøre mye, kan vi ikke gjøre alt alene, og feltet trenger kompetanseheving innen det å drive business, sier hun.

Om de regionale kompetansenettverkene
* De regionale kompetansenettverkene for rytmisk musikk knytter sammen regionenenes kompetansesentre, og de som uttaler seg på nettverkene sine vegne er derfor også aktive i enkelte kompetansesentre.

* I utgangspunktet skulle kompetansesentrene opprettes med Brak, som er det første kompetansesenteret for rytmisk musikk, som modell. I stedet ble sentrene organisert i seks ulike regionale nettverk.

* Midtnorsk kompetansenettverk (MINK) består av følgende fem organisasjoner: Midtnorsk jazzsenter, Stiftinga Hilmar Alexandersen, Rock City Namsos, Tempo, og Molde internasjonale jazzfestival.

* Vestlandets regionale kompetansenettverk (VRAK) består av fire organisasjoner:
Vestnorsk jazzsenter, Brak, Førde internasjonale folkemusikkfestival, og STAR (Stavanger Rock)

* Musikknettverk Østlandet (MØST) består av tre organisasjoner – Østnorsk jazzsenter, Austnorsk folkemusikksenter, og Delta Øst

* Rytmisk kompetansenettverk i nord (RYK) består av følgende tre organisasjoner: Nordnorsk jazzsenter, Folkemusikk nord, og Kompetansesenter
for rock i Nord-Norge

* Østafjellske kompetansesenter (ØKS) inkluderer Kongsberg jazzfestival, Slottsfjellsfestivalen, Østnorsk jazzsenter, Folkemusikksenteret i Sigdal, Notodden Bluesfestival, Buskerud Musikkråd, Union Rock och Matendo i Drammen, og SAMBUSK.

* Sørnorsk kompetansenettverk (SKN) består av tre organisasjoner: Sørnorsk jazzsenter, Telemarksfestivalen og SØRF (Kompetansesenter for rytmisk musikk, Kristiansand).

* Nettverkene har ulike måter å løse sine oppgaver på, og skiller seg også fra hverandre på den måten.