[link id=66337 title=»- Staten kan ikke drive en musikkfestival»], sa leder for Melafestivalen, Khalid Salimi til Dagsavisen denne uken, med henvisning til Rikskonsertenes festival Oslo World Music Festival (OWMF). Det har skapt reaksjoner.
Direktør for Rikskonsertene Åse Kleveland sier i [link id=66341 title=» lyder hult»] når lederen for en knutepunktfestival sier at staten ikke bør drive festivaler.
— Salimi, mener du det selv at det er likhetstrekk mellom måten Rikskonsertene driver OWMF, og statsstøtten av Mela?
— Kulturdepartementets ansvar i regjeringen er å ivareta kulturnorge. Dette betyr på ingen måte at departementet skal drivehele kulturnorge. Det ville ikke en gang ha skjedd under et diktatur. Det som er vesentlig her, er en dynamikk og samspill mellom det offentlige og ikke-offentlige. Det er dette samspillet som ivaretar nyskapning og utvikling. Det er utrolig at voksne mennesker må fortelles at det er forskjell mellom det som staten initiererer og gjør selv, og det som staten gir økonomisk støtte til, sier Salimi.
— Hva er forskjellen, slik du ser det?
— OWMF har en statlig riksinstitusjon som forvalter 167 millioner kroner i ryggen. Det er ikke tilfelle verken med Førde eller Mela. De får statlige midler, men er frie institusjoner.
— Mener du at staten burde overføre pengene som i dag går til OWMF til andre festivaler og tiltak, som feks Mela?
— Nei. Jeg har fortsatt til gode å høre noen som mener at OWMF skal legges ned, eller ikke skal få økonomisk støtte. Det såkalte verdensmusikkfeltet har nok plass til flere festivaler og konserter. OWMF har alle disse årene levert gode opplevelser og konserter. Men det betyr ikke at OWMF forsatt bør drives av en statlig institusjon.
— Utspillet ditt handler kanskje mest om hva som er den beste rollen for Rikskonsertene. Denne rollen [link id=66230 title=»skal nå utredes«]. Hvilke innspill vil du komme med til de som skal stå for utredningen?
— Rikskonsertene er utvilsomt en av de viktige institusjonene, og deres virksomhet er etablert for å sikre et godt musikktilbud. Det er selve meningen med Rikskonsertene. Er det ikke litt underlig at en institusjon som ble etablert i 1968 ikke har blitt grundig gjennomgått tidligere? Det er på høy tid å gjøre en omfattende evaluering. Bare på de siste 20 årene har det vært en altoppslukende utvikling på musikk- og kulturfeltet. Evalueringen bør sikre at institusjonen er i takt med samtiden. Hvordan OWMF skal drives er en del av hvordan Rikskonsertene skal organiseres, og ikke bare en kritikk av selve festivalen, sier Salimi.
Han mener at både betal- og gratisarrangement er viktige kulturopplevelser.
— Mela har valgt å levere høy kvalitetskunst og kultur gratis til folk. Gratis tilgang til kultur og kunstopplevelser er en del av demokratiseringen av kulturnorge. Biblioteker og museer har vist vei for andre felt.
— Kan Melafestivalen og Rikskonsertene eventuelt samarbeide?
–Selvsagt. Vi to har to forskjellige roller og forskjellige mål, men til tross for det, kan det være sunt med samspill når det er naturlig.
– Framtidas kulturlokaler er allerede bygget!
– En oppvåkning i interessen for å omforme bygninger til ny bruk.
Norske kommuner i økonomisk skvis blir bedt om å tilby gamle bygg som kulturstøtte.
Et lydsystem for evigheten
Etter åtte år med planlegging og samarbeid står lydskulpturen 1110 klar på Klosterøya: en permanent, åpen arena for lydkunst, elektronisk musikk og komponerte verk.
Musikkdebatt under VillVillVest: Kampen om oppmerksomheten
Det var spissformulerte meninger under debatten "Musikk, klikk & journalistikk" på VillVillVest i Bergen, med blant andre journalist Egon Holstad og Daniel Ramberg fra NRK. Ballade var til stede.
Ballade video: – Jeg elsket deg nå og da
Om den menneskelige eksistens med Anna Soleil, Lariel, Ole Martin Huser-Olsen, Simon Moholt & Pilgrim, Torgny Amdam, Julie Bergan, Rule Of Two og Kai Kidd And The City Of Pain.
Terje Boye Hansen er død
Dirigent Terje Boye Hansen sovnet stille inn om morgenen onsdag 5. november etter lengre tids kreftsykdom.
Et sonisk postkort av Oslo
Trikken, måkeskrikene og pulsen fra Oslos gater danner grunnlaget for Sound of the City, som viser hvordan vi kan knytte en relasjon til en by med ørene.
