Niko Valkepää, 2004

Niko Valkeapää: Ikkje regelbunden

INTERVJU: ”Local music, not from here” har Ian Anderson sagt om det opne omgrepet world music. Ein slik karakteristikk kan dels gjelda Niko Valkeapää sitt uttrykk, men langt frå berre. Trass samisk tekst og tidvis lokale tematikkar finst òg det universelle på Valkeapääs nye plate, Birrat Birra. – Hovedregelen er at vi ikke har noen regler seier Valkeapää i forkant av konserten på Oslo World Music Festival.

Kalender

El Muro Tango & Inés Cuello

19/09/2020 Kl. 20.00

Oslo

Vinylens Verden

19/09/2020 Kl. 18.00

Rogaland

El Muro Tango & Omar Mollo

19/09/2020 Kl. 21.00

Oslo

Legg til arrangement
Se alle

Av Ida Habbestad

– Verdensmusikk er et stort begrep. Ufattelig mye finner plass i det, seier Valkeapää over telefonen frå Kautokeino.

– For meg er det fint at det rommer så mye – at mye får plass i sekken. Samtidig gjør det at få ting virkelig hører hjemme under begrepet. Og man kan spørre seg om det egentlig er nødvendig? I min musikk er det jo mange typer elementer – den kan kalles akustisk på den ene siden, elektronisk på den andre, og er vanskelig å sette direkte i noen bås.

Stort meir er ikkje å seia om omgrepet verdsmusikk; for Valkeapää er ikkje særleg oppteken av kategoriar og plassering. Snarare tvert i mot: i omtalen av si nye plate ”Birrat Birra”, meddeler han at det nettopp er eit poeng å unngå forventningar, og heller gjera det som inspirerer i augneblikket.

Ei slik haldning er kanskje mellom årsakane til at plata i stort er godt motteke. Enkelte har òg påpeikt hans sterkt deltakande medspelar, Georg Buljo, som viktig for dette. På plata, der Valkeapää er vokalist og tekstskrivar, har Buljo komponert all musikk og er dessutan produsent og musikar.

Korleis kom samarbeidet mellom dei to i stand?

– Det er lenge siden jeg ble kjent med Georg. Vi møttes gjennom hans bror som bodde i Kautokeino. Den gangen spilte vi litt sammen og begynte å sende hverandre material vi hadde laget. Men vi har vært mye opptatt på hver vår kant, og det er ikke ofte vi møtes. Først i 2002 bestemte vi oss for å sette i gang et prosjekt fra scratch, fortel Valkeapää.

Som ikkje har nokon vidare grunngjevnad for kvifor dei to arbeider saman:

– Det var mer et spørsmål om hvorfor ikke? Det bruker helt enkelt å skje ting når vi slår hodene våre sammen, ler Valkeapää.

Livet og alt det innebærer

Prinsippet deira er enkelt; der finst ingen reglar. Med andre ord – der er ingen estetiske målsetjingar som styrer utviklinga, hevdar artisten.

– Når vi startet hadde vi ikke noe mål om at musikken vår skulle bli slik eller sånn. Vi ville bare starte i en ende og se hva det ble til. Derfor har vi heller ikke noen bestemt fremgangsmåte. Buljo skriver det meste av musikken, men vi bruker gjerne å sitte sammen og lage musikk. Det varierer om det er en musikalsk idé eller om det er en tekst som kommer først, seier Valkeapää.

Slik er altså tekst og musikk i hovudsak utforma tett på kvarandre. Samtlege framført på samisk, men med engelske omsetjingar i tekstheftet. Og tekstane gjev inntrykk av den same grenselause, men samsundes lokalt tilknytte tilnærming: I eine augeblikket finst generelle songar om kjærleik, i det neste heilt konkrete skildringar av ein bestemt stad.

– Mennesket er et interessant vesen, svarer Valkeapää når me spør kva tematikkar som engasjerer han.

– Bare det å observere hvordan mennesker oppfører seg, alle de morsomme tingene det kan gjøre, inspirerer meg. Tematikken er hovedsakelig hva jeg har i hodet til enhver tid. Det kan være reiser, nye plasser, hendelser… Til en av låtene på den siste plata tok vi på impuls frem et kart over Nordkalotten. Vi tegnet en spiral over kartet som endte opp på min hjemplass, Hetta. Den teksten består nesten bare av stedsnavn, som Kvalsund, Magerøy, Tana og så videre.

Og alle desse stadene du har du eit tilhøve til?

– Nei ikke egentlig, men de ligger i Sapmi og er knyttet til hverandre uansett, seier Valkeapää. – Poenget er at tekstene mine handler om hva det enn er som faller meg inn når jeg får ro til å tenke gjennom hva jeg har opplevd og hva jeg grubler på – som livet og alt hva det innebærer, seier han.

Ubunden og fordomsfri

Biografien din seier at du tilhøyrer ein ”ny bølgje” innan samisk musikk – og du fortel at du jobbar med å vidareutvikla den samiske musikken på ein fordomsfri og eksperimentell måte. Kvar ligg denne vidareutviklinga for deg – og kva vil det seia å vera fordomsfri ovanfor samisk musikk?

– For meg henger dette nøye sammen; videreutvikling handler nettopp om å være fordomsfri, svarer Valkeapää. – Jeg vil som sagt ikke binde meg til noen stilart. Det skal ikke være noe ”ikke” – nei er et fy-ord.

– For eksempel har jeg på denne plata med elementer av joik for første gang. Tidligere har jeg valgt bort dette – av flere grunner. Jeg har ønsket å skape noe som kan være samisk uten joiken, selv om den på en måte alltid har vært der uansett. Dessuten har jeg ikke vært så trygg på joiken, om jeg har joiket ”ordentlig”, om hva som er rett og galt.

Du meiner der finst ein slags konsensus som du ikkje heilt kjenner deg heime i?

– Ja, eller i alle fall er det hva jeg har tenkt: at jeg ikke joiker helt riktig. Men hva er den riktige måten og hvem definerer den om ikke du selv? Det har sikkert vært en modningsprosess, å forstå dette og finne frem til min egen måte å joike på, seier Valkeapää.

Som trass den nemnte usikkerhet har sunge og joika om lag før han kunne snakka. Som har lytta til både tradisjonsmusikken og den vestlege, og spelt ulike instrument som piano, trompet, gitar og trommer. Og som trivst i kombinasjonen mellom den musikalske verksemda og læraryrket – med matematikk og fysikk som fag – godt hjupen av mange førebilete i nærmiljøet, som familien, gudforeldra Nils-Aslak Valkeapää og forfattaren Rauni Magga Lukkari og andre.

Fanst der eit avgjerande augneblikk i ditt liv då du forsto det var dette du ville halda på med?

— Jeg husker min første offentlig opptreden, da jeg var 7-8 år gammel, og at jeg begynte å skrive egne ting i gymnastiden. Men egentlig finnes ikke et slikt øyeblikk. Musikk har vært en viktig del av livet mitt bestandig, seier Valkeapää.

Ian A. Anderson er redaktør for Folk Roots Magazine, og sitatet i ingressen vert diskutert av Tellef Kvifte i artikkelen [link id=64587 title=»Å være innenfor ved å være utenfor «]her på Ballade.
Niko Valkeapäa opptrer saman med Skaidi på Nasjonal jazzscene Victoria laurdag 8. november under Oslo World Music Festival.
Fullstendig festivalprogram finn du på denne sida. Meir om Valkeapää finn du her.

Stillinger

Forretningsutvikler

Sørf – Sørnorsk kompetansesenter for musikk

Førsteamanuensis i fløyte

Norges musikkhøgskole

Førsteamanuensis i klarinett

Norges musikkhøgskole

Kantor

Ulstein kyrkjelege fellesråd

Direktør kultur og folkehelse

Trøndelag fylkeskommune

Seksjonssjef Den kulturelle skolesekken

Innlandet fylkeskommune Kultur

Hold deg oppdatert

Meld deg på vårt nyhetsbrev