Eli Storbekken og Sigurd Hole ga ut allalder-albumet Spellstenen 20. mars (Foto: Andreas Ulvo)

Hvis Piazolla møtte Prøysen

«Spellstenen» av Storbekken og Hole er en upolert og sjelden plate, fylt av spenning, dramatikk og lek for hele familien.

Kalender

El Muro Tango & Inés Cuello

19/09/2020 Kl. 20.00

Oslo

Vinylens Verden

19/09/2020 Kl. 18.00

Rogaland

El Muro Tango & Omar Mollo

19/09/2020 Kl. 21.00

Oslo

Legg til arrangement
Se alle

Spellstenen
Heilo – Grappa musikkforlag
Utgivelsesdato: 20. mars 2020 
Medvirkende: Eli Storbekken – sang, Sigurd Hole – kontrabass, Frode Haltli – trekkspill,  Terje Isungset – perkusjon & munnharpe

Når jeg skriver dette er det midt i den historiske perioden med lock-down i Norge. Det er stengte skoler, og det er midt i det som skulle ha vært min egen turne med Den kulturelle skolesekken.

Nå må jeg i stedet underholde mine egne barn som er hjemme fra sine skoler, men de er jo så kravstore. Jeg har ikke lyst, og tenker at jeg skal bruke denne første korona-påske-karantene-fengselsferien til å høre på musikk og rydde innboksen.

Plasteslipp i karantenetid
Innboksen sa: «Nyhetsbrev Musikkoperatørene Uke 12». Altså, Musikkoperatørene (MO) er, for de som ikke er helt fortrolig med det, Norges distributør for uavhengige små plateselskaper, og har vært alternativet til det veldig kommersielle siden forrige århundre. Av takknemlighet og respekt har jeg ikke spam-merket MO.

I dag har jeg litt mindre hastverk, og lar oppmerksomheten fanges av dette: «Spellstenen, jazz og folkemusikk, myntet på både store og små, med lyder som kommer ut av steinen i Søljåsen der faren til Eli satt med seljefløyte om sommerkveldene.», som det står i beskrivelsen.

Bilde av musikken
Fronten er en barnslig tegning med klare farger. Jeg tenker alltid på at artisten før utgivelse må ta valget mellom «bilde av seg selv» eller «bilde av musikken» å ha fremst. Ansiktet til artisten på coveret er gjerne mindre farlig, dette er hva du får, liksom. Valg av visuell kunst til sin musikk er mer vågalt, det øker forventninger, på godt og vondt, kan feile. Spennende, dog.

“Vi kjører på med utgivelse. Folk kan trenge ny musikk i disse tider,» svarer Grappa til min kommentar til at alt blir utsatt i disse dager, og at plateslipp i slutten av mars 2020 kan bli overdøvd av virusprat.

Technomunnharpe og rulla di did lai do
Det første jeg hører får meg til å trekke på smilebåndet. En elektrisk beatbox-groove. Ja, du og jeg vet selvfølgelig at det er moderne kontemporær munnharpe vi hører, men det gjør ikke sønnen min på 10 år. Han tror det er en DJ. Jeg måtte spore av her og vise ham: Dette er Ildar Gimadiev (ung russisk munnharpist), som har gjort en hel karriere på sin vargan (les: «munnharpe» på russisk) med effekten som Isunget skaper her:

«Båntrallen», «Spellstenen» og de neste sporene utvikler seg fort til en heftig, rytmisk kontemporær jamsession med kontrabass, slåttestev, punk-trekkspill, strupejoik og diverse utypiske harmonivarianter. Utrolig lekent, og kjempegøy.

Grovt
Dette er ikke en stemningsplate å ha i bakgrunnen, men heller som filmmusikk, der sangene blir fremført live, i filmen. Hverken arrangementene eller den digitale masteren er fullstendig pusset, men minner meg vagt om arkivopptak av folkemusikere fra 50-tallet. Arrangementene er vel å merke ikke noe man finner i noen tradisjoner, i alle fall ikke alle elementene samtidig. Det er vågalt å spille musikk som ingen helt sverger lojalitet til.

Platecoveret til Spellstenen (Foto: Heilo - Grappa Musikkforlag)

Også tidligere har jeg opplevd at digital mastring av akustisk musikk på et tidspunkt møter et veiskille mellom det å bevare det ekte, tydelige opptaket, eller smøre det til med kompressor-effekter for lettere høring. Spellstenen har liksom gått for det første.

Samtidig ser jeg denne tittelen i omslaget: «Je fødte om våren», og tenker at dette vil jeg høre mer om. Men Eli Storbekken synger faktisk «Je fødtes om våren», som jo er en helt annen historie.

Forklaringen jeg får fra Grappa når jeg bemerker det, er at det faktisk har glippet i korrekturlesingen på artwork, som de sier. Jeg blir ikke oppgitt, for jeg kjenner meg igjen, og tror at mange artister gjør det i 2020. Alt er jo digitalt, ingen kjøper CDer, youtube-tittelen med 900 views kan man endre senere, og uansett lever man av live-honoraret og ikke av platesalget, så hvor mange trippelsjekk skal man egentlig legge inn i artwork-grammatikk?

Det er for meg altså ikke et stort problem med en trykkleif i artworken, men jeg finner det beskrivende for helheten, det at arrangementene og masteren ikke er fullstendig finpusset, men heller litt røffe i kantene.

Folkelig sopran med dramatisk milonga
Spor for spor, jeg blir stadig overrasket av variasjonen i arrangementene. Her er gjerne et underlag av milonga, en rolig, argentinsk, følsom flørt, så kommer et Tom Waits-komp. Men i stedet for Tom Waits’ stemme kommer det et kvad som uten tvil er norsk folkemusikk, fra en norsk vise.

Frode Haltli på trekkspill, Terje Isungset på perk og munnharpe – begge preger musikken sterkt. De er uredde, skøyeraktige og sigøyernaktige. (På Balkan, der jeg kommer fra, er sigøynermusikk kjent som følsom, organisk og levende, til tross for at, og kanskje nettopp fordi, sigøynere sjelden leser noter. En form for integrert joik kanskje?)

Musikken er så i øyeblikket at jeg vanskelig kan tenke meg at dette gikk an å komponere og skrive ned for at en hvemsomhelst skal kunne spille, det må nok forbli med Haltli og Isunget. Jeg ville bare si det. Men jeg forstår at «Storbekken og Hole» klinger lettere enn «Storbekken, Hole, Haltli og Isunget».

Veldig kule etternavn, forresten.

Eli Storbekken forteller og synger om dyr, katter og får, som til tider detter og slår seg med stor musikalsk oppfølging, lekent og dramatisk om hverandre.

Jeg leste først senere at Eli Storbekken også står bak et prosjekt som heter «Latino Folk Joik». Det slo meg nettopp som et uttrykk som jeg leter etter for å beskrive noe av musikken her; latino som i en rolig tango, og joik, som i det jeg tenker på som sigøyneraktig. Jeg har ikke hatt anledning til å høre «Latino Folk Joik», finner det ikke på nettet heller, men jeg skulle gjerne hatt lyst til å høre om det henger sammen med det jeg hører her.

Plukke Potet og lokke sau
I sporet «Sautrall» er det lett å høre elementer av dyriske instrumenter, bjeller i fjellet, kvad og, ikke minst, sauelokk, som i seg selv er en snedig vokalsjanger med egne utøvere i lur- og lokkestevner. Og jeg lurer på om sauen i lokken het Diskha i «dikke dikke Diskha, kom no dishkan», og om det er en sau, for trekkspillet er uten tvil en russisk ku som beveger seg fra rolig beite til heftig kolo-dans på en balkanfest. Jeg finner det underholdende.

For ikke å snakke om instrumentalsporet «Plukke potet». Det er altså ikke bare blåbær, der mange små like blir plukket plukket plukket, men det er bare potet, seigt, kommer i store klumper i varierende størrelser, overraskende, dramatisk og urent. Et morsomt navn, ja, men for meg først og fremst en innrømmelse av at det faktisk går an å tolke en sekk poteter musikalsk.

Jeg liker så godt at alle de elementene opptrer sammen. Det gir meg en følelse av glede når musikere er så drevne at de ikke skyr unna å være barnslige, barnlige, eller dyriske, eller bare helt i øyeblikket.

Piazzolla møter Prøysen
Hvis jeg måtte oppsummere Spellstenen i tre ord, ville jeg sagt «Piazzolla møter Prøysen». Det er mye som for meg oppleves veldig fjernt, eksotisk og dramatisk i sangene, men det blir møtt med noe veldig nært og folkelig. Plata definerer på en måte sin egen sjanger, og slipper derfor å være bedre eller dårligere enn andre band som gjør det samme.

I mine ører er Spellstenen et stykke minneverdig norsk musikkhistorie. Jeg håper inderlig at andre musikere tar seg bryet med å hente ideer og inspirasjon fra «Storbekken, Hole, Haltli og Isungset -gjengen».

Stillinger

Forretningsutvikler

Sørf – Sørnorsk kompetansesenter for musikk

Førsteamanuensis i fløyte

Norges musikkhøgskole

Førsteamanuensis i klarinett

Norges musikkhøgskole

Kantor

Ulstein kyrkjelege fellesråd

Direktør kultur og folkehelse

Trøndelag fylkeskommune

Seksjonssjef Den kulturelle skolesekken

Innlandet fylkeskommune Kultur

Hold deg oppdatert

Meld deg på vårt nyhetsbrev