Landslaget for Spelemenn - åpningsbilde

Folkemusikkmiljøet: – Vi finner oss ikke i å bli tilsidesatt

- Vi var spente på hvordan TV2s første Spellemann-utdeling ville se ut, og skuffelsen ble dessverre svært stor. Folkemusikken, som har gitt prisen navn og statuettene symbolet, fikk sin pris delt ut i pausen for nyhets- og reklamepause. Vi finner oss ikke i å bli tilsidesatt slik, sier Magnar Sundt i Landslaget for Spelemenn. Samtidig viser tallenes tale at den nye, markedstilpassede og ungdomsrettede utgaven av Spellemannprisen stadig mister seeroppslutning.

BransjenFolkemusikkPopulærmusikk

Av Arvid Skancke-Knutsen

I år som i fjor ble en rekke sentrale genre tilsidesatt under TV-overføringen av Spellemannprisen. Det har på ny vakt reaksjoner. Landslaget for Spelemenn, som er en landsomfattende organisasjon for lag og enkeltpersoner som arbeider for den levende tradisjonen med spel, sang og bygdedans, rykker nå ut med en offisiell pressemelding, der de tar sterk avstand til behandlingen folkemusikk-genren ble gjenstand for.

— TV 2 har nå hatt sin første spelemannprisutdeling. Vi var spente på hvordan programmet ville se ut, og skuffelsen ble dessverre svært stor, sier daglig leder i Landslaget for Spelemenn, Magnar Sundt. – Sjangeren som har gitt prisen navn og statuettene symbolet, folkemusikken, fikk sin pris delt ut i pausen for nyhets- og reklamepause.

— Vi finner oss ikke i å bli tilsidesatt slik, fortsetter Sundt. – Vår eneste trøst er at de andre som også ble betraktet som ”smale sjangere” var musikk av tilsvarende svært høy kvalitet. Vi krever at spelemannen får sin rettmessige plass i senere prisutdelinger. Og vi forventer en skikkelig forklaring på prioriteringene i årets program – utover det at programmet skulle ha en klar ungdomsprofil. Alle de nominerte i folkemusikkategorien var også ungdommer, som både er viktige forbilder og et seermessig trekkplaster for denne sjangerens unge.

Samtidig melder NRK.no at Spellemannprisen stadig mister seere. I går skrev rikskanalens nettugave følgende under overskriften ”Krise for Spellmann”: «Før pleide Spellemannshowet å trekke rundt rundt 800.000 seere. I fjor kom den første knekken med 666.000 seere på NRK1. Spellemannkomiteen brøt samarbeidet med NRK og gikk til TV2. Det førte til en ytterligere nedgang i seere til 519.000. For et program i beste sendetid på en lørdag er dette en katastrofe. »

Spellemannprisen har med andre ord mistet 300 000 seere på to år. Ironisk nok skjer dette helt parallelt med at utdelingen begynte å gjemme bort antatt ”smale” genre som folkemusikk, jazz, samtidsmusikk og klassisk musikk, i et forsøk på å tekkes et mer ungdommelig markedssegment.

Sæmund Fiskvik ga i gårsdagens VG uttrykk for at han var fornøyd med seertallene lørdag, særlig fordi man gjorde det bra i aldersgruppen 20 til 29 år, som han omtalte som en ”prioritert” gruppe.

Formannen i årets spellemannkomité, Andreas Gilhuus, gir overfor NRK. no uttrykk for den samme tankegangen: – Vi treffer godt hos de unge, som vanligvis ikke sitter hjemme på en lørdagskveld for å se TV. Gjennomsnittsalderen har gått ned fra 47 til 38 år.

Samtidig som Spellemannprisen mister terreng, påpeker NRK.no at Alarm kan vise til oppsiktsvekkende gode tall for sin TV-debut tidligere denne måneden. Nærmere 200 000 nordmenn satte seg ned på sen kveldstid for å se det fem dager gamle opptaket.

”Spellemannprisen betaler flere millioner for produksjonen av sitt show, Alarm er basert på dugnad, og kostet i år 290.000 kroner. Spellemannprisen har avtale med TV2 om massiv tv-annonsering i forkant av programmet”, skriver NRK.no, og gir ordet til Alarm-sjef Svein Bjørge:

— Vi er nesten halvparten så stor som Spellemann, med ganske så forskjellig utgangspunkt. Det er ganske oppsiktsvekkende, sier Bjørge til NRKs Arne Kristian Gansmo.

For å kommentere og diskutere artikkelen må du være logget inn på Facebook. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du alltid sende oss en e-post.

Flere saker
Salt i Oslo kan bli nødt til å stenge dørene

Salt i Oslo kan bli nødt til å stenge dørene

Myndighetene varsler full stopp av aktivitet innen 1. juli.

Derfor bør vi lære norsk folkemusikk og folkedans på voksenopplæringen

Derfor bør vi lære norsk folkemusikk og folkedans på voksenopplæringen

Det burde være flere arenaer for formidling av norsk folkemusikk og -dans i voksenopplæringen. Det er en super inngang til å lære språk, historie, kroppsspråk og sosiale koder – samtidig som det bygger fellesskap, skriver Ely Navarro i Stiftinga Hilmar Alexandersen.

Ballade video: Pyramider på Månen

Ballade video: Pyramider på Månen

Vi har det greit med Beharie, BLKSTD, Mayflower Madame, Din Våte Drøm, Vidar Furholt, Paulin Voss, Roar Dons og Naeon Teardrops. 

Hvordan løfte kunstnerisk forskning fra marginalisering til vitenskapsdiskurs?

Hvordan løfte kunstnerisk forskning fra marginalisering til vitenskapsdiskurs?

Er kunstnerisk forskning moden og klar for å tre inn i en vitenskapelig diskurs? Hvis ikke, er jeg redd den er på vei inn i en (muligens noe selvforskyldt) marginaliseringsprosess, skriver Henrik Holm.

Storsatsing på kultur i hele Norge: – Har du en god idé, vil vi høre fra deg, sier daglig leder i Kulturrom

Storsatsing på kultur i hele Norge: – Har du en god idé, vil vi høre fra deg, sier daglig leder i Kulturrom

Regjeringen styrker Kulturrom med hele 21 millioner kroner – det største tilskuddet siden oppstarten.

Tid og kunstnerliv: Korpsbevegelser

Tid og kunstnerliv: Korpsbevegelser

Akkurat som i 1989 er det like før det vil kry av uniformer, marsjhefter og bandolærer. Korpsbevegelser er å gjenta seg selv, år etter år. Gjentakelsene er tradisjon. Tradisjon er kultur. Kultur er musikk. Og musikk er korpsbevegelse.

Se alle saker
Konserttips Oslo

Serier
Video
Radio