Folkehelsa knytter nevene

De lager sanger om fordeling av husarbeid og verdens tilstand. Mange vil nok tenke på 70-tallets musikalske røde fane når Folkehelsa slipper plate i mai 2019.

Firerbanden portretteres aller først i vår serie Debutantene. Her møter du artister og utøvere som skal ut på scenen for første gang, gi ut plate eller på en annen måte debutere, og gjør det med sin egen vri.

På 8. mars ga de ut «Du veit du er kvinne», som både tar for seg trakassering på byen og kvinners husvask. 1. mai manet de til kamp for arbeideres rettigheter i Asia – med en singel om at vi kjøper for mye klær i Vesten. Vi møter vokalist («og litt synth») Anna Holm Abrahamsen, bassist Hanna Sannes Aanonsen og felespiller Sunniva Molvær Ihlhaug på kafé i Oslo. Ihlhaug bruker en masse effekter for å fylle mye av lydbildet med fiolinen sin. Mer enn det du kanskje umiddelbart kjenner igjen som fiolin på debutplata Evig OK.

Kollektivt fra kollektiv: Bassist, vokalist (foran), felespiller og trommis. Foto: Kamilla Kvamme (Foto: )

– Vi fant sammen etter å ha bodd – og øvd på rommet – i et kollektiv. Og vi var fort enige om at vi ikke vil ha gitar i bandet, beskriver vokalist Anna.
– At vi liker folkemusikk. Og at det er viktig for oss å stå for noe.

– Singelen «Harde fakta» er ment å skape økt bevissthet rundt en bruk-og-kast-kultur helt ut av kontroll. Vi syns ikke det gjør noe om du får litt dårlig samvittighet av å høre den, sier hun.

Men redder man egentlig verden med musikk?
– Selv om vi ikke redder verden, kan det sammenlignes med fredagsstreikene for klima. Klimautslippene kuttes ikke av de som demonstrerer i seg selv, men de igjen kan påvirke beslutningstakere. Slik kan musikk også føre fram, mener Sannes Aanonsen.

– Da noen kom til meg etter at vi hadde spilt og sa at de fikk gåsehud, da tenkte jeg at det funker. Vi kan faktisk gjøre en forskjell, sier fiolinspiller Molvær Ihlhaug.

– Musikk kan skape et annet, sterkere engasjement enn bare informasjonskampanjer, fordi den aktiverer følelsene. Vi håper vi kan være med på det ved å ha musikk som formidler ting vi tror på, oppsummerer Sannes Aanonsen.

Arven etter Nilsen
Plateselskapet No13 er tydelige på at de stiller seg i en radikal tradisjon med linjer tilbake til Rudolf Nilsen – og til musikere som ga ut musikk på plateselskapet Mai. Gjennomslagskraften til artister fra det AKP-ml-koblede selskapet rekker lenger enn bare Vømmøl Spellemannslag: både Halvdan Sivertsen, Kjøtt, Steinar Ofsdal og Sverre Kjelsberg var blant navnene de ga ut*. Folkehelsa nevner Folque og Amtmandens døtre som «hyggelige referanser», sjøl om de har et helt annet, nyere indieuttrykk enn de folkorienterte søttitallsgruppene.

– Dere tar tydelig standpunkt for venstresida, da. Har dere ikke bruk for høyresida for eksempel i å redde naturen og miljøet?
– Det kan du si, og vi har tenkt masse på om det er rett å gå ut og mene så tydelig. Men for min del er det åpenbart at vi trenger et nytt økonomisk system for å redde klimaet. Da er det like greit å være ærlige om hvor vi står, mener fiolinisten.
– Jeg vet ikke helt, både MDG og KrF har jo bra miljøpolitikk, så det er ikke så svart-hvitt, innvender vokalist Aanonsen.
– Men venstresida har alltid stått fremst i saker som rettferdig fordeling og kvinnekamp, mener Molvær Ihlhaug.

– Det er det nok mange på høyresida som vil være uenige med deg i. Uten at jeg er sikker på om vi kunne rukket å bli ferdige med dét i løpet av dette intervjuet, innvender Ballade.
Uansett:
– Det er en ære å bli nevnt i samme sammenheng som Amtmandens Døtre, mener de tre.

I «Du veit du er kvinne», går teksten fra å handle om uønska seksuell oppmerksomhet, en pågående mann, om ei tunge som presser seg på, til refrenget som lyder «Det er da du veit at du er kvinne / Det er da du veit du må blø / Og du veit at ingen vinner / For i morra er en ny dag for å dø». – Lett å tolke bokstavelig – i så fall skifter teksten veldig raskt mellom seksualisert vold til vasking av skap, som vers to tar for seg. Eller er det billedlig ment?
– Nei, vi tenkte først på at du dør nok en gang litt innvendig. Og at i morra må du igjen «blø for kampen», beskriver .
– Ja, eller om mensen. Du kan tolke det på flere måter. Interessant at du tok det bokstavelig!

Nå har de brukt både 1. mai og 8. mars for singelslipp – finnes det flere merkedager de har låter til?
– Vi vurderte 9. april, om låta «Aldri mer». Den handler om høyreekstremisme, forteller de. Men så ble det fokus på albumslipp, heller.
– Finnes det en mannsdag? undrer bandet.
– Ja. Handler ikke den om menns helse og/eller rettigheter?
– Vi har noen sanger som ikke er med på plata, som handler om menns rettigheter.

– Vi er opptatt av likestilling, for begge kjønn. Vi sier ikke bare «kvinnen først». Men dét er jo også en helt egen debatt … Tre artister forsvinner så inn i diskusjonen om det bør gå kortere tid til neste plate, enn de seks år de har brukt på den som kommer. Sammen med trommeslager Alexander Engedal Gewelt (som ikke var med på intervju) slipper de i mellomtida altså Evig OK 31. mai 2019.

*En ikke helt nøytral, hvem klarer egentlig være nøytral når det er snakk om AKM-ml?,  men interessant sammenfatning av AKP-mls kontroll over musikk for venstresida kan du lese i et utdrag fra Tre grep og sannheten hos Rockipedia.