Det folkeligste av alle instrumenter feirer 200 år

I år er det 200 år siden det første trekkspillet skal ha sett dagens lys, konstruert av orgel- og pianostemmeren Christian Friedrich Ludwig Buschmann (1805–1864) i Berlin.

Musikkjournalist Christoph Wagner argumenterer i boka Das Akkordeon, oder die Erfindung der populären Musik (som – foreløpig – kun finnes på originalspråket tysk) for at trekkspillet markerer det øyeblikket i verdenshistorien da populærmusikken ble født – eller «oppfunnet», slik boktittelen sier. Fra å være spesialisert håndverkskunnskap blir musikk noe «alle» kan drive med.

Tidligere i år lanserte den nasjonale folkemusikkscenen Riksscenen det globale, akustiske trekkspill-klubbkonseptet Endelig Belg i sine kjellerlokaler på Schous plass i Oslo. Ballade skrev om både trekkspillets historie og klubbkonseptet i vår, der musikkjournalist og fast DJ på Endelig Belg-kveldene, Martin Bjørnersen, hevder at det både er rett og helt feil at trekkspillet er et folkemusikkinstrument.
– I bunnen er det et vestlig, urbant instrument, og selv i de musikktradisjonene som har omfavnet det, har det ofte komme inn først i nyere tid, forteller han. Men trekkspillet har altså dette grunnleggende demokratiske trekket, det er et instrument for alle, slik klubbkulturen også har vært åpen for alle.

Og det er klubb, musikk og det folkelige som er i sentrum når Endelig Belg blåses i gang for fjerde gang, forteller daglig leder for Riksscenen, Ane Carmen Roggen:
– Vi kaller klubben en hyllest til det folkeligste av alle instrumenter. I alle verdens hjørner danser folk seg inn i natten til trekkspillets sprø toner og lengtende dragsug, og denne stemningen ville vi fange i et klubbkonsept i Oslo. Jeg kan ikke tenke meg et annet instrument som fargelegger musikken og skaper stemning på en mer umiddelbar måte enn trekkspillet, sier Roggen til Ballade.

Når Endelig Belg arrangeres torsdag denne uka, i samarbeid med Oslo World som fargelegger hele byens konsertarenaer denne uka, er Norske Trekkspilleres Landsforbund med på å markere trekkspilljubileet.
– Trekkspillforbundet er veldig glad for at Riksscenen har konseptet Endelig Belg, sier leder av organisasjonen, Odd Arne Halaas. – Konseptet setter fokuset på trekkspillet og den bredden som instrumentet og musikken representerer. Å markere 200 år med det mest folkelige instrumentet av alle passer godt på Norges folkeligste scene, sier han.

Gabriels Novgorod (Foto: Privat)

Klubb- og konsertserien Endelig Belg har tidligere i år hatt både columbiansk cumbia, sigøynermusikk fra Balkan, gamaldans og brasiliansk forró på programmet. På scenen i torsdagens Endelig Belg står den virtuose, eksperimentelle akkordeonisten Tuulikki Bartosik fra Estland og Sverige, forteller Riksscenens hjemmesider oss, i tillegg til Gabriels Novgorod med melankolsk, vill og vital musikk fra Østersjøen. Og Gabriel her er ingen ringere enn den allsidige musikeren Gabriel Fliflet, som har med seg tre andre kjente navn og stemmer fra Bergens  musikkliv: David Chelsom Vogt – fele, sang, Kristoffer Chelsom Vogt – kontrabass, sang og Jørgen Sandvik – gitar, sang. Etter det forsyner  DJene Kent Horne og Martin Bjørnersen seg eklektisk av trekkspillmusikk fra hele kloden og byr opp til dans.

Dessuten: Visste du at også trekkspillet har sin egen, internasjonale dag? Det er 6. mai, det – skriv det allerede nå i kalenderen, og hygg deg med Ballades trekkspill-kavalkade fra World Accordion Day 2022 imens.