Definér kompetanse!

I 2004 ble arbeidet med å etablere regionale kompetansenettverk for rytmisk musikk satt i gang, med mål om å støtte utvikling og tilvekst av den rytmiske musikken. En rekke interesseorganisasjoner stod bak initiativet. Gjennom SAMSTEMT! utarbeidet de en tretrinnsmodell for utviklingen av nettverkene.

I modellen ønsket SAMSTEMT! å starte med et løft for pop/rock og folkemusikk som hadde få senter, for deretter å utvikle samarbeidet på tvers av sjangre. Til slutt ønsket de å etablere en fastere struktur på samarbeidet ved å ha et overordnet senter i hver landsdel.

Daværende kulturminister Trond Giske gikk rett til modellens tredje trinn, og resultatet ble de seks kompetansenettverkene: Vestlandets regionale kompetansenettverk (VRAK), Sørnorsk kompetansenettverk (SKN), Rytmisk kompetansenettverk i nord (RYK), Midtnorsk kompetansenettverk (MINK), Musikknettverk Østlandet (MØST) og Østafjellske kompetansesenter (ØKS).

Uklar kompetanse gir uklar retning
De seks nettverkene binder sammen de enkelte kompetansesentre i regionene, og siden høsten 2009 har kompetansenettverkene fått penger over statsbudsjettet.

I utgangspunktet var tanken at de skulle opprettes med BRAK, som er det første kompetansesenteret for rytmisk musikk som modell, men nettverkene har valgt ulike måter å løse sine oppgaver på.

Det svenske analyseselskapet Andante – tools for thinking har evaluert ordningen og peker på at ulike arbeidsmåter skaper risiko for at man finner opp hjulet på nytt i hver region. Kulturrådets administrasjon av ordningen er tungrodd, og manglende erfaringsutveksling mellom de ulike aktørene senker nettverkenes effektivitet og fører til dobbeltarbeid, hevder Andante i sin evaluering.

Les Andantes evalueringsrapport

De peker videre på en rekke utfordringer for nettverkene.

— Det viktigste problemet for de regionale kompetansenettverkene er spørsmålet om hva kompetanse er, og hvilken form for kompetanse støtteformen skal bidra til å skape, sier Kim Forss i Andante.

Forss, som ledet evalueringen, peker også på at sjangerinndelingen og den ensrettede sjangertankegangen er et stort problem for sentrenes samarbeid.

— Man må komme bort fra å tenke i baner av jazz, folkemusikk, pop og rock og så videre. Ikke alle tenker i de banene, men mange gjør det og legger mye energi i å overvåke territorielle grenser.

— Hvilke konsekvenser mener Andante det hadde at Giske hoppet over trinn en og to i tretrinnsmodellen?

— Det er litt vanskelig å vite. En konsekvens er jo at vi har den strukturen vi har, med de begrensninger og svakheter som finnes i det. Hva ville ellers ha hendt? Det viktigste er kanskje hvordan ordningen hadde sett ut om tildelningen av midler var annerledes. Samtidig var steg en og to i modellen veldig byråkratiske, og de ville ført til et stort mangfold av organisasjoner. Flere enn hva som hadde vært rimelig, svarer Forss.

— Hver og en må definere kompetanse
I dag står Norsk kulturråd for tildelningen til kompetansenettverkene. De har levert en oppfølging av evalueringsrapporten til kulturdepartementet, men ønsker ikke å kommentere verken dette eller Andantes evaluering.

— Vi har gitt et råd til kulturdepartementet som er deres «eiendom», og det er derfor vanskelig for meg å kommentere den, sier nestleder i rådet, Arnfinn Bjerkestrand.

I oppfølgingen redegjør Kulturrådet for sin vurdering av evalueringen, men dokumentet er unntatt offentligheten. Bjerkestrand kan derfor kun uttale seg som rådsmedlem på generelt grunnlag.

— Posten som nå har blitt evaluert er en post 74 (og omfatter årlige tilskudd til drift av enkelttiltak og virksomheter, journ. anm.), og det er departementet som bestemmer fremtiden til denne. Et samlet musikkfelt ønsker en fortsettelse av ordningen og har gitt en rekke innspill til den. Til tross for at veldig mange driver kursvirksomhet mener jeg personlig at særlig det frie feltet og frilansmusikere, uansett sjanger, har behov for kompetanse, sier han.

Bjerkestrand sier at det er opp til de enkelte nettverkene å definere kompetansebehov, både innenfor regionen og sjangeren.

— Det er etter min mening ikke statens ansvar. Dette må de definere selv, men det er kanskje viktig at sentrene i større grad kan samordne de ulike kompetansehevende tiltakene. Sentrene kan kanskje også i større grad henvende seg til det profesjonelle frilansfeltet. Nå lanserte jo regjeringen akkurat en handlingsplan for kultur og næring, og det kunne vært spennende å sett kompetansesentrene mer i lys av den.

— Hva mener du er det største problemet med ordningen i dag?

— Det er, slik jeg ser det, at deler av ordningen knyttes opp mot interessepolitikk og de ulike utfordringene som sjangerne har. Kompetanse og kunnskap er ikke en sjanger, sier Bjerkestrand.

Fra evalueringen
Andante ser dette som viktige utfordringer for nettverkene:
* Spørsmålet om hva som utgjør kompetanse, og hvilken form av kompetanse en støtteform skal bidra til å skape, er ikke godt nok presisert. Dette begrenser de ulike nettverkenes aktiviteter, og aktivitetene begrenses gjerne til kurs.
* Manglende erfaringsutveksling mellom de ulike aktørene senker nettverkenes effektivitet og fører til dobbeltarbeid.
* Administrasjonen er tungrodd. Søke- og bevilgningsprosessens tidsrammer begrenser muligheten til å planlegge og gjennomføre aktiviteter.
* Kravet om regional/ kommunal medfinansiering vanskeliggjør organisasjonenes forhandling med andre sponsorer. Det fører til ineffektiv planlegging og lav ressursutnyttelse.
* Middelfordelingen har ikke vært likt fordelt på de seks nettverkene.

Andante anbefaler at:
* Diskusjonen om støtten bør gå tilbake til kjernen, og bør være mer om innholdet og formen for kompetanseutvikling og mindre om gjennom hvilke organisasjoner det skal formidles.
* Støtten bør avvikles slik den er i sin nåværende form, med de regler og retningslinjer som gjelder for utbetaling av midler, og gå over til en ny form for støtte til kompetanseutvikling.
* Det blir utformet en ordning som bygger på klare og tydelige mål med tidsfrister og en bred forståelse av begrepet kompetanseutvikling.
* Det bør oppmuntres til et mangfold av måter å videreutvikle ferdigheter blant bransjens aktører.
* Det bør være et fokus på støtte til aktører som er – eller er i ferd med å bli – profesjonelt engasjerte i musikkbransjen.