Ora the Molecule er artistnavnet Nora Schjelderup inntar scener med, i en helkroppsdrakt og hjelm. Hjelmen er ofte dekket med discokule-speil. Når lyset senkes, bruker hun laserhansker for full effekt. Hello Spacegirl!
Det krever enormt av Nora å være artist, og da hjelper det å ta på hjelm.
– Gratulerer med Spellemann-nominasjon! Hvis du ser på 2025, da denne plata møtte verden, hvordan vil du oppsummere det året for musikken din?
– Som en phoenix rising! Slik har 2025 vært, fra intenting til veldig mye på veldig kort tid. Det har vært fint, fordi: Det har tatt meg så sykt lang tid å tørre å være artist på egenhånd. Etter ti år som musiker og låtskriver for andre.
Å VÆRE DISCO ELLER IKKE VÆRE: Dance Therapy er nominert blant andre norske dance/elektronika-plater, til Spellemannpris. Dette er albumomslaget. (Foto: Jonathan Kvien)
Ballade snakker med N-ora på vei mellom hyttestudioet ved Tyrifjorden og klubbgigs i Europa. I dag er plata Dance Therapy nominert til Spellemann.
Hun kaller det en karakterbrist hos seg selv, å ikke tørre å innta rollen. Innta scenen. Fortsatt kan hun synes det er tøft å synge, lettere da med de partiene der hun pratesyngerapper.
– Men desto mer fantastisk når det skjer. En indre transformasjon, kaller hun det.
– Som slår ut i det ytre?
– Ja! Nettopp. Og 2024 var det vanskeligste året noensinne for min del.
– Så mye vi gjør her på planeten er fryktdrevet
Foranledninga til sanger som «Becoming Ora»/«Becoming Nora», «Prince of the Rhythm» og «Løveskatt» er en skikkelig livskrise. Hun hadde mista to av sine nærmeste. Verdens tilstand, med ingredienser som kvinnehat og miljøkrise, påvirket henne ytterligere til å havne lenger ned i spiralen.
– Okay, jeg må ha en støttekontakt, tenkte jeg, og lagde meg en intergalaktisk superhelt i «Ora». For Nora. Så «Ora» kan dra meg inn i å ta scenen, og klare å gjøre det jeg tenkte var umulig. Jeg har nemlig sceneskrekk. Frykt for å snakke høyt foran mennesker. Så det føltes umulig å være artist!
Nora Scjhelderup skriver låter for seg sjøl. (Foto: Jonathan Kvien)
Schjelderup ber oss se for oss å se verden fra verdensrommet, med evighetens perspektiv.
– Så mye vi gjør her på planeten er fryktdrevet og da kan ting bli så stort og farlig. Bare det å sprenge ut av den tilstanden, se hele greia fra universets perspektiv; hvordan hadde jeg presentert meg for et romvesen som kom, helt uten dømmende blikk, bare jeg som møtte min bestevenn.
Som i en drøm. Slik ble «Ora, molekylet» skapt.
– Det har sikkert også litt med at jeg har flytta hele virksomheten min ut i skogen, isolert, slått opp litt med samfunnet.
I moved into a cabin / Into the woods / Cause I was devouring the world around me
I wanted to be everything at once / I wanted to be everywhere / And I loved everyone
I wanted to hug everyone / I wanted to be in everyone / I wanted to get inside of all hearts
And put balm on the pain / And sing softly that I know of the everyday / And the doubt and the struggle
Dette er kortversjonen av historien om hvordan hun helet seg sjøl. Ved hjelp av å få melodiene ut av hodet, ut på plate, ved å skape.
I tekstene på Dance Therapy er hun dessuten «evig ung på dansegulvet», jeg assosierer fritt til at Björk og Robyn insisterer på at klubbkultur og dans er en rettighet de vil kreve hele livet. Som hos discodivaene som Nora sjøl forguder, for å bare drive sjølsikkerty forbi dem som ser på, i opptak fra 1970-tallet. Særlig Raffaella Carrà og Amanda Lear har hun likt å se opptak av og trekke styrke fra. Blikkene er der, men jeg er meg sjøl og jeg beholder kontrollen, sant?
– Det er øyet som definerer veldig mye av hvordan vi ser på ting. Og her har jeg funnet på et molekyl, og et molekyl har jo ingen identitet, det bare svever rundt, og kan være en del av alle. Så hva hadde skjedd om et molekyl hadde dukket opp og skulle ta på seg en menneskelig identitet.
Var det sånn her det skulle bli?
Bak hennes transformasjon ligger også ti år i «industrien». I dag gjør Schjelderup så og si alt sjøl. Men hun var låtskriver for andre, «typisk topliner, det er så mange kvinner som er dét, særlig i USA». Og følte det alltid var noen andre som skulle bestemme over melodiene hun alltid har båret med seg.
– Siden jeg var jentunge. Egentlig burde jeg, som mange andre, bare lage musikk hele tiden og det har vært en naturlig del av meg … men så ble jeg påvirket av krav om produktivitet. Så da tenkte jeg at ghostwriter, på stort plateselskap, det var det jeg var. Og så blir man liksom mistforstått, ofte. Jeg følte på presset, eller rovdriften på musikkens ånd.
I motsetning til dette «samlebåndet» som hun ble vant til i 20-årene har hun, med Oras hjelp, da, funnet tilbake til gleden ved å skape musikk.
På veien har DJ-jobbing hjulpet, både med penger til livets opphold og til å bare holde det gående med musikk for et publikum. I nord-Amerika har mange av dem funnet veien til henne via et legendarisk plateselskap, som historisk har vært koblet til Depeche Mode, Diamanda Galas, Nick Cave & the Bad Seeds, og fortsatt gir ut Yann Tiersen, Laibach, med flere. Lisensavtalen med rennomerte Mute kaller hun bare «crazy», en døråpner som hun håper kan fortsette for neste album. Nora har nemlig alle sangene til en oppfølger klare.
– Og etter dette albumet er jeg overbevist om at det jeg holder på med, trengs. Det treffer noen andre. Det gir motivasjon til å fortsette. Jeg trengte et tegn på det.
Ora the Molecule spiller straks opppvarming for den australske duoen Shouse i London, på en intensiv turné innom Brussel, Berlin, med flere. I fjor turnerte hun USA sammen med Cut Copy. I hjemlandet selger hun ut scener, men ute på veien i Nord-Europa , som support for noen andre, er det smalhans.
– Jeg har vært på sånn run før, med konsert hver dag, og så kjører du mellom hvert sted. Det er litt utfordrende med nok søvn.
– Kjenner du publikum, når de kanskje kommer for at noen andre er attraksjonen?
– Nei, det varierer. Noen ganger er jeg heldig, og så er det folk som er der litt for meg, og andre ganger er det jo ingen. Så da må du jo overtale masse folk.
Og hvilke triks har hun for overtalelse da?
– Ta på en discohjelm?! Ja. Glitre veldig. Eclipse them!
Dance Therapy av Ora the Molecule er ett av fire album som er nominert til Spellemann 2025 i klassen dance/elektronika. De andre albumene er laget av King Skurk One/chingo – Bendik HK – Nom De Guerre.
Ny mentorordning for unge orkestermusikere fra nord
Musikkstudenter fra Nord-Norge kan nå søke opptak til mentorprogrammet Arktisk Mentor Arena. Programmet skal gi unge orkestermusikere erfaring, veiledning og et springbrett til profesjonell karriere.
Den største norske artisten i Spotifys historie
Sammenlagt seier til Kyrre.
Blodtur til København
I midten av januar dro ein full buss frå Oslo og omland til København med Tuvas Blodklubb. Sjå korleis det gjekk med "den norske invasion” på dansk folkemusikkfestival.
Slik ble jeg en diva
KRONIKK: – Jeg må slutte å late som om forståelsen av sangerens rolle i jazzmusikken ikke henger sammen med likestilling og en kjønnsdefinert og forutinntatt forståelse av hva sangere befatter seg med.
Ballade video: Trygghet og kontroll
På utstilling med Himmelleite, Luna Mare, Andie Loui, Maizu & Richard, Kristine Blir Rapper, Kamelen, Rule Of Two og Clawfinger.
