Kallet, eller spiren til ideen, til Oslo Classics, til å forene klassisk og klubb finneru i Finnerud (heh) sin første tid som nyutdannet musiker.
– Da jeg var ferdig utdannet på Barrat Due som klassisk pianist spilte jeg en del konserter i 3-4 år. Hva det da ville si å holde klassiske konserter, var å blant annet reise rundt til musikkens venner, mye matinékonserter, med overveiende pensjonister i publikum. Det i seg selv er ikke nedslående, men jeg hadde også et ønske om å spille for folk på min egen alder.
Han mener han har skapt den norske festivalen som går lengst i modernisering og sprek programmering for å samle publikum fra forskjellige aldre til klassiske opplevelser.
Oslo Classics: Tore Gjedrem opptrer igjen, i år med duoen Ost & Kjex (her fra opptreden med hans band Sex Judas i 2019). (Foto: Alexander Sylte)
Oslo Classics fant første gang sted i 2019. Den kom også til etter noen hybridforsøk på små steder i Oslo, som først og fremst ble formet etter en a-ha-opplevelse Bendik Finnerud hadde under Musikkfest Oslo, da han ble trukket inn i bakgården der klubben Jæger ligger. Ola Smith Simonsen residerer der som DJ Olanskii:
– Olanskii spilte sammen med noen strykere fra Det norske kammerorkester, beats smelta sammen med noen få figurer fra strykerne. Dette er noe vi kan bygge videre på, tenkte jeg. Jeg ønsker å knytte utelivet til den klassiske scenen. Det var sånn det begynte, forteller pianisten om krysningsmusikken han hørte for nesten ti år siden.
Og utelivet fant han i Paal Mangerud (kjent fra steder som Blå), som han nå arrangerer Oslo Classics sammen med.
Programmet for helgas festival ligger her, med tysk, iransk, og norske navn fra klubb og klassisk.
Finnerud benytter også anledninga til å gå inn i selve musikken for en sammensmeltning mellom sjangre:
– Fra en fil kan jeg enkelt plukke de lagene som strykerne – eller kammermusikere av annet slag, eller for hele KORK, for den saks skyld – kan jeg gå inn i notene og plukke de lagene de bør arrangere om. Alt etter hvilke klangfarger jeg vil ha ut av musikerne kan jeg så snakke med verkarrangøren i ensemblet eller orkesteret, inn på det sporet jeg ønsker. I år er det Cikada som prøver seg på en sammensmeltning med elektronisk musikk – og Finnerud understreker at det ikke blir «pling-plong», som en del samtidsensembler kan være vant med. Selvom Mungolian Jetset, med Pål Strangefruit Nyhus og Knut Sævik er eksperimenterende, ligger nesten alltid discobeaten i bunnen.
Uansett eksperimenter: slik omforming er enklere med beatsbaserte låter, techno eller house, enn det for eksempel ville vært med en rockelåt, forklarer Finnerud.
– Men det er fortsatt tidkrevende, selvsagt, å sitte låt for låt å plukke det fra hverandre og sette det sammen igjen.
Programmet er lagt opp både for den som vil inn og oppleve det meditative, eller det mange oppfatter som vakkert, i klassisk, og ende i for den mer pumpende beat-baserte musikken. Og i mellom skaper Cikada og den eksperimentelle discoduoen Mungolian Jetset ny musikk sammen.
– Skjønner de egentlig hvor de skal møtes? I starten gjorde de nok ikke det nei … Så det er to verdener som møtes. Håper det kan resultere i noe spennende. Planen er at Mungolian Jetset skal livesample mens de spiller. Det kan også bli skikkelig dårlig, men sånne sjanser må tas, ler Finnerud.
Mungolian JetSet, her ved Pål Nyhus, også kjent som DJ Strangefruit. Lager ny musikk sammen med Cikada ensemble. (Foto: )
– Det å få en elektronisk artist til å faktisk møte et klassisk skolert ensemble, som i samarbeid jobber med å lage et verk med spesielle arrangementstemmer, dette ser jeg ikke noe til ellers, mener han. Selv om Ballade og arrangør enes om at klubbmusikken siver inn og oftere finner plass før, etter eller i rammene hos finkulturen, nå.
Målet for festivalen ligger i noe ganske annet enn å booke på en DJ som spiller etter hovedarrangementet, påpeker Finnerud.
– Selv innenfor bare ett miljø innen klassisk er det ganske stor avstand. Hvis du kjenner til klassiskverdenen, er det mange strenge koder. Hos oss er ølkranene åpne hele tiden, selv under de stilleste partiene. Jeg vil vaske vekk skillene, sier pianisten og arrangøren til Ballade.no.
PS Artikkelforfatteren skrev denne kommentar-anmeldelsen om deler av Oslo Classics sist Ballade dekket den.
Det endelige tapet av kunstens selvstendighet. Om Suno, Adorno og friksjon
INNLEGG: Spørsmålet om hva musikk skal være har blitt mer viktig og mer politisk enn noen gang. Hans Ole Rian i Creo kommenterer musiker Anders Oddens innlegg "Er musikk gøy å lage?".
Ny digital verktøykasse skal gjøre kulturlivet grønnere
Kulturdirektoratet samler alt kulturaktører trenger for å bidra til et mer bærekraftig samfunn.
Kjære konsertarrangører, ikke svikt oss nå!
INNLEGG: Kjære arrangører – vern om menneskelaget musikk, håndverket, det levende musikklivet. Ta et standpunkt, ber artist og låtskriver Ylva Sofie Lærum.
– Det har vært en ære å jobbe med legendariske Jo Nesbø
Nick Cave og Warren Ellis står bak musikken til Netflix’ norske storsatsing Jo Nesbøs Harry Hole.
KI-assistert musikk har opphavsrett, KI-generert ikke
INNLEGG: Hvor mye menneskelig skapende innsats må til før musikk skapt med hjelp av kunstig intelligens får opphavsrett? TONOs Willy Martinsen svarer på Anders Oddens spørsmål til forvaltningsorganisasjonen.
Linda Melsom er ny festivalsjef i Moldejazz
– Jeg gleder meg til å bli bedre kjent med menneskene, musikken og kraften som ligger i Moldejazz, og til å se hvordan vi sammen kan skape veien videre.
