– Da det endelig kom ut etter enorm jobbing var jeg absolutt gira og stolt, men samtidig urolig på alt rundt det; får det noe oppmerksomhet, bør jeg gjøre bedre promo, sånne ting. Når man er en liten artist, liksom, om det nådde nok i gjennom, gjorde meg litt stressa. Selv hvis jeg tok bort alt det om å tenke på hva andre synes. Blandede følelser, rett og slett!
Live Sollid Schulerud lander foran Ballade midt i en kafebefolkning som må være tettest ladet av kreativitet og «del-musikken»-vibb i landet. Tilfeldigvis også: en av Norges største TV-kjendiser sitter innerst i rommet her på Pust, med noe som ser ut som et planleggingsmøte.
DRØM STORT: – Når FKA Twigs tar utgangspunkt i Maria Magdalenas historie, det syns jeg er dritkult. (Foto: Siri Narverud Moen)
Ellers er det eneste som står tettere enn Mac-skjermene, her et steinkast fra Norges Musikkhøgskole på Majorstua, drodlende hoder med ullplagg som jeg ser for meg tilhører unge musikere og eller vennene deres.
– Jeg måtte bare droppe selvsensuren.
Live sjøl, med artistnavnet Mörmaid, gikk også på Norges Musikkhøgskole, i tillegg til to år på musikkproduksjonslinje i London.
Hun beskriver altså den både fysiske og mentale jobben det var å få ut albumdebuten Pearlescent Dark for nesten et år sida. En av fjorårets mest interessante i elektronisk, norsk musikk. Eksperimentell, men ofte fengende, og med flere singler som var innom den smittsomme hyperpop-sjangeren. VG skrev, rundt slippet av en av låtene, at «i et annet tiår hadde hun vært verdensstjerne forlengst».
Innerst inne er hun veldig stolt. Ikke minst av å ha gjort alt sjøl: – Jeg miksa dette her! Lagde kampanjer, fikk oppmerksomhet for den KI-greia i videoen … Jeg er glad for at jeg kan tenke det og føle stolthet. Men de følelsene kan av og til bli litt tilsidesatt av ytre ting som skaper press.
Da hun slapp videoen til låta «Wet Summer» fortalte hun hvordan KI-animasjonen i den sirkler rundt tematikken i låta: – Det å vente på noe, å prøve å passe inn, å føle at man «skylles bort» i et hav av informasjon, og at man slites av en indre konflikt og dualisme, beskrev hun til Ballade video. Hun beskrev filmen som «et litt Wes Anderson-esque pastell-univers, med en touch av noe groteskt og forvrengt.» Hun formidlet samtidig en ambivalens rundt det å bruke kunstig intelligens til å lage kunst.
Skrive nytt, sitte alene
Det viktigste med albumet var allikevel, å nettopp klare alt. Sjøl. Og lære noe om seg sjøl og som musikkskaper.
I høst reiste hun til Warsawa, London, Oslo, samt Bergen, Stavanger og Tromsø for å framføre musikken. Før nyåret førte henne til Firenze, men nå var det for å lage noe nytt.
– Jeg lærte enda mer, nå da jeg var i Firenze. At jeg reiste dit alene, var veldig sånn … jeg tenkte på det som «nytt år, nye muligheter». Etter å ha vært helt ute av skriving i over et år.
Så da befant Live seg i en kjempestor skriveleilighet som en av skaperorganisasjonene tilbyr sine medlemmer. Det ble mye kaffe og people watching på kafe i Firenze. Men også øving på å sette i gang kreative dager, helt aleine. Noe starta det kanskje? For det var lærerikt å klare absolutt alt sjøl, men hun veit at nå skal hun ut og leite etter det beste laget å ha rundt musikken sin.
Hun fant også en dagsrutine og klarte å legge lista rette sted for at det som kan bli nye sanger skulle få spire:
– Jeg måtte bare droppe selvsensuren. Så lagde jeg kanskje en liten skisse, holdt ikke på med den så lenge. Tenkte sånn: OK, her er en liten idé. Da går jeg videre. Lager en ny. Og så bygde jeg opp en liten bank med små skisser. Jeg har lett for å tenke at nei, dét var ikke bra, og avskrive det altfor fort. Men jeg klarte å ikke dømme ideene, og det føltes godt.
Mörmaid er Live Sollid Schuleruds artistprosjekt. Kanskje kommer det flere til prosjektet, og kanskje blir det ei skikkelig konseptplate neste gang. (Foto: Tekla Lou Fure Brandsæter)
Fra Lindstrøm til nye samarbeid …
Nylig så jeg en etterlysning på Mörmaid-intagrammen: Live ba andre artister sende henne spor for miksing. Fordi hun vil bli bedre på det.
Det fungerte omtrent sånn da hun fikk et løft via den kjente artisten DJen og artisten Hans-Peter Lindstrøm også; hun bare sendte ham en av sine egne sanger og spurte om ikke han ville remikse det. Det ville han, og remiksen banet nok noe av veien for fjorårets album.
UPPING HER GAME: Live etterlyste kollegaer som vil ha miksing av musikken sin gjort av henne. (Foto: Mörmaids instagram)
– Jeg har jo vært min egen produsent fram til nå, og vil nok fortsette å gjøre en stor del av det. Men om jeg trenger noen som utfyller meg, vil jeg gjerne finne det.
– Du trenger en musikalsk kontaktannonse? Kan du ikke bare spørre Lindstrøm igjen? (Hehe.)
– Haha, ja, jo, det hadde vært en drøm det … Nei, men jeg har noen i tankene, altså.
Det er lett å se for seg at Mörmaid kunne spurt noen hun har hatt med seg før på scenen, eller noen hun låter litt beslekta av. Både Han Gaiden, Eir (Vatn Strøm), Maud og dragongirl er artister og grupper som har snudd om på ny, norsk elektronisk musikk de siste åra, ved å tilføre noen nye fasetter i elektropop.
… fra meg til Medea
Som så mange låtskrivere andre har Live skrevet med utgangspunkt i egne erfaringer og betraktninger om livet. Men nå er kanskje tida inne for å male litt bredere. Da hun var yngre hadde hun et progrockband, i den sjangeren finner man jo en del konseptalbum, eller inspirasjon fra stort anlagte historier.
– Jeg syns det hadde vært gøy å skrive et konseptalbum.
– Kanskje en moderne opera?
– Ja! En elektropatisk opera. Som ikke nødvendigvis handler om meg. Jeg tenker for eksempel på FKA Twigs som tar utgangspunkt i Maria Magdalenas historie, på plata si Mary Magdalene. Det syns jeg er dritkult.
Først og fremst besnæres hun av hva det kan trigge kreativt, og ha et så tydelig utgangspunkt:
– Hva kan jeg lage ut fra det? Istedenfor å tenke: Jeg kan skrive om hva som helst av ting som jeg har i bagasjen. Se litt utover.
Temaet har ikke kommet til henne ennå, men hun beskriver at noe av det hun har laget nylig låter veldig renskårent klubb, som i fire-fire-for-gulvet.
Vi drodler rundt hvordan dén veldig kommunikative, kommersielt anlagte rytmen kunne egnet seg til historien om, ja, si, noen norske kongelige. Eller greske guder. Kommer på at norske Jenny Hval tematiserte Medea fra gresk mytologi, på et av sine album.
– Hvordan var det, drepte ikke hun sine egne barn? (Ja, kanskje, eller i alle fall i noen versjoner, leser jeg meg opp etter intervjuet.) Det er noe med morsrollen i de tekstene …
– Jenny Hval er jeg veldig fan av. Hun er en stor inspirasjon, kommenterer Live.
– Men uansett figur, prinsesse, eller tema; jeg tror det hadde vært sykt gøy, faktisk. Å bruke noen historiske rammer som kommer fra andre steder enn fra klubbmusikken. Veldig gøy!
Uansett hvor helhetlig konseptet skulle vise seg å bli: Å elske å sitte å se på folk, som på kafe, her vi er nå, eller der hun satt i Firenze, må da være et fruktbart trekk for nye sanger.
– Prosjektledelsen som lå i det plateslippet, og all den kreative jobbinga i fjor … Når du spør om det er nok, er ikke den usikkerheten nettopp en vei inn i det å åpne opp, utvikle seg?
– Jo, helt enig. Og så handler det heller ikke om at jeg har vært reddd for å åpne opp for samarbeid. Jeg har alltid vært veldig glad i å jobbe for meg selv, også. Av og til lurer jeg imidlertid på om jeg burde ha kommet lenger per i dag, og om jeg har satt kjepper i hjulene for meg selv ved å være så bastant på det å være selvdreven.
– Var du et sånt barn som likte å sitte og tegne aleine?
– Ja, ja. Jeg tegna og malte masse!
Hun tenkte sågar på å bli billedkunstner. Og hva er vel 31, det kan jo fortsatt skje?
Og uansett: – Så er drivkraften til syvende og sist at jeg vil lage det jeg vil lage, på den måten som gir meg skaperglede, og det jeg har tro på. Den kjernen vil jeg ta vare på. Og nå ser jeg veldig frem til å invitere andre inn i prosessen og å se hvor det fører Mörmaid videre, sier Live til ballade.no.
5. mars spiller Mörmaid på Uhørt i Oslo på en splittkveld med artistene Zueva og Dancer. Seinere i mars spiller hun og popgruppa Don Juan Dracula på Goldie, også i Oslo. I april «representerer» hun Norge på Tallin Music Week i Estland.
Her er nok en musikkvideo som hun har bemerket seg med, laget sammen med de samme videokunstnerne som laget «KI-videoen» nevnt over:
Mitt hittil ærligste forsøk på å være et ansvarsbevisst menneske
I en tid der demokratiet står på spill får begrepet skyldfølelse renessanse.
Ballade jazz: Å bryte og bygge vaner
Dette er platene du pakkar med deg i lag med krimromanen, kvikklunsjen og appelsina.
Nyhet! Ballades festivalguide
Vi lanserer Ballades festivalguide, som vil samle musikkfestivaler over hele landet, gjennom hele året.
Oppspark til årets Inferno: Gjenhør med debatt om hatytringer i black metal
Ballade radio: Varm opp til metalfestivalen med den heite debatten om hatytringer i black metal fra fjorårets festival, med et sterkt internasjonalt panel.
POSTKORT FRA JAPAN: – Individet er ikke verdt en jævla dritt. Og dét har japanerne skjønt.
Spellemannsnominerte Why Kai dro på turné til Japan, og fikk både nye fans og eksistensiell angst.
Mørk kveldssang med Michael Krohn
Nylig ble det kjent at Michael Krohn legger opp som vokalist på grunn av sykdom. Her er hans siste nachspiel som sanger.
