Ballade video CVIIII: Premierer fra Ane Brun og Ingebrigt Håker Flaten. Og ferske videoer fra Erlend Ropstad, Oslo Ess, Tic Tic og Jo Berger Myhre. Og en smakebit på verdenspremieren til Mariam Gviniashvili på Ultima.
Undertegnede var denne uken på Rockefeller i Oslo, og så en strålende konsert med Luke Elliot og The Salmon Smokers. Dette føltes som den første ordentlige konserten på halvannet år. Og for en god følelse DET ga. Og jeg tenkte: – Nå er vi i gang igjen, tror jeg.
I dag 24. september kan det være at landet blir gjenåpnet. Det ville være en seier for oss alle, etter så mange måneder med restriksjoner. Etter vaksiner og venting, isolasjon og usikre fremtidsutsikter. Vi kan ikke ønske oss noe mer enn at musikkbransjen endelig igjen får lov til å gjøre det de brenner for.
(Red. anm.: Dette er skrevet et par timer før regjeringa Solberg holder sin bebudede pressekonferanse om e v e n t u e l l gjenåpning etter de strenge koronarestriksjonene som har vart siden mars 2020.)
Det er fremdeles en vei å gå. Og kanskje ligger det ennå brå svinger på lur. Men alt tyder på at det går den rette veien. Og den har vi gått opp sammen, dag for dag, måned for måned. Så la oss like gjerne feire med litt musikk.
ANE BRUN: Ta tak i me
Premiere! Ane Brun ble bedt om å oversette sine egne låter for oppsetningen «Virvelvind» med Teatret Vårt i Molde. Oppdraget omfattet 20 av hennes låter på engelsk, noe som igjen inspirerte henne til å spille inn noen av disse nye norske versjonene. En av disse låtene har blitt til «Ta tak i meg», som Ballade i dag har premiere på.
– «Ta tak i me» er en låt som er oversatt til norsk fra «Take Hold of Me» fra 2020, forteller Ane Brun til Ballade video.
– Den er skrevet i en tilstand av eksistensiell forvirring, i noe som lignet en midtlivskrise. Jeg lette mye etter hvilken retning jeg skulle ta. Jeg ville bo i et hus på landet med hage og en flokk hunder, samtidig som jeg ville ut på turne hele tiden. Mange motstridende behov som eksisterte samtidig.
Hun bruker her sin egen Moldedialekt, og slipper etter hvert et helt nytt album med norskspråklige sanger. Dette blir da oppfølgeren til de kritikerroste.albumene fra 2020: After the Great Storm og How Beauty Holds the Hand of Sorrow.
– Merkelig nok passet teksten til «Take Hold of Me» så veldig bra til hele opplevelsen av disse merkelige årene 2020–21. Og på norsk ble den liksom enda råere og rett i trynet, avslutter hun.
ERLEND ROPSTAD: Oslo har stått opp
– Jeg tenkte jeg skulle slippe denne i sekundet Oslo var tilbake til normalen, men jeg bomma forhåpentligvis bare med et par uker, ler Erlend Ropstad.
– «Oslo har stått opp» er jo egentlig bare en kjærlighetserklæring til byen. Jeg opplever Oslo som inkluderende, varm og god. De fleste jeg omgås her kommer ikke herfra, men føler seg hjemme fort, virker det som. Det er en fin egenskap for en by, sier sørlendingen til oss.
Erlend Ropstad står selv for gitarer og vokal her. Og har ellers med seg Per Jørgensen Tobro på bass, Gunnar Sæter på trommer og Julie Falkevik Tungevåg på keyboards. Han har som vanlig lagd musikk og tekst selv, og har også produsert sammen med Roar Nilsen.
– Ellers er det jo gøy å slippe en feel-good låt for en gang skyld. Jeg kan ikke garantere at det skjer igjen. Med det første.
OSLO ESS: Hva om vi tar feil?
Oslo Ess er ute med ny musikkvideo, kalt «Hva om vi tar feil?». Den hadde premiere på Musikknyheter.no sist fredag. I den forbindelse fortalte bandet til nettstedet:
– Musikkvideoen er laget på øvingslokalet vårt i en av de nedstengte periodene tidligere i år. I ren fortvilelse over at vi ikke fikk turnert, måtte vi holde oss opptatte med et eller annet.
Men nå ser det ut til at det løsner på konsertfronten. Bandet legger opp til en massiv Norgesturné, med oppstart på Verket Scene i Moss den 1. oktober. Deretter besøker de hele 18 byer og tettsteder, før de ender opp på Rockefeller i Oslo den 20. desember. Dette er deres årlige og allerede utsolgte førjulskonsert.
Nettopp «Hva om vi tar feil» skal ha seilt opp som en livefavoritt fra det nye albumet Pønk, rock og harde kår – og har nå blitt foreviget av kameraet til Daniel Pedersen. Oslo Ess består av Åsmund lande (vokal, gitar), Knut-Oscar Nymo (bass, vokal), Peter Johan Larsson (gitar, vokal), Simen Nyutstumo Stensland (keyboards) og Eivinn Arctander (slagverk). Alt i 2017 mottok bandet Oslo bys kunstnerpris.
TIC TIC: You Drank Ian
Tic Tic er en synth-duo fra Kristiansand, som består av Irene Svendsen og Kai Drange. I august 2020 ga de ut albumet Comfort in the Echo på Apollon Records I Bergen. De sier selv at de lager «elektronisk musikk med et hint av alternativ nostalgi», der trip-hop,synthpop og post-rock er noen av elementene i miksen.
– Etter at vi ga ut albumet i fjor, har vi brukt korona-nedstengningen til å lage et visuelt univers og utvikle et live-konsept for musikken vår, forteller Svendsen og Drange til Ballade video.
– Tic Tic oppstod for ca. åtte år siden etter noen veldig lange og snørike sørlandsvintre. Da oppdaget vi hvor gøy det var å lage musikk sammen.
– Videoen til «You Drank Ian» er en del av en konsertforestilling der live elektronisk musikk smeltes sammen med et univers av videokunst og elementer fra teater. Dette fremførte vi på Teateret i Kristiansand i slutten av august. Tanken er å ta med våre elektroniske duppedingser og rekvisitter på miniturné til Oslo og Bergen. Videoen er laget i samarbeid med Jon Erik Myre (regi), Ingrid Nøren Stenersen (skuespiller/koreografi) og Gunstein Myre (foto/klipp).
INGEBRIGT HÅKER FLATEN: Miles Ave
Premiere! Ingebrigt Håker Flaten har vært en av Norges mest markante bassister de siste 30 årene. Nå sies det at han kommer med sitt mest personlige album hittil, i anledning sitt femtiende leveår.
(Exit) Knarr er bestillingsverket til Vossajazz, og skulle opprinnelig vært fremført i 2020. Da Vossajazz ble avlyst for andre gang i mars i år, gikk bandet i studio for å spille inn platen. Det er dermed for første gang i historien duket for både plateslipp og urfremføring av årets Tingingsverk på Vossajazz på søndag. Musikken på (Exit) Knarr er fordelt på seks stoppesteder – som en hyllest til menneskene, musikken og stedene som har formet ham.
– Miles Ave er den første låta på dette albumet, forteller Håker Flaten til oss. – Den er en dedikasjon til Austin. Miles Ave var gata jeg bodde i de siste årene jeg var der. Jeg bodde der totalt 11 år, etter mine tre år i Chicago fra 2006. Framtidsplanene mine er ellers som de alltid har vært; å fortsette å lage musikk, og å spille med fete folk i inn og utland.
Han har selv komponert all musikken, og har ellers med seg denne utmerkede gjengen med musikere: Mette Rasmussen (altsaxofon),
Atle Nymo (tenorsaxofon og klarinetter), Eivind Lønning (trompet), Oddrun Lilja Jonsdottir (gitar og vokal), Oscar Grönberg (piano og synther), Veslemøy Narvesen (trommer og perkusjon) og Olaf Olsen (trommer og perkusjon).
(Exit) Knarr beskrives som en historie om fremdrift og motstand, kjærlighet og hjemlengsel – og om jakten på klangen. Det ble sluppet på Odin Records tirsdag 21. september. Videoen er gjort av Juliane Schütz.
JO BERGER MYHRE: Aviary
Fra en bassist til annen: Også Jo Berger Myhre er aktuell i disse dager, og slipper soloplaten Unheimlich Manoeuvre på det engelske selskapet RareNoise, i dag 24. september.
– Unheimlich Manoeuvre er en solobass-plate i den forstand at jeg er bassist, men underveis i arbeidet forlot jeg den tanken mer og mer. Musikken staket ut en kurs som krevde et større lydbilde, sier han til Ballade video.
– Noen gjester bidrar på utvalgte steder, men lydbildet er stort sett generert av kontrabass og bassgitar gjennom en ganske glitchy analog effektkjede, og er i all hovedsak improviserte live-tagninger i bånn, sier Jo Berger Myhre.
– Videoene jeg har sluppet er ikke albumversjonene, men gir et lite innblikk i hvordan dette forgikk i studio. Min søster Jenny filmet og Espen Høydalsvik gjorde lydopptakene i en forlatt industrihall i Kværnerbyen i vinter. Det var lockdown ute og flere minusgrader inne, noe som egentlig bygget opp under stemninga i musikken ganske godt, synes jeg.
Jo Berger Myhre opplever ellers en aktiv platehøst. Ikke bare har han produsert, spilt og skrevet materiale til Nils Petter Molværs nye album, Stitches. Han spiller også på de nye utgivelsene til Ine Hoem, Geir Sundstøl, Maria Solheim og Eberson, som alle kommer denne høsten.
MARIAM GVINIASHVILI: Revelations
https://www.youtube.com/watch?v=0gDlIqz6FwM
Det har vært Ultimafestival en stund nå. Derfra viser vi et utdrag av et nytt verk av Mariam Gviniashvili, som har verdenspremiere under festivalen på søndag. Hun er opprinnelig fra Georgia, men er nå bosatt i Oslo, der hun jobber med rom-baserte komposisjoner, audiovisuelle og interaktive lydverk. Revelations beskrives som et audiovisuelt stykke som bruker menneskelige stemmer og kroppslige bevegelser for å uttrykke ulike former for angst.
Fanget bevegelse: Det visuelle er basert på såkalt motion capture-data av danseren Synne Garvik, mens lyden består av bearbeidede opptak av komponistens stemme. Verket er bestilt spesielt for Ultimafestivalen av Notam. Premieren finner sted i Marmorsalen i Sentralen i Oslo, som også ser stykkene «Wave∞Form» av Per Martinsen (Mental Overdrive) og «Profiler» av Dag Egil Njaa finne sitt rom og publikum under festivalen.
Videoen er som nevnt et kort utdrag fra verket – vi holder av plass til den i større form i en senere utgave av Ballade video.
God fredag, alle musikkvenner! Om ikke det blir i dag, kan det ikke være altfor lenge igjen nå, vel?
Fredag kl 12:30 holder statsminister Erna Solberg og statsrådene Guri Melby, Bent Høie og Monica Mæland til pressekonferanse om koronasituasjonen.
Hvordan løfte kunstnerisk forskning fra marginalisering til vitenskapsdiskurs?
Er kunstnerisk forskning moden og klar for å tre inn i en vitenskapelig diskurs? Hvis ikke, er jeg redd den er på vei inn i en (muligens noe selvforskyldt) marginaliseringsprosess, skriver Henrik Holm.
Storsatsing på kultur i hele Norge: – Har du en god idé, vil vi høre fra deg, sier daglig leder i Kulturrom
Regjeringen styrker Kulturrom med hele 21 millioner kroner – det største tilskuddet siden oppstarten.
Tid og kunstnerliv: Korpsbevegelser
Akkurat som i 1989 er det like før det vil kry av uniformer, marsjhefter og bandolærer. Korpsbevegelser er å gjenta seg selv, år etter år. Gjentakelsene er tradisjon. Tradisjon er kultur. Kultur er musikk. Og musikk er korpsbevegelse.
Vossa Jazz-sjefen slutter
Daglig leder i Vossa Jazz, Roger Urhaug, har sagt opp etter knapt et år.
Hvor brenner det, Egon Holstad og Sigurd Elgenes?
Hvor er musikkjournalistikken på vei? Hvordan imøtekommer vi en stadig mer uforutsigbar fremtid? Hva kjennetegner god anmelderkunst? Her er spalten for deg som vil høre mer om de store spørsmålene i musikkbransjen.
Fest i klangfargerike med forstyrrande ubehag og lågfrekvent stille
Ballade jazz: Superspreder har naila det på si andre plate, Geir Sundstøl feirer ti år som soloartist, vi får klangleg skulptur frå Sofa, og orkestrert stille frå Bristol.
