Som tradisjonen krever holdt Musikkindustriens næringsråd, eller MIR, bransjefrokost under Bylarm i helgen. Dagens tekst ble sammenfattet slik: «Mens interessen for norsk musikk øker sterkt i utlandet, synker bruken av norsk musikk i norske medier og strømming. Dette truer hele verdikjeden i norsk musikkbransje, og vi trenger nye løsninger og felles tiltak for å snu utviklingen. Hvordan skal norsk musikkbransje møte disse utfordringene og hva er framtidsutsiktene?»
Det er alarm
Spørsmålene er mange. Hvordan vil det såkalte CRM-direktivet (nei, akkurat som MIR ikke er en klubb i på Oslos østkant så handler ikke direktivet om Customer Relations Management, men om Collective Rights Management, det vil si hvilke regler, begrensninger og krav som skal gjelde for innkrevingsaktører som TONO og Gramo) arte seg?
Det dreier seg om et omfattende direktiv, i realiteten en egen lov for rettighetsinnkreving, som IFPI-jurist Øystein Rudjord sammenlignet med aksjeloven for aksjeselskaper. Blant annet handler det om innsyn og kontroll av pengebruk og avkorting av utbetalinger. En av reglene er at utbetaling skal skje senest ni måneder etter utgangen av det året da et vederlag ble krevd inn.
I følge TONO vil den nye loven knapt føre til endringer her i Norge, mens praksis i en del andre land nok kommer til å bli utfordret. Men Rudjord mer enn antydet at det blir lettere for rettighetshavere å fordele forvaltningen på flere byråer, for eksempel slik at TONO kan ta seg av innkreving for deg i Norge, mens TONOs søsterorganisasjon i et annet land jobber for deg i resten av verden.
Nytt opplysningskontor?
Norskandelen har vært et tema lenger enn de aller fleste bransjedyr på årets Bylarm kan huske tilbake. Derfor planlegger nå noen oppfinnsomme hoder å oversette ideen om opplysningskontorer for fisk, grønnsaker og andre landbruksprodukter til musikkfeltet. Derav det litt selvironiske navnet Propagandakontoret for norsk musikk. Målet er å bidra til at det blir mer bruk av norsk musikk i alt fra radio til skobutikker. Navnet «Propagandakontoret» blir trolig ikke stående.
Direktiv sommeren 2021
NOPA-jurist Francisca Aas ga til beste noen ord om EUs nye opphavsrettsdirektiv. For de lesere som har direktivet liggende klart på kjøkkenbordet er det ifølge Aas paragrafene 18-23 som er de mest relevante. Det handler om rimelig vederlag, tvisteløsning og transparens. Mange ønsker seg rask innføring i norsk lov, men Aas ga oss litt kaldt vann i blodet da hun sa at Kulturdepartementet har hatt så mye å gjøre med det nevnte CRM-direktivet at det er liten vits i å ønske seg noe norsk lovforslag med direktivets regler før juni 2021.
Talldiskusjon
Music Norway-sjef Kathrine Synnes Finnskog har en rekke mål for musikkdelen av den planlagte kunsteksport-strategien som ble varslet da daværende kulturminister Trine Skei Grande la fram sin kulturmelding i november 2018.
Kathrine Synnes Finnskog (Foto: Music Norway)
Det overordnede målet er at den samlede kultureksporten skal øke med 30 prosent innen 2030. Synnes Finnskog nevnte betydningen av å bruke penger på å introdusere utenlandske journalister og eksperter til norsk musikk, sikre markedsinnsikt og nettverking hos Norges utenlandsrepresentanter og en konkretisering av det norske kulturdiplomatiet som forutsetninger for at Musikk-Norge når 2030-målet. På veien kommer det trolig til å bli en diskusjon om det reelle omfanget av eksporten. For Synnes Finnskog mener at kultureksporttallene det styres etter i dag ikke er gode nok, og sier at kunst- og kultursektoren selv må sørge for at det måles bedre.
Foreningen Ballade er eier og utgiver av redaksjonelt uavhengige ballade.no. NOPA, Norsk Komponistforening og Musikkforleggerne er medlemmer i Foreningen Ballade.
