Mer enn pop og rock: I sin kommentaranmeldelse av de sjangeråpne festivalene i Oslo, tok Ballades skribent Torkjell Hovland opp en lydmessig skandale.
Om konsertene på Bibliotekscenen skrev han hvordan de andre scenene overdøvet mye av musikken der – om at ett av bandene rett fram hørtes ut som «LOTUS featuring Princess Nokia». Princess Nokia spilte på en av de andre, større scenene:
– Frå Vindfruen rett ved. Og høyr der ja – der er vi i gang inne i teltscena Klubben rett bak også. Eg jobbar hardt for å koble det ut, men det er, spesielt i improvisert musikk, umogleg å ikkje ta inn heile lydverda rundt. Øyret drog meg heile tida mot den hardtslåande rapparen. Til slutt gav eg opp og gjekk bort å fekk med meg dén festen, i staden. Dette kan rett og slett ikkje skje igjen, Øya. Det er respektlaust ovanfor musikarane og eit interessert publikum.
Bibliotekscenen på Øya starta med forfatteropplesninger for noen år siden – og har utvikla seg til scenen der man får noe annet enn musikksjangrene som preger de andre scenene der.
– Vi vil se om det finnes andre mulige plasseringer for Biblioteket, da vi ønsker å begrense lydlekkasje. Det kan hende noe av denne type innhold i framtida kan egne seg bedre andre steder, kommentererer Øyafestivalens presseansvarlige Jonas Prangerød. Arrangørene fikk også tilbakemeldinger om støyen fra enkelte av utøverne med de roligste uttrykkene.
Torkjell Hovland skriver fast om musikk på ballade.no – denne gangen oppsummerte han festivalsommeren med kritikk av lydforholdene på Øyafestivalen. (Foto: privat)
– En medvirkende faktor til at ikke alle opptredener fungerte som planlagt i år, var den vedvarende varmen. Vi måtte fjerne deler av lydisolasjonen for å senke temperaturen i teltet Klubben, av hensyn til det tekniske utstyret.
– Eg håpar berre inderleg at Øya ikkje «gir opp» å inkludere denne musikken, men heller ser på korleis dei kan integrere bibliotekscena på ein annan måte i festivalopplevinga. Det er viktig at den ikkje blir gøymt vekk, heller. Slik kommenterte Ballade-skribent Torkjell Hovland det etter at det ble en snakkis. Også musikkskribent Audun Vinger, som kuraterer scenen for Øya, synes det er synd:
– Musikerne har selvfølgelig reagert på forstyrrende arbeidsforhold, men de fleste tok det sporty og gjorde det beste ut av situasjonen. Selma French imponerte for eksempel stort alene med kassegitar. Noen var ikke plaget av støy i det hele tatt. Men det er klart det er til å få magesår av enkelte ganger!
Vinger kaller Biblioteket for «en scene som ikke var der før men som har presset seg fram av behov».
– Det startet som et lite telt med forfatteropplesninger, og har vokst derfra. Således gir scenen en god representasjon av det usedvanlig rike musikklivet i undergrunnen som ruller og går året rundt, og som burde ha en selvfølgelig plass på Øya-programmet. Og publikum digger det jo. Det er en tett spilleplan på Øya og begrenset areal, men det er helt sikkert mulig å finjustere programmeringen noe neste gang, skriver Audun Vinger til Ballade.
Kurator Audun Vinger – her i scenesamtale med Synne Øverland Knudsen til venstre – på en tidlig versjon av scenen Biblioteket, i 2015. (Foto: Steffen Rikenberg)
