Lengselen heimatt

Er du blant dem med sans for ei enkelt lydende melodilinje som hyller det landlige livet, slitet (og kanskje slitet i hjertet ditt)? Som uttrykker lengselen til skogen, elva, markene, til en trygg oppvekst? Eller kanskje du legger merke til unge stemmer som høres som om de var innom Nashville for femti år sida? Har du kanskje lest at Dagens Næringslivs livsstilsmagasin leter etter det gode liv på småsteder, i 2021? Eller, en annen innfallsvinkel: Var du en av de mange verden over som hørte en podkast i ni episoder om Dolly Partons samlende kraft?

Og hva har norske låtskrivere med kassegitar med sentraliseringa i USA på 1920-tallet å gjøre?

– Du driver jorda, det er nært og personlig, og det kjenner du enten du er vokst opp i Wisconsin eller i Numedal. Artist Sigrid Fossan er i starten av det som kan bli en artistkarriere – og beskriver det som trekker så mange. Men det har skjedd noe mer med countryens uttrykk og appell de siste åra.

Sigrid Fossan gir ut litt og litt fra sin kommende EP – sanger med titler som Country Soul og The True Value of a Coin. I den sistnevnte synger Sigrid Fossan om besteforeldra på familiegården. De som lappet klær istedenfor å kjøpe nye og måtte gjenoppbygge huset sitt etter andre verdenskrig, som Sigrid sjøl beskriver det.

Kommunen heter Rollag, og plassen heter Fossan. Og dette sier hun med sikkerhet:
– Det er der jeg skal ende opp.

«Det spekuleres i om pandemien har gjort at flere ønsker å flytte ut av de større byene.»
– Statistisk sentralbyrå (SSB), april 2021

By og land
Ved siden av musikkskapinga jobber Sigrid Fossan som byplanlegger. I nærmeste by Kongsberg. Urbant!
– Altså, byplanleggerjobben er jo delvis kreativ – samtidig som du sitter mye ved pulten. Mens musikken er en lidenskap, men også den har alt det administrative rundt, som jeg også bruker tid på. Nylig jubla hun over plass på Spotify-spillelista Nordic Folk.

Flyttetallene viser at unge nordmenn samler seg i byer. Professor Victor Nordmann problematiserer at bygda forgubbes i sin NOU «Det handler om Norge». Men rapporten følges også opp med forsiktige spørsmål om andre verdier nå gjør seg gjeldende – og avisreportasjer om eventyrlystne nordmenn som velger det motsatte. Disse synes i SSBs flytteoversikt etter et år med pandemi.

«Hvor kommer alle cowboyene fra?»
– Lillebjørn Nilsen (på LPen Nære Nilsen)

Signe Marie Rustad. Malin Pettersen. Sweetheart. Darling West. Unnveig Aas. The Northern Belle. Beklager til dem som ikke er nevnt, dere er ikke glemt. Jeg kan komme på mange artister som debutanten Fossan ligger tett på, som har prega de siste årenes norsk musikkliv med sterke melodier. Og friske uttrykk, sjøl om instrumentene og lydbildet er dønn tradisjonelle.

– Hvilke historier forteller du i sangene dine, Sigrid?
– Jeg ønsker å bringe fram følelser i folk, men historiene er mine egne, eller folk i relasjon til meg. Jeg tar utgangspunkt i eget liv for å få fram nærheten.

«Vi blir stående og se på fjorden, mer enn lenge nok til skape en lyst til faktisk å prøve livet andre steder enn på Grünerløkka eller hvor de nå utfolder seg urbant.»
– D2 (Dagens Næringslivs livsstilsmagasin) på reportasje ved Hjørundfjorden

Achy breaky
Så der har du dén gjengen. De som appellerer til dem som liker en autentisk lyd og singer-songwriter-tradisjonen. Men spol to år tilbake, og du finner en annen trendtopp, en som fortsatt runget da hjemmeskolens youtube-gymtimer skulle tonsettes. Den amerikanske poprapartisten Lil Nas X, en hel kohort av remiksere – parret fengende jiiha-melodi med moderne trap og samples. Sjølveste Billy Ray Cyrus rei inn i manesjen igjen, på refrenget.

Der erkehippe DJer og gulvfyllerprodusenter som Diplo tidligere dro til brasilianske favelas for å finne rytmer og inspirasjon, greip de nå nærmere The Great American Songbook.

Cato Sundberg (t.v.) og resten av Donkeyboy har cowboyskjorta på (Foto: Achy Ouafik)

– Og så har du jo Avicii som gjorde det skikkelig bra! Cato Sundberg i popgruppa Donkeyboy minner meg på den avdøde supersvenskens Wake Me Up. Melankolsk men samtidig drivende nok til å få en gigantisk Billboard-hit i 2015. Hybriden av EDM, moderne pop-/rapproduksjon og country var uimotståelig for mange, umulig å unngå for andre.

Ett år ut i pandemien hang de norske hitskaperne i Donekyboy seg på med Kentucky, som nå spilles på NRK P3:
– Jeg synes jo country er jækla kult, men for at vi skulle gjøre det, måtte vi levere det med en vinkling på det.
– Ja, det er et stykke fra dere til Malin Pettersen …
– Vi følte at vi måtte gjøre en blanding av noe cheesy og morsomt, da.

– Låtskrivinga i country er knallbra. De skjuler seg aldri bak noe. Melodiene er så klare, og tekstene er tydelige, og lyden! Lyden på amerikanske countryproduksjoner, nesten ingenting slår den lyden! oppsummerer Sundberg. Han har også har vært å se som mentor i NRKs musikkprogram De Neste denne sesongen.

– Vi har kanskje én countrylåt til opp i ermet, men vi får se hvor gærne vi blir, sier låtskriveren Cato Sundberg. Han mener de har blitt inspirert til å teste ut flere sjangerpåvirkninger etter å ha skrevet mer og mer i samarbeid med andre artister. I videoen til Kentucky leiker de seg med det meste av counryklisjeene. Ja, og så dukker sjølveste Rune Rudberg opp.

Graset er grønnere heime
Jeg vil stikke fingrene i jorda og grave litt mer i appellen, som har kommet sånn tilbake i åra rundt 2020 i vårt moderne Norge. Vi kan snakke om hulkinga i mye av vokalen, og om gråtende instrumenter som steelgitaren: Like universell som hulkene i europeisk jodling og afrikanske strengeinstrumenter … Men også dette, som både Fossan og jeg har lært av en amerikansk podkast: Countrymusikken fikk sin første amerikanske hit i 1927. Dette året oversteig for første gang antall som bodde i by – inntil dette hadde over halvparten av amerikanere bodd på landet. Når Dolly Parton synger om trammen hjemme – når det grønne grasset lokker og lokker – når Odd Nordstoga kjører heim til Sundet – da synger de lengselen vår. Ikke bare ut av byen, men tilbake til før vi flytta inn.

«I remember sittin’ on the front porch on a summer afternoon …»
– Dolly Parton i My Tennessee Mountain Home

En ny høst?
94 år seinere er sentraliseringa framskreden, både i Det ville vesten og i det rike nord, men antisentraliseringa har fått nytt politisk hjem i norsk valgkamp. Så, tilbake i Kongsberg: Ballade ringte faktisk låtskriver/byplanlegger Fossan i det et opptog av traktorer ruller inn foran Stortinget.
– Er du engasjert i bondeopprøret?
– Jeg signerte oppropet tidlig, og er helt klart engasjert i bondeopprøret! Pappa er jo bonde, men entreprenør på si: Bare det at det er vanskelig å velge å være bonde på heltid, viser at man ikke kan regne med å tjene penger på det. Så jeg stiller meg veldig på bondeopprørets side!

– Du hørte også Dolly Parton’s America? Den podkasten om hvorfor hun er så samlende? Og om folk som er innvandra til byene, som får utløp for sin lengsel hjem …
– Ja, det er kjempeinteressant! Det er nok veldig sant. Mange har et forhold til bygda, men da handler det kanskje om at besteforeldra dine bor der, og du var der i ferien. Men det er interessant hvordan countrymusikken kan samle så mange forskjellige mennesker.
– Da kan man si at countryen er vel så urban som rural! Og du er byplanlegger og lager sanger om at du lengter tilbake, Sigrid.
– Jeg satt og tenkte litt på det. Grunnen til at jeg beskriver det gjennom musikk, er jo fordi det er måten det er lettest å fortelle om disse følelsene på, bedre enn bare i ord. Den lengselen kommer nok fra oppveksten – og når man blir eldre ser man livet i litt annet perspektiv. Litt mer nostalgisk, med minnene om besteforeldra i kårboligen, fra da vi ordna ved hele sommeren, våronna … Oppveksten definerer personligheten din. Og det føler nok byboerne også, om de er vokst opp med noe forhold til gård, natur eller bare bygda, mener hun.

– I låta Country Soul hører du «come home …» – at jeg vil tilbake.
– Og så er det dette: At det er musikk som er basert på tradisjonsmusikk og – via utvandring til USA – importert tilbake hit igjen. Hvorfor velger man ikke heller sin egen, reine tradisjonsmusikk?
– Det er veldig interessant, men i Norge hører vi jo veldig mye på amerikansk musikk. Per innbygger er vi blant verdens storforbrukere av amerikansk countrymusikk. Forklaringa ligger nok i at det er rota i den samme følelsen; du driver jorda, det er nært og personlig, og det kjenner du enten du er vokst opp i Wiscounsin eller i Numedal. Men jeg velger i tillegg hardingfele på to låter, nettopp fordi jeg er glad i den, og fordi jeg føler et forhold til folkemusikken vår.

Johanne Flottorp spiller fele på The True Value of a Coin. Fossan tror at norsk folkemusikk kommer med nytt liv framover – med en mer kommersiell tilnærming framover – i kombinasjon med andre sjangre.

– Du, kan jeg spørre: Hvordan går det med Senterpartiet til høsten?
– Jeg håper på Trygve Slagsvold Vedum som statsminister, jeg. Sp har jo blitt veldig populære, og i kombinasjon med noen andre partier trur jeg det kan bli veldig bra. Det kan nok hende vi trenger noe nytt nå, smiler Sigrid Elise Fossan.

Sigrid Fossan skriver på minner fra oppveksten – med teksthjelp av den meritterte Jeff Wasserman. (Foto: Astrid Marie Fossan) (Foto: )

– Jeg har alltid hatt musikkhjertet mitt i country (eller «kåntri», slik Fossan sjøl uttaler det).
– Så har jeg testa litt forskjellige ting, men jeg er tilbake hos røttene mine nå. Det er den store kjærligheten innen musikk, ingen tvil om dét!
EPen hennes kommer i juni.

Lytt: Jad Abumrads mesterlige podkast om Dolly Parton og deres hjemland fra 2019 heter Dolly Parton’s America og finnes nesten overalt. Spin-off-episoden der han og kollegaene i Radiolab følger sanger på sin vandring over grenser, der de går inn på sosiodemografien og året 1927 kan høres her: «Over hele verden der mennesker drar fra landsbygda til byen, lengter de …»

Denne artikkelen er del av en serie som kobler musikksjangre med samfunnsforhold, og som er støttet av Fritt Ord.