Høyesterett skal avgjøre om andre inntekter enn billetter kan tas med når TONO krever konsertvederlag.
Tono og Oslo-filharmonien har brukt hver sin dag i Høyesterett for å diskutere om vederlagsinnkrever Tono kan regne inn statsstøtten til sine kunder når vederlaget for en konsert skal beregnes. Tono tapte i tingrett og lagmannsrett, og anket i høst saken videre til Høyesterett.
Tono argumenterer med at Oslo-filharmonien ikke kan avholde konserter uten statstilskuddet. Dermed mener også Tono at det finnes en klar sammenheng mellom statsstøtten og orkesterets bruk av musikk.
Pilotsak
I januar, etter at Høyesterett hadde bestemt at anken skulle behandles, skrev nettavisen Rett24 at saken var en såkalt pilotsak. Det innebærer at også andre konsertarrangørers statsstøtte skal tas med i vederlagsberegningen i framtiden dersom Høyesterett dømmer i Tonos favør. Rett24 siterte Tonos egen anke slik:
«Det samme gjelder for alle andre aktører som mottar statstilskudd. Saken mot Oslo-Filharmonien er valgt ut som en pilotsak. Tilsvarende krav vil bli fremmet mot andre dersom Tono får medhold. Det er tatt ut forliksklager mot flere andre på samme grunnlag, men Tono kan ikke forventes å kjøre rettssak mot alle.»
Dette ville i så fall øke inntektene til Tono betydelig, uten at det er tallfestet.
Andre inntekter?
Da Oslo-filharmoniens advokat overtok dagen etter Tono, stilte han spørsmålet om hva slags inntekter utover billettinntektene som ville bli tatt med i beregningen dersom Tono vinner saken i den høyeste rettsinstansen.
– Hva med penger fra private kilder? Hva hvis Sparebankstiftelsen gir en gave for at det skal holdes en stor konsert på Slottsplassen, eller når Oslo kommune gir bidrag til en konsert?
I følge OFOs advokat Are Stenvik er det ikke forklart om eller hvorfor statsstøtten skulle stå i en særstilling. Han la til at det å begi seg inn på individuelle unntak er et juridisk «vanskelig farvann», og spurte hvorfor for eksempel et korps’ inntekt fra at loppemarked, som betaler for innkjøp av nye instrumenter, i så fall ikke skulle tas med.
Inntekter fra loppemarkeder er ikke umiddelbart i Tonos søkelys.
Tonos advokat, Magnus Hauge Greaker, sa at det lenge har vært Tonos oppfatning at beregningen av vederlag skulle ta hensyn til eventuelle offentlige tilskudd.
– Dersom konsertarrangører mottar offentlig støtte kan det tas inn i grunnlaget for vederlagsberegningen, sa Greaker.
Retten skal avgjøre om: lisensvilkårene Tono stiller overfor Oslo-filharmonien er ikke-diskriminerende, om de er objektive og om vederlaget er rimelig.
Fram til 1996 betalte Oslo-Filharmonien et fast, årlig vederlag til Tono. Tono sa opp denne avtalen i 2014, og stevnet OFO i 2021 med krav om å regne inn en del av statstilskuddet i utgangspunktet for hva de skal betale for framført musikk som er vernet.
Dommen faller i juni.
Ledige stillinger
Willy Martinsen er kommunikasjonsdirektør i Tono. Da Tono fikk saken anket til Høyesterett, skrev han at – Saken dreier seg om å sikre komponistene og sangtekstforfatterne et rimelig vederlag. (Foto: Sverre Chr. Jarild)
