– Siste tøv om sampling og opphavsrett er ennå ikke sagt!
Så sier en av norsk platebransjes virkelige nestorer, Terje Engen i S2 Records. Her går han kraftig til rette med Eystein Sandvik fra NRK P2s Popfront, som fredag hevdet at TONOs forvaltning av copyright-lovene kunne være til hinder for fri kunstnerisk utfoldelse. Engen mener at Gatas Parlament, Tee Productions og Virgin kort og godt har oppført seg i strid med gjeldende kjøreregler og lovverk, og bruker eksempler fra sin egen fartstid for å vise at man ikke bare kan ta seg til rette.
Av Terje Engen, direktør, S2 Records
P2/Popfronts Eystein Sandvik bruker mange ord på å definere ihjel en rimelig klar affære. Man kan slå fast at Eystein Sandvik tydeligvis ikke forstår forskjellen på å stjele ideer, kopiering og/eller «planking», recording, innkopiering og sampling. For ham er Gatas Parlaments flause fri kunstnerisk utfoldelse – for oss som forvalter rettigheter en Generaltabbe. Denne saken dreier seg ikke bare om TONO og TONOs håndheving av de rettigheter selskapet forvalter på vegne av opphavsmenn. Uansett hva TONO måtte mene om saken må også rettighetshaver til innspillingen det samples fra forespørres og godkjenne dette.
Og Åndsverksloven skal selvfølgelig ikke, som Eystein Sandvik uttrykker det, beskytte opphavsmenn mot kommersiell utnyttelse. En total misforståelse!
Bare det faktum at en opphavsmann er tilknyttet en forvaltningsorganisasjon som f.eks TONO er jo nettopp uttrykk for at vedkommende rettighetshaver vil bli kommersielt utnyttet, MEN – og her er hele poenget – at rettighetshaveren får være med å bestemme hvordan vedkommende blir kommersielt utnyttet og å bli betalt for den kommersielle utnyttelsen av sine verk.
Jeg kan forsikre Eystein Sandvik om at et lite selskap som S2 Records hadde reagert like kraftig på krenking av sine rettigheter som Warner Music har gjort i tilfellet Gatas Parlament. Glade amatører kan ikke forvalte opphavsretten etter eget hode eller hur? Det forundrer en at «journalister» har et så lemfeldig forhold til opphavsrett som Eystein Sandvik legger for dagen.
Under min tid i musikkbransjen har vi selv måttet klarere samplinger fra større artister enn Steely Dan. Det tok tid og kostet penger, men det er prisen for å slippe å recorde selv og benytte andres strålende ideer som er materialisert i form av en eksisterende innspilling. Det er ikke straffbart å stjele ideer (om så var tilfelle ville mange A&R-folk i den norske musikkbransjen sittet inne..!), men det er det derimot å foreta «overføringer» fra en allerede eksisterende innspilling uten rettighetshavers tillatelse. Og dette er det altså ikke bare TONO som bestemmer, men også eieren av innspillingen(e), om dette nå måtte være plateselskap eller artisten selv.
Tee Productions er selvfølgelig familiære med hele denne problematikken. Eystein Sandvik åpenbart ikke. Forøvrig er Gatas Parlament ikke mindre en del av platebransjen enn det Steely Dan er – det er bare det at Steely Dan har en større karriere i en større økonomi. Og det sitter faktisk enkelte større idealister innenfor Warner Music USA enn det sitter i de aller fleste norske plateselskap – og hva er egentlig forskjellen på amerikanske produksjonsselskap som går via f.eks Warner Music og norske produksjonsselskp som går via internasjonale selskapers lokale kontorer som f.eks. Virgin? Var det ikke nettopp EMI/Virgin og Warner som skulle fusjonere for en tid tilbake?
Helt til slutt dreier selvfølgelig ikke denne saken seg om med hvilke intensjoner Gatas Parlament nærmer seg sampling-problemtikken. Dette er totalt uinteresant i sammenhengen. Marxist-Leninister som vil benytte seg av markedsmekanismene under kapitalismen for egen vinnings skyld må da også ta konsekvensene av disse eller hur? Forøvrig ønskes Gatas Parlament, Tee Productions og våre venner på Virgin lykke til!
Terje Engen
S2 Records (Oslo)
(tidl. revolusjonær – nå evolusjonær….!)
