Protesterer mot Spotifys nye modell: – Omvendt av Robin Hood

Fra 2024 må et spor ha minst 1000 avspillinger over et år for å få ut rettighetspenger fra Spotify. Kan man dermed si at strømmeplattformen tar fra de fattigste opplasterne, og gir til de rike? Spotify selv presenterer det som grep mot svindel – og skriver at ved å samle småsummene kan de dessuten få mer ut av summer som sjelden når fram til artister.

Spotifys nye modell for topp- og bunnsjiktet er ment å skulle skille ut mer av det som har blitt hetende «funksjonell lyd» eller «ikke-musikk» fra det som lastes opp fra profesjonelle artister. Universal Music Group og flere av Spotifys eiere har i forkant tatt til orde for en opprydning som dette. Funksjonell lyd kan være naturlyder, hvit støy, generisk bakgrunnsmusikk og lyd som grenser til å være musikk.

Les også Balladekommentaren: Spotifys nye toppsjikt og bunnsjikt forklart

Jurister tilknytta europeiske musikkselskap har reist spørsmål ved håndtering av de nye reglene. Før jul ble det dessuten klart at sammenslutninga av uavhengige plateselskap er kritiske. Impala publiserte en rekke problemer de vil ha svar på om Spotify har noen løsninger på. Impala er paraplyen over norske Fono, der Erlend Gjerde er styreleder. Han er også metalmusiker og sjef for Indie recordings, og kaller Spotifys nye utbetalingsmodell «en omvendt Robin Hood»-løsning.

– Styrk tillitten til musikkbransjen!
I sitt brev med Impala spør de blant annet om – Hvordan legitimerer Spotify at inntjeninga fra en artists strømminger allokeres til en annen?
– Dette er kanskje hovedutfordringa, slik dere ser det, Gjerde?
– Ja, dette hadde jo vært løst om man hadde avregnet på en brukersentrert modell [se faktaboks under, red. anm.] der hver brukers abonnementspenger hadde blitt fordelt på den musikken brukeren hadde lyttet til. Dette ville i stor grad også avhjulpet problemet med fake streams ettersom veldig få hører på for eksempel hundrevis av 30-sekunder lange kjøleskapslyder. Dessverre er det ikke vilje hos verken de internasjonale lablene eller de største indie-selskapene i verden til å presse tjenestene på å innføre dette, mener Erlend Gjerde.
– Det igjen bunner i at det ikke vil være i deres økonomiske interesse. Fono mener prinsippet her må gå først, og at dette igjen vil være med på å styrke tilliten til oss som bransje og strømmemodellen generelt. Dette igjen vil gjøre det lettere å forsvare en sårt tiltrengt prisøkning for å gjøre strømmeøkonomien bedre.

Deezer og Spotify i mobilskjermene (collage av pressebilder fra de to strømmetjenestene). (Foto: Deezer / Spotify)

Spotify har forberedt at inntekter fra dem som avspilles aller minst skal fordeles blant dem som avspilles mest. Blant Impalas innsigelser finner man krav om gjennomsiktige løsninger, rimelig opptredende algoritmer og bekymring for mangfold, lokale artister og markeder med og uten Spotify-kontorer. Noen av disse forholdene påvirker for eksempel at én abonnents pris kan være mye høyere enn en annens. Det alle er enige om, er dog at falske avspillinger og hvitvasking av penger gjennom strømming er et alvorlig problem.

– Hva mener du er beste strakstiltak mot strømmesvindler? Hvilke type svindler er dere særlig på vakt mot?
– Her er det veldig forskjellige nivå det svindles på. Jeg har hørt om mindre aktører som lager egne spillelister med sine tracks og setter dem i loop 24 timer i døgnet, men dette er ikke lov – og heldigvis har Spotify og andre tjenester nå blitt flinkere til å identifisere og slå ned på dette. På den andre siden er det strømmefarmer med tusenvis av maskiner og kontoer som strømmer generiske lyder som avsenderen selv har rettighetene til. Slike farmer brukes også til hvitvasking av penger. Heldigvis har strømmetjenestene blitt bedre til å identifisere og stenge disse.

På forhånd har både ballade.no og CMU (Complete Music Update) skrevet om at én type opphaver-gruppe fortsatt er beskytta, mens en annen – de som har rettigheter knytta til master-innspillinga – blir påvirka av Spotifys nye modell.
– Det ryktes at det skyldes de sterke opphavsrett-organisasjonene i USA. Om hvorvidt det er et problem er jeg usikker på i den grad det kanskje ikke er grunn til å tro at det er registrert forlag på mye av repertoaret som brukes i svindel. At det fortsatt betales for copyright på låter som strømmes under 1000 ganger tenker vi bare er bra.

Gjerde peker på at det er forskjeller blant plattformene, og at de har mer dialog med noen i perioder. Han trekker også fram at en helt annen, og mindre stjerneorientert plattform, som Soundcloud, har innført en modell der utbetalingene skal speile lyttingene i større grad.

PRINSIPP: Erlend Gjerde tar til orde for andre modeller enn å kutte småpengene. (Foto: Tellef Øgrim)

– Hvordan ser du på debatten om dette slik den har starta i norsk musikkbransje? Noen mener dette uansett handler om småpenger, for eksempel.
– Det ER småpenger isolert, og for mange artister, kanskje til og med de fleste, betyr ikke dette de store endringene. Men for eksempelvis et label innen klassisk eller folkemusikk med en stor og bred katalog på tusenvis av tracks som de har bygd opp over mange år kan dette bli veldig inngripende. Dessuten er det prinsippet som er feil, og det føles unødvendig at man tar i bruk så grove avskjæringer når man vet at det finnes verktøy som kunne identifisert forskjellige lydtyper og sannsynligvis skilt ut det uønskede repertoaret på en mye mer raffinert måte, avslutter Gjerde.

Ballade har ved flere anledninger spurt Spotify – både direkte og via kommunikasjonsselskapet de er oppdragsgivere for i Norge – hvordan de stiller seg til kritikken fra de uavhengige plateselskapene. I skrivende stund har vi ikke fått svar. Det svenske strømmeselskapet adresserer sine tre hovedmål med omlegginga her.

Det hører med til bildet, som både Ballade og andre musikknettsteder som Music Business Worldwide og CMU har skrevet om, hvordan den mindre, franske plattformen Deezer nå også stopper utbetalinger til funksjonell lyd. Deezer vil poengbelønne musikk som velges aktivt av et menneske, framfor den som dyttes fram av en algoritmevelger. Også Apple Music vil vekte utbetalinger forskjellig – den første nyheten om dette handler om at de vil betale mer for strømminger av Dolby Atmos-miksede spor, skrev Bloomberg i desember.