For kort tid siden gjorde Kirke- og Kulturdepartementet det klart at hvem som helst kan konkurrere om P4s konsesjon, så lenge man kan kvittere ut 160 millioner kroner og presentere en programpakke som tangerer P4s måte å drive radio på.
I 2001-rapporten fra Allmennkringkastingsrådet skrives det blant annet: – Rådet registrerer at verbalinnslagene fortsatt utgjør en ekstremt lav andel av det totale programtilbudet i kanalen. En slik overvekt av musikk kan etter rådets syn vanskelig gi rom for tilstrekkelig bredde i programtilbudet. Dette gjelder både tematisk og genremessig. Rådet har merket seg at P4 fastholder at en slik fordeling mellom verbal- og musikkandelene i kanalen er ønskelig, og at musikkandelen ikke bør reduseres. Rådet vil også peke på at de hyppige musikkinnslagene begrenser mulighetene for fordypende og analytiske perspektiv i programmene.
Selv barneprogrammene til P4 retter seg mot «en bredere og eldre målgruppe både verbalt og musikalsk,» skriver rådet.
P4 får også kritikk for sin kommersielle form: – Undersøkelsen viser at P4 gjennomgående benytter sitt generelle musikkformat i alle program og at det er den enkle studioformen som dominerer, med studio- og telefonintervjuer. Videre avdekker undersøkelsen at bredden i programtilbudet er redusert etter 1. januar 2002. Det er derfor fortsatt grunn til å etterlyse genremessig variasjon i sendingene.
Otto Haug i P4, dette må vel være et slag i ansiktet for dere i forkant av den kommende konsesjonsrunden?
— Slett ikke. Vi må bare konstantere at Allmennkringkastingsrådet og P4 er saklige uenige. Men om man ser rapporten under ett er dette en bekreftelse på at de satsingene vi har gjort de siste året er på rett vei fremover.
Programdirektøren i stasjonen går samtidig inn på forskjellen i konkurransebetingelsene til NRK og P4. – Vi er en radiostasjon som er privat drevet, hvor vi skal forsøke å tilfredsstille alle ønsker og krav i en kanal. Vi kan ikke stille med tre kanaler for å oppfylle kriteriene, og vi kan heller ikke skrive ut en særskatt til våre lyttere og leve av den. Vi må ha lyttere for å overleve, og det krever en viss musikkandel. Musikk er populært. Men skulle vi fridd helt til våre lyttere ville vi hatt en mye høyere musikkandel.
FONO-formann Larry Bringsjord har ikke lest rapporten ennå, men han stiller seg positiv til at kanalen har et noe mindre konservativt forhold til norsk musikk. Men han legger til: – Generelt kan jeg si at FONO har hatt mange møter med P4, og de lover å øke norsk-andelen, men det går forferdelig tregt. Jeg forstår ikke at det kan forandres over natta eller i løpet av en uke. Jeg tror ikke de er negative til norsk musikk, men prosessen tar bare veldig lang tid.
Den største norske artisten i Spotifys historie
Sammenlagt seier til Kyrre.
Blodtur til København
I midten av januar dro ein full buss frå Oslo og omland til København med Tuvas Blodklubb. Sjå korleis det gjekk med "den norske invasion” på dansk folkemusikkfestival.
Slik ble jeg en diva
KRONIKK: – Jeg må slutte å late som om forståelsen av sangerens rolle i jazzmusikken ikke henger sammen med likestilling og en kjønnsdefinert og forutinntatt forståelse av hva sangere befatter seg med.
Ballade video: Trygghet og kontroll
På utstilling med Himmelleite, Luna Mare, Andie Loui, Maizu & Richard, Kristine Blir Rapper, Kamelen, Rule Of Two og Clawfinger.
Mari Boine hedret
Artist og låtskriver Boine fikk ærespris for langt og betydningsfullt virke. Og avslører at hun skriver på ei bok.
Adama Janlo lar seg ikke stanse av musikalske grenseposter
Fra Sagene til Mississippi-deltaet, via Senegal og Gambia – Adama Janlo er Norges mest oppsiktsvekkende tilskudd til den tradisjonelle bluesen, og hun er ikke redd for å hente inspirasjon utover det forventede.
