– Oppløftende ensembleutredning, mener NRF

Av Trond Bjørknes, Norsk Rockforbund

«Musikkliv og musikkpolitikk» er ført i pennen av Jørgen Langdalen, som er mag. art. i musikkvitenskap. Langdalens overraskende trekk er at han tenker mye bredere enn hva som har vært vanlig når han definerer et ensemble. Hans definisjon omfatter rockeband og sinfoniettaer og kor side om side. Denne type sjangerovergripende tankegang er helt og holdent i samsvar med NRFs idealer.

Tirsdag formiddag inviterte Norsk Kulturråd til pressekonferanse om utredningen, med kommentarer fra et panel bestående av Bendik Hofseth (NOPA), Jon Fylling (FONOKO) og Torstein Granly (Stavanger Symfoniorkester). Panelet var jevnt over positivt innstilt til Langdalens arbeid, med et visst unntak for Jon Fylling, som mente at korene var blitt noe stemoderlig behandlet. Initiativet til utredningen ble i sin tid tatt av Kulturkomiteen på Stortinget, som mente det var «tid for å se nærmere på rammevilkårene for så vel kor- som orkesterfeltet i Norge». På denne bakgrunn er det forståelig at Fylling ble litt skuffet over å finne en drøy side av i alt 319 om korenes situasjon. For rockens del, som ingen hadde tatt for gitt skulle bli behandlet i utredningen, er imidlertid rapporten svært oppløftende lesning.

Kort oppsummert har vi etter å ha skummet utredningen funnet tre punkter som vi syns er verdt å merke seg.

* Langdalen går inn for en prinsippiel sidestilling av alle sjangere innen musikken. Dermed overskrider han det tradisjonelle skillet mellom «høyt» og «lavt» i kulturen. Der har som kjent pop og rock hatt en tendens til å havne i kategorien «lavt». Langdalen skriver at «den kunstneriske kvaliteten defineres ulikt fra sjanger til sjanger og fra miljø til miljø. Men innenfor hvert enkelt felt er det oftest en stor grad av konsensus».
* Videre peker Langdalen på at det finnes kommersielle artister innen de fleste sjangere, og ikke bare i vår sjanger. Samtidig er det mange artister innen pop og rock som ikke har et stort markedspotensiale, og dermed kan være støtteberettiget på lik linje med smal musikk innen f.eks. samtidsmusikken. Tiltak overfor såvel de kommersielle artistene som de smale bør derfor sees under ett, på tvers av sjanger.
* Noe mer skeptiske er vi til forslaget om å samle enda flere forvaltningsoppgaver under Norsk Kulturråd. Vi har det siste året ligget i en polemikk med Kulturrådet om sammensetningen av TTF-utvalget, og det vi mener er en «kunstifisering» av TTF. Skulle imidlertid Langdalens tanker om kvalitetsvurderinger på sjangrenes egne premisser bli tatt på alvor, er dette kanskje ikke så farlig.

En annen positiv overrakselse på pressekonferansen var at flere av de som tok ordet, både i panelet og i salen, snakket om det forholdsvis svake publikumsfokuset i rapporten. Trond Okkelmo fra Norsk teater- og orkesterforening snakket om kunstens møte med publikum som selve formålet med kulturpolitikken. Da begynner det å smake fugl. Det er jo nettopp det vi konsertarrangører holder på med.

«Musikkliv og musikkpolitikk» er nå ute på høring, med frist 15. oktober.