Historien om norske agenters dyktighet – eller mangel på sådan – bobler opp i media fra tid til annen. Sist uke var det her i Ballade, etter at Silje Nergaards manager Tom Garretson fortalte at han valgte å flagge ut den populære sangeren til britiske Asgard Agency,som etter Garretsons mening kunne tilby bedre tjenester til halve prisen av hva norske agenter ofte forlanger. Saken ble søndag tatt videre av Dagbladet, som intervjuet både Garretson, Jan Erik Haglund i GramArt og Jan Sollien i Sirkus Artist.
I 1999 gikk blant andre Ole Paus, Jonas Fjeld og Otto Jespersen hardt ut mot Sirkus Artist. Paus sa til VG at Sirkus var «et herskapshus i Oscars Gate, hvor det bare bor høvdinger og ingen indianere». Mens Jespersen nøyde seg med å si at Sirkus var mer opptatt av å vokse enn å ta seg av artistene, tordnet Fjeld at sirkus var «en oppreist manmmut, som tar 20% av bruttoinntektene for å gjøre en elendig jobb.»
Artistformidler Jan Sollien i Sirkus Artist mener at de 20 prosentene Sirkus tar for sine tjenester er vel anvendte penger: – Vi bestiller biler, sørger for regnskapet og legger opp hele turnéen. Han innrømmer allikevel at ikke alle er like flinke: – Det fins folk i bransjen som tar 20% og sender turnélista i posten. Det holder ikke, sa han i en kommentar til Dagbladet søndag. Sollien var ikke tilknyttet den delen av Sirkus som denne striden angikk i 1999, men driver nå som da med konsertplanlegging for etablerte artister som Jørn Hoel og Vidar Busk.
GramArts daglige leder Jan Erik Haglund uttalte til Dagbladet søndag at hans største innvending mot norske agenter, gjelder byråer som fungerer som både manager og konsertformidler for samme artist: – Dette har resultert i at artister har betalt 40% av sine inntekter til firmaet, som selvfølgelig er fullstendig urimelig.
I en kommentar til Ballade mandag ettermiddag presiserer Sollien at Sirkus ikke driver med management i det hele tatt, og legger til at han aldri har hørt om noen som er frekke nok til å kreve 40% av bruttoinntekten til en artist: – Man må være ganske sprø for å komme med et sånt forslag til en artist, og jeg kan heller ikke tenke meg noen som ville ha skrevet under på noe slikt, sier han til Ballade.
Vi lar foreløpig siste ord i saken gå til jazzpianist Jon Balke, som i helgen ga følgende kommentar til Ballade: – Norske agenter er ikke-eksisterende i det sjiktet som selger mindre enn 10 000 CDer, og trekker mindre enn 200 mennesker på konsertene. Så for min del har jeg rett og slett ikke sett snurten av en manager på 15 år.
Engegårdkvartetten gir ut samtlige Mozartkvartetter
26 strykekvartetter «locked in». Nå venter Beethovens samlede.
– Som kritiker må du tåle risikoen som følger med å mene noe offentlig
Fra mobilnotater under lockdown til titusenvis av lesere i riksmedia: Even Samir Kaushik har etablert seg som en markant stemme i NRK P3. Han forteller om veien inn i kritikerrollen, om å tørre å mene noe upopulært, og om hvorfor oppriktighet fortsatt er musikkjournalistikkens sterkeste valuta.
Nils Bech: – Kunst kan ha både helende og politisk kraft
– Som enkeltmenneske kan man føle seg veldig maktesløs, sier Nils Bech. Sammen med en rekke andre artister sang han for palestinske kollegaer denne helgen.
Samuraibeskyttelse i ny samisk rap
«Samiraien» i Ailu Valles låt kjemper for bevaring av naturområder.
Fullmåne, en overskyet kveld: Amina Sewali (1989–2026)
Minneord om den allsidige kunstneren Amina Sewali, som nylig gikk bort.
Ballade video: Kvinnenes lyd
Møt Aurora, Amalie Holt Kleive, Moron Police, Henry Oak, Torgny Amdam, Clawfinger, Feral Nature og Mayhem.
