Knusende GramArt-rapport
Rapporten fra GramArts kontrollkomité levner ikke organisasjonens tidlige ledelse og styre mye ære. Øivind Myhrvold og Stein Groven refses for meget kritikkverdige forhold, mens styret kritiseres kraftig for manglende styring, kontroll og oppfølgning. Rettssaken mot Myhrvold og Groven starter 19. november.
— Oppdraget om rapporten ble gitt av GramArts styre og hensikten var å finne ut hva som egentlig har skjedd i organisasjonen. Men det er viktig å huske på at kontrollkomiteen ikke har noen rett til å dømme, det er en sak som er opp til domstolene, sier Jan Erik Haglund, daglig leder i GramArt.
— Det viktige for GramArt nå er å gjenoppbygge troverdigheten og tilliten, både i forhold til Stortinget, departementet og våre medlemmer. Vi er allerede på god vei der, men må på en måte bygge opp igjen hele organisasjonen fra bunnen av, sier Haglund.
GramArt står for tiden ikke oppført i statsbudsjettet, noe som i praksis betyr at organisasjonen har mistet 800.000 kroner i statsstøtte. Nå håper Haglund at tiden snart er moden for at GramArt igjen kan få statlig støtte.
Dagens Næringsliv skrev om ukulturen i GramArt i 1999, men styret ble advart av sin egen regnskapsfører Kjartan Berge allerede i 1998. «GramArt har altfor lenge vært drevet som en «pølsebu» etter hånd-til-munn-prinsippet i økonomiarbeidet. Jo mer eksponering GramArt i fremtiden får, desto viktigere er det å ha orden i eget hus. Og etter mitt skjønn haster det med å få satt tingene på plass!» skrev Berge i sin rapport, som pekte på mangelfulle regnskap, lite tilfredsstillende budsjettarbeid, store uforutsette kostnader, uklare avlønningsprinsipper og stor reisevirksomhet med mangelfull dokumentasjon for daglig leder Øivind Myhrvold og styreformann Stein «Casino Steel» Groven.
Nå har GramArts kontrollkomité, bestående av Edvard Askeland, Bjørn Eidsvåg, Sverre Hveding og Søren L. Lous, skrevet en rapport på oppdrag fra styret i GramArt, og rapporten er ikke lystelig lesning. Den peker på en rekke kritikkverdige forhold internt i organisasjonen helt tilbake til 1992, og retter krass kritikk mot både Myhrvold, Groven og det til enhver tid sittende styre.
Kontrollkomitéen mener at Myhrvold i perioden 1992-2000 mottok 4,1 millioner kroner fra GramArt, der under halvparten av pengene er bokført som lønn. Resten er tatt ut som diett, reiseforskudd og honorarer til Myhrvolds konsulentselskap Exile og overført til Myhrvolds konkursbo. Her er noen av hovedpunktene i rapporten:
• Han har benyttet GramArts representasjonskonto nærmest som sin egen konto i perioden 1995 til 2000. Flere av overførslene fra kontoen er lønnsutbetalinger og overføringer av styrehonorar til Myhrvold personlig, og komiteen skriver også at «noen beløp bærer preg av å være dekning av private utgifter».
• Til sammen 900.000 kroner er overført til eller stillet som garantert overfor Myhrvolds konkursbo.
• Han overførte 775.000 kroner til sin sønns bankkonto i Hellas i 1999 med «GramArt prosjektstøtte» anført i bilaget for overførelsen. Senere har Myhrvold uttalt overfor styret at han anså beløpet som lønn og bonus som skulle tilfalle ham etter avtale. Komiteen finner det særdeles kritikkverdig at daglig leder uten foregående styrebehandling disponerer et så stort beløp, uavhengig om det var prosjektstøtte eller lønn/bonus.
I tillegg beskrives det såkalte «hotellprosjektet» i Hellas som nærmest uten kontroll og styring fra høsten 1998. Det var i 1998 GramArt avsluttet sin leieavtale med House of Peace i Hellas, for isteden å leie deler av Hotel Posidon – tanken var at hotellet skulle være studiesenter for organisasjonens medlemmer. Kontrollkomiteen finner ingen grunn til å kritisere tanken bak prosjektet, men retter fingeren mot en rekke andre uregelmessigheter.
• Komiteen kjenner ikke til noen leieavtale.
• Hotel Posidon ble bestyrt av Sissel Engdal, på den tiden Øivind Myhrvolds samboer. «Etter alminnelige rettsprinsipper for habilitet er det opplagt at Øivind Myhrvold personlig burde ha minst mulig med prosjektet å gjøre» heter det i rapporten.
• Det kan også se ut som om GramArt og senere Musikkutøvernes Vederlagsfond ikke bare har betalt leie for hotellrom og leiligheter, men i tillegg dekket utgifter til forskjellige investeringer, strømutgifter, samt lønn til «management». «Leieforholdet bærer mer preg av være en avtale om drift av hele hotellet enn en leieavtale» skriver komiteen.
• Myhrvold og Engdal har også belastet GramArt med flybilletter og diettutgifter i forbindelse med Hellas-prosjektet på til sammen 111.824 kroner. Komiteen har ikke brakt på det rene om reisene utelukkende har vært i GramArt og Musikkutøvernes Vederlagsfonds tjeneste.
Om Groven heter det blant annet i rapporten: «Han har i 1997, 1998 og 1999 tatt ut midler fra GramArt, som bare delvis ble dokumentert ved tilstrekkelige bilag. Han beskyldes for å ha utnyttet sin posisjon som arbeidende styreformann i strid med organisasjonen og medlemmenes interesser».
Det til enhver tid sittende styre får også på pukkelen, og kritiseres for manglende styring, kontroll og oppfølging. «Styret har sviktet sentrale oppgaver på flere punkter», heter det i rapporten. Styret kritiseres også for at det ikke ble inngått noen skriftlig ansettelsesavtale med Myhrvold før 23. august 1999. Før dette jobbet Myhrvold uten skriftlig avtale, og honoreringen ble delvis utbetalt som lønn og delvis som konsulenthonorar.
Både Groven og Myhrvold er avskjediget fra sine stillinger og tiltalt av Økokrim. Myhrvold er tiltalt for overtredelse av straffelovens bestemmelser om grov utroskap og for unndragelse av midler fra sitt konkursbo, mens Groven er siktet for overtredelse av straffelovens bestemmelser om grov utroskap for en overføring av 500.000 kroner fra Gramo til seg selv. Både Myhrvold og Grovens sak skal opp i retten 19. november, og strafferammen er på seks år. Myhrvold har reist arbeidstvistsak mot GramArt. Denne skal opp i retten i januar 2002.
