Instrumentpengene som forduftet

Det var glede i både Norges Musikkorps Forbund og UNOF (De unges orkesterforbund) da regjeringen Solberg i sitt første budsjett i november ifjor valgte å videreføre satsingen på instrumentinnkjøp til unge amatørmusikere med en økning på tre millioner kroner.

Men gleden var kortvarig. Da Norsk kulturråd fikk justert sine budsjetter med tall fra det nye statsbudsjettet hadde økningen forduftet og summen for “Tilskudd til kjøp av musikkinstrumenter for skolekorps og barne- og ungdomsorkestre” var tilbake på nivået før de rød-grønnes økning, det vil si 11 417 000 kroner.

Etter graving i dokumenter, telefoner og møter mellom de berørte organisasjonene og myndighetene ble det klart at noen hadde lovt mer enn de kunne holde.

Løfter, og bekreftelser
Beskjeden om at den nye regjeringen skulle videreføre instrument-økningen fra Stoltenberg-regjeringens budsjett kom i flere omganger. Først under pressekonferansen (8. november) etter framleggelsen av budsjettet, da Magnar Bergo i Norsk Musikkråd ville vite hva den varslede styrkingen av korpsene innebar i kroner og øre. I kulturdepartementets pressemelding hadde Bergo akkurat lest at regjeringen foreslo å “å styrke kor, korps og Ungdommens kulturmønstring”.

Forklaringen fra daværende statssekretær Knut Olav Åmås var at styrkingen bestod i en videreføring av den forrige regjeringens 3-millioners-påslag på instrumentinnkjøpsordningen.

Samme dag fikk Norges Musikkorps Forbund skriftlige bekreftelser via Twitter fra Åmås og politisk rådgiver Catharina Munthe:

Forventer innfrielser
Både NMF og UNOF forventer nå at løftet blir innfridd når regjeringen legger fram sitt forslag til statsbudsjett for 2014 neste uke. Det må i så fall bli over et annet budsjett enn KUDs, for der betrakter man løftene om å øke instrumenttilskuddet som en tabbe. Å innfri dem ville i følge departementet være å bryte med prinsippet om at Norsk Kulturråd ikke skal instrueres i detalj om hvordan fondet fordeler penger.

Departementets forklarer millionforsvinningen med at H/Frp-regjeringens budsjettforslag (tilleggsproposisjon) fra november inneholdt kutt i bevilgningen til Norsk kulturråd, til tross for “styrkingen av korps”.

– I tilleggsproposisjonen ble den samlede bevilgningen til tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd, den såkalte post 74, redusert. Det er Norsk kulturråd som kollegialt organ som forvalter post 74. Dette innebærer at tiltakene på posten forvaltes etter armlengdesprinsippet, og at det er rådet som gjør den endelige fordelingen av midlene på posten. Verken i budsjettproposisjonen, under Stortingsbehandlingen eller i tildelingsbrevet til Norsk kulturråd er det gitt styringssignaler i form av føringer om at økningen til musikkinstrumentordningen skulle opprettholdes, skriver seniorrådgiver Marius Bakke KUD i en epost til Ballade.

Politisk rådgiver Catharina Munthe, som bekreftet videreføringen av instrumentmillionene i november, slutter seg til og beklager.

– Kulturrådet står fritt til å gjøre sine prioriteringer innenfor rammen på post 74. Min twittermelding var derfor feilaktig og det beklager jeg, skriver hun.

Tidligere statssekretær Knut Olav Åmås, som under NRK Kulturnytts omtale av saken i mai, med et anstrøk av understatement, uttalte at det var “god grunn til å ha forventninger”, sier i dag at “Ja, det var en misforståelse – ble raskt avklart og oppklart ifjor høst/vinter”.

Dobbeltsjekket
Kulturrådets leder Ynge Slettholm sier at rådet ikke fikk beskjed om økningen.

– Vi hadde aldri fått beskjed om noen slike løfter. Dessuten hadde det vært en utidig inngripen i kulturrådets selvstendighet å få dette fra politisk ledelse, sier kulturrådslederen.

Slettholm slutter seg med andre ord til departementets forklaring.

– Vi vet ikke hva statssektærer og andre tvitrer. Vi forholder oss stortingsproposisjonen og tildelingsbrevet fra departementet, sier han.

Slettholm forteller at Kulturrådet “tok en avsjekk med departementet” for å klargjøre at påplussningene fra den avgåtte regjeringens budsjett ikke skulle videreføres.

I tillegg mener han at budsjettposter som dette instrumenttilskuddet bør fjernes fra post 74 og forvaltes av andre enn Kulturrådet fordi “poster som disse ikke lar seg prioritere ut fra et rent kunst- og kulturfaglig skjønn som det vi utøver i kulturrådet” fordi de er politisk motiverte.

Kommunikasjonssjef Håkon Mogstad i Norges Musikkorps Forbund mener at regjeringen er forpliktet til å holde løftet sitt, uavhengig av hvordan Kulturrådet opererer.

– Vi må jo forholde oss til departementet, likegyldig hvordan et mellomledd styrer butikken, sier han.

Mogstad legger til at korpsforbundet håpet at regjeringen skulle ta fatt i saken i revidert budsjett i vår.

– Heller ikke da kom pengene. Nå forventer vi noen økonomiske vedtak som viser at kor og korps er satsingsområde, sier han.

Også daglig leder Terje Winther i UNOF (de unges orkesterforbund) krever at løftene holdes.

– Man må stå for det man sier, eller blir det hele en løgn, skriver han i et epostintervju med Ballade.

– Hvilken konsekvens har det hatt for dine medlemmer?

– Det er snakk om at en økning på 30% av midlene har blitt borte. Det betyr at mange barn og unge ikke får de instrumentene de trenger. Et omtrentlig regnestykke viser at UNOF har mistet ca. 300 000 kr. i 2014. Gjennomsnittstildelingen i år er kr. 20 745 pr. orkester. Det betyr at det er ca. 14 – 15 orkestre som ikke har fått noe tilskudd om instrumentinnkjøp i 2014.

UNOF har totalt 141 medlemsorkestre. Det betyr at ca. 10% av våre medlemsorkestre ikke har fått den støtten de har vært lovet i år.

Jeg synes det er mye, skriver Winther.

– Hva forventer du at regjeringen gjør med dette framover?

– At den gir oss de pengene den har lovet å gi oss, altså 3 millioner kr. for 2014, og at lovnadene om en gradvis vekst på dette viktige området fortsetter slik utviklingen har vært de siste årene.