Therese Birkelund Ulvo under Nordic Music Days i Bodø, november 2019. Ulvo ytterst til venstre (Foto: Audun Selnes)

Inkassokontor? I alle dager.

INNLEGG: TONO er ikke den store stygge byråkratiske ulven, slik Anderz Døving i Klassisk nylig beskrev i et innlegg her på Ballade. Det er kollektivt samarbeid på sitt beste for alle oss som forsøker å leve av å skape musikk, svarer komponist og festivalsjef Therese Birkelund Ulvo.

Kalender

Karethe Eriksen // Hos Solveig

31/10/2020 Kl. 19.00 og 21.30

Viken

Opera for Kidsa – OPERA

01/11/2020 Kl. 14.00

Innlandet

Popquiz på Røverstaden

02/11/2020 Kl. 19:00

Oslo

Dette innlegget er et tilsvar til Anderz Døvings debattinnlegg om TONOs vederlagsordning publisert her på Ballade.no i forrige uke. En kortere versjon av Ulvos innlegg er også publisert i dagens Klassekampen.

Av Therese Birkelund Ulvo
Komponist, kunsterisk Leder for Hardanger Musikkfest, Festivalsjef for Nordic Music Days 2019

I et leserinnlegg på Ballade.no mandag 14.september retter Anderz Døving og foreningen Klassisk en retorisk kanon mot TONO og vederlagsordningen.

Slik Døving fremstiller det, er TONO nærmest en fremmed makt som ødelegger for klassiske konsertarrangører og for norske opphavspersoner. Jeg kjenner feltet godt, både som komponist og som festivalsjef og konsertarrangør og kan ikke la Døvings tvilsomme retorikk stå uimotsagt.

Klassisk sier selv de er en interesseorganisasjon for konsertarrangører, festivaler og arrangerende ensembler innen den klassiske sjangeren, og at organisasjonens oppgave er å synliggjøre og forbedre vilkårene for sine arrangører samt bidra til å inspirere, informere og hjelpe medlemmer.

Desto mer trist at deres bidrag i en viktig debatt er å spre feilinformasjon.

Smartere enn du skulle tro
Døvings tekst er preget av mange unøyaktigheter og en retorikk som tåkelegger de faktiske forhold. Bruk av ord som «hardere avgiftslinje», «forvaltningsorgan» og «inkassokontor» gir først og fremst inntrykk av at Døving har misforstått hva TONO er for noe. Det males et bilde som får en til å tenke på et offentlig, vrangt og hensynsløst byråkrati som vil knuse enkeltarrangører og ta penger ut av kulturfeltet. Disse karakteristikkene har ingen rot i virkeligheten.

TONO er ikke den store stygge byråkratiske ulven, slik Døving beskriver. TONO er tvert imot summen av alle komponister, låtskrivere og musikktekstforfattere i Norge. Det er kollektivt samarbeid på sitt beste for alle oss som forsøker å leve av å skape musikk.

Dessuten er vederlagsordingen faktisk veldig smart innrettet for konsertarrangører. Hvis det ikke er økonomi i konserten, så koster det rundt 600 kr å få spille så mye eller så lite man ønsker, av det TONO forvalter. Når billettinntekter gjør seg gjeldene, er det basert på prosentsats – og den synker jo mer penger som er involvert. Det vil derfor aldri være sånn at det er TONO-vederlaget som gjør at en konsert ikke kan gjennomføres. Har man ikke 600 kr i budsjettet, så er man kanskje ikke en profesjonell aktør?

De fleste er forhåpentligvis enige i at det er en god ting at Creo har laget tariffavtaler som legger føringer for minstelønn for de som står på scenen. Eller at de som leverer teknikken skal ha lønn, for jeg antar at man her velger å bruker levende mennesker? Det er åpenbart vanskelig for enkelte å forstå at det er en forskjell på hva levende og døde mennesker behøver av økonomiske ordninger. Ja, for komponister er noen ganger levende mennesker. Det fremstår for undertegnede fullstendig ulogisk å sutre over en kostnad som utgjør mellom 2 og 10 prosent av billettinntektene som vederlag til dem som har laget materialet som fremføres. Billettinntekter er heller ikke ensbetydende med totalbudsjett for en konsert.

Døvings hovedargument ser ut til å være at det bør bli mulig å avregne per enkelte verk i stedet for, slik det er i dag, å få tilgang til hele katalogen med en sum. Men dette argumentet er også svakt, og som styreleder i TONO sier i sitt tilsvar til Døving: Det vil være dyrere for alle å gjøre som Døving beskriver, i tillegg til at det vil senke inntektene for komponistene.

Å leie en PA koster det samme om du skal bruke den i fem minutter på konserten, eller om den er i bruk på hele. Alle aksepterer dette. Man har fått tilgang til PA, og det er det man betaler for. Sånn er det i TONO også. Tilgang til repertoar = vederlag. Man må gjerne ha hotellrom i forbindelse med å arrangere en konsert, og de koster altså det samme om man er på rommet fra innsjekkstid eller om man ramler inn etter midnatt. Er det urettferdig?

Hvis det er forutsigbarhet man er ute etter, så kan man inngå faste avtaler. I Hardanger Musikkfest, der jeg er kunstnerisk leder, har vi vekslet mellom å ha faste avtaler i treårsperioder og å betale konsertvis. Forskjellige behov har resultert i ulike løsninger. Som arrangør opplever jeg TONO som svært imøtekommende og lette å forholde seg til.

Programmeringsvilje
Hvis konsertene som medlemmene i Klassisk arrangerer kun en gang i skuddåret utløser TONO-vederlag, så høres det ut som om de har større diskusjoner de burde ta angående sine prioriteringer. Kanskje er det nettopp her det ligger? Gjør man det til en selvfølge å spille nytt repertoar, noe jeg personlig synes er en helt selvfølgelig hovedregel, så blir man også vant til å forholde seg til TONO.

Det kan jo hende Klassisk ønsker å være en museal klubb, men det er i så fall svært skuffende. Da velger de å ikke ta ansvar for å utvikle sjangeren videre og la publikum få tilgang til et rikt og levende musikkliv både nå og i den videre fremtid.

Ser man på seg selv som en seriøs aktør innen det klassiske feltet er det naturlig å være opptatt av hele økosystemet, og det som betales inn til TONO er penger som går til kulturens beste. Til vederlag, som er noen små kroner på konto for komponistene, til stipender for å være med å utvikle musikkfeltet videre, og en liten slant til kulturpolitisk arbeid.

Med dette som bakteppe burde det være en selvfølge for enhver konsertarrangør å sette av en liten andel av omsetningen til dette, og å se på det som en positiv ordning snarere enn et problem. Dessverre fremstår det imidlertid som Klassisk ikke helt forstår verken hva TONO er for noe, hva man betaler for eller hvor pengene blir av.

Hvorfor i dag?
Døvings utspill fremstår i beste fall umusikalsk. Jeg hadde faktisk trodd at en aktør som Klassisk så bredere på det klassiske feltet enn hva denne teksten reflekterer. Vi trenger bærekraftige modeller som tar vare på alle ledd i næringskjeden. Timingen er også svært uheldig. For komponistene vil nedgangen i år etter korona-nedstenging være brutal. Hvordan framtida ser ut vet ingen, men at det vil være en massiv nedgang i vederlagsutbetalinger, det er det god grunn til å tro. Det er ingen tvil om at mange konsertarrangører også har store utfordringer nå, men løsningen er ikke å kjekle om de få små midlene vi har til rådighet i feltet.

Det er gledelig at Døving avslutningsvis sier at han ønsker å se samtidsmusikken som en selvfølgelig del av klassiske konserter. Her kan jeg ikke annet enn å si meg hjertens enig, og samtidig gi uttrykk for et forsiktig håp om at foreningen Klassisk i fremtiden vil tenke litt bredere rundt temaet konsertøkonomi.

For å kommentere her må du ha en Facebook-konto. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du sende oss en e-post.

Stillinger

Førsteamanuensis II i klarinett

Norges musikkhøgskole (NMH)

Førsteamanuensis i musikkvitenskap

NTNU – Institutt for musikk

Kulturhusleiar

Sogndal kulturhus

Salgs- og publikumsansvarlig

Arktisk Filharmoni

Hold deg oppdatert

Meld deg på vårt nyhetsbrev