Musikkforleggerne

Hvorfor legge avgift på norsk musikk, Horn ?

Administrende direktør i Norske Gram, Arve Løberg, følger her opp debatten rundt forholdene til norsk musikk. Han hevder bl.a. at avgiftsfritak for plater – på lik linje med bøker – ville innebære et reelt løft for salget av musikk i Norge.

Kalender

BYOHP: Numinous Beginnings

28/11/2020 Kl. 12.00

Vestland

Kampenjazz Lyder Røed kvintett

29/11/2020 Kl. 20:00

Viken

Kim, alle klokker

06/12/2020 Kl. 18.00

Oslo

Cikada – Ultima 2020

19/09/2929 Kl. 16.00

Oslo

Jeg er godt fornøyd med at kulturminister Ellen Horn ønsker å se nærmere på hva myndighetene kan gjøre for at allmennkringkastere skal følge opp de forpliktelser som ligger i konsesjonene. Det er også positivt at P4 i kjølvannet av debatten rundt norsk musikk har inntatt en noe mer ydmyk holdning enn det sjefredaktør Hein Hattestad la for dagen i sommer.

Kulturministeren skriver i sitt debattinnlegg i Ballade.no 12.september at hun er skeptisk på å gi platebransjen momsfritak. Noe argument for hennes skepsis, får vi ikke. Men hun henviser til alle de støtteordninger som departementet har lagt opp til, blant annet innkjøpsordningen for nye norske fonogrammer som utgjør 6 millioner kroner i år. I tillegg nevner statsråden midlene fra kassettavgiftsfondets ordninger for støtte blant annet til produksjoner.

Problemet med å nå gjennom medias lydmur
Hovedproblemet for norsk musikk i dag er ikke at det ikke blir gitt ut musikk med norske artister. I tillegg til problemet med å nå gjennom lydmuren gjennom media – i første rekke radio og tv – er imidlertid konkurransesituasjonen med all utenlandsk musikk selvsagt meget stor. Det finnes i Norge cirka 70 små og store norskeide plateselskap som gir ut musikk med norske artister. Praktisk talt alle disse har det til felles at de er små og de har dårlig økonomi – og små muligheter til tyngre satsinger på sine artister. I tillegg finnes det et ti-talls selskaper som er eid av multinasjonale plateselskaper. Disse selskapene står for knapt 80 prosent av salget av norsk musikk til forhandlere.

Det kreves i dag meget store summer for å markedsføre artister, enten man skal bruke tv-reklame, radio-reklame eller annen form for betalt markedsføring. Kostnadene til innspilling av musikk har de siste årene gått ned, mens kostnadene til markedsføring har økt.

Staten tjener mer enn den gir bort
Når kulturministeren viser til at man bruker betydelige offentlige summer til å støtte produksjon av norsk musikk, bør hun også legge til at staten henter inn 36 millioner kroner (i fjor) i merverdiavgift fra salget av norsk musikk. Staten henter med andre ord seks ganger mer i avgift enn det man kjøper nye norske fonogrammer for gjennom innkjøpsordningen.

Selv om kulturministeren er skeptisk til å fjerne eller redusere merverdiavgift på musikk, kan hun kanskje forklare meg følgende: Når den dyktige norske musikeren Bertine Zetlitz bestemmer seg for å gi ut en bok basert på tekstene fra hennes nye CD blir boka ikke avgiftsbelagt, mens hennes egentlige kunstuttrykk, CD’en, blir avgiftsbelagt. Hva er grunnen til det? Hva er egentlig forskjellen? Eller hva er grunnen til at det ikke betales avgift når noen leser på en CD, men avgift så fort man benytter en fiolin eller en gitar på nøyaktig det samme medium?

Avgiftsfritak er mer effektivt enn produksjonsstøtte
Hvis det er en uttalt målsetting å ta vare på norsk språk, kultur og identitet, kan jeg ikke forstå annet enn at norskspråklig musikk også må være en del av dette. Da tror jeg ikke det Kulturdepartementet har lagt opp til som støtte for norsk musikkliv på noen som helst måte gir et slikt vern. Jeg skal ikke gjøre meg til talsmann for overføringer til norske plateselskaper, eller norske artister. Men hadde man fått det avgiftsfritak som man har på bøker, ville det gitt lavere priser på produktene ut til forbruker, og jeg er overbevist om at dette ville betydd en løft for salget av musikk i Norge. Så når statsråden sier hun er opptatt distribusjonen av norsk musikk, bør dette tema interessere langt mer enn produksjonsstøtte.

Når det gjelder Arbeiderpartiets forslag til program for neste stortingsperiode står det fortsatt ikke ETT ord om musikk, så kulturministeren har dekning for det hun skrev i sin kronikk: ”men jeg må gi Løberg rett i at musikken vel ikke er det mest omtalte området, og med hell kunne ha vært løftet noe tydeligere frem.”

Har du innspill i denne saken, send det til ballade@mic.no.

For å kommentere her må du ha en Facebook-konto. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du sende oss en e-post.

Stillinger

Prosjekt-/medlemsansvarlig

Musikkforleggerne

Førsteamanuensis i musikkteori

Norges musikkhøgskole (NMH)

Førsteamanuensis II i obo og engelsk horn

Norges musikkhøgskole (NMH)

Førsteamanuensis II i eufonium

Norges musikkhøgskole (NMH)

Festivalprodusent

Oslo Jazzfestival

Produsent

Midtnorsk jazzsenter, Trondheim

Virksomhetsleder kultur

Eidsvoll kommune

Hold deg oppdatert

Meld deg på vårt nyhetsbrev