Hva er Ballade?

Velkommen til denne delen av presentasjonen, som skal ta for seg Ballade, som er Norsk Musikkinformasjons egen nettavis. Jeg skal gå gjennom litt av bakgrunnen for dette prosjektet, fortelle litt om hvordan vi jobber for å få frem informasjon om norsk musikkliv, og også vise dere hvordan internett og en avis som Ballade forhåpentlig kan være et nyttig arbeidsverktøy for dere i den tjenesten dere skal ut i.

I løpet av denne presentasjonen skal vi gå gjennom de forskjellige seksjonene som Ballade inneholder, og også vise litt av de søkermulighetene som vi kan tilby våre brukere. Ballade er grovt sett et tredelt informasjonstilbud, der en del er selve avisen, som byr på nyheter, kulturdebatter og artikkelstoff.

En annen del er Norsk Musikkinformasjons samling av nyttige adresser og viktig informasjon om norsk musikkliv generelt. Det tredje elementet er det vi kan kalle den interaktive delen av avisen, der vi gjør bruk av nettets muligheter til å peke videre til andre aktører på internett.

Aller først har jeg lyst til å si noen ord om Ballades historie. Ballade er – som noen av dere kanskje kjenner til – et navn som også har vært i bruk lenge før nettet ble noe allemannseie. Ballade var opprinnelig et tidsskrift for ny musikk her hjemme, og ble stiftet av Foreningen Ny Musikk i 1977. Den aller første redaktøren var Synne Skouen, som inntil nylig var kultursjef i NRK.

Bladet Ballade kom ut nokså regelmessig i mange år, og var et forum for både grundige artikler og analyser, nyheter fra samtidsmusikkmiljøene og provokasjoner. Blant bladets redaktører gjennom tidene kan jeg bl.a. nevne dirigenten og musikeren Christian Eggen, Ståle Wikshåland og nåværende Ultima-direktør Geir Johnson.

En av de største omleggingen kom midt på 90-tallet, da Foreningen Ny Musikk, Norsk Komponistforening og Norsk Musikkinformasjon gikk sammen om å starte Musikkmagasinet Ballade. Litt senere innledet man et samarbeid med NRKs musikkmagasin Musikken – et samarbeid som varte frem til 1998. Og første september i fjor gjenoppsto Ballade som nettavisen ballade.no – drevet av Norsk Musikkinformasjon.

Ideen om Ballade som nettavis var et av hjertebarna til Norsk Musikkinformasjons mangeårige direktør Jostein Simble, som dessverre gikk bort i fjor høst. Simble var både nasjonalt og internasjonalt en høyt respektert forkjemper for norsk musikk av alle valører, og så tidlig de mulighetene som nettet ga når det gjaldt spredning av aktuell og stadig oppdatert informasjon.

Norsk Musikkinformasjon var da også en av de første kulturorganisasjonene her hjemme som etablerte seg med egne hjemmesider. I fortsettelsen av dette så Jostein Simble også mulighetene for å lage en egen, daglig oppdatert musikkavis i regi av Norsk Musikkinformasjon, der alle sider av norsk musikkliv skulle få slippe til på egne premisser. Hensikten og ambisjonen var rett og slett å bidra til en økt informasjonsstrøm om norsk musikk, både innad i musikklivet og overfor resten av samfunnet.

I forlengelsen av denne tankegangen ligger det vel også et ønske om å fungere som et slags korrektiv til den tabloidiseringen som nok preger deler av norsk media. Med Ballade ønsker vi å presentere det voksende mangfoldet som norsk musikkliv utgjør, der vi mer enn gjerne skriver om såkalt «smalere» stoffområder – i full tiltro til at våre lesere vil finne det vel så interessant som en mer kjendis- og salgstallsorientert vinkling. Og det har da også vist seg å være en formel som har fungert: I løpet av et knapt halvår har vi etablert oss som et av de best besøkte nettstedene for musikk her hjemme.

Før vi går over til selve presentasjonen av Ballade, skal jeg si noe kort om min egen bakgrunn, for å presentere meg litt nærmere for dere. Jeg har vært musikkjournalist siden jeg var femten, og var blant annet redaksjonssekretær i Musikkavisen Puls i andre halvdel av åttitallet, samtidig som jeg de siste årene har stått bak all artistomtale fra f.eks. Quart Festivalen i Kristiansand. Jeg var også redaktør for Rock Furore, som oppsto ganske samtidig med oppblomstringen av det vi kan kalle den første gullalderen for norsk rock og pop, med artister som DumDum Boys, deLillos, Raga Rockers og Jokke & Valentinerne.

Rock Furore skrev i begynnelsen utelukkende om norske forhold, slik Ballade gjør i dag. I en periode på begynnelsen av nittitallet hadde Norge ikke mindre enn tre musikaviser – Puls, Beat og Rock Furore. I dag, når mange mener at vi er inne i den andre eller til og med tredje gullalderen for norsk rock og pop, er situasjonen den at vi ikke har noen bredt favnende musikkaviser igjen her hjemme. Derimot har vi en rekke gode musikksteder på nettet.

Ellers tror jeg nok at noe av grunnen til at jeg ble ansatt som redaktør for Ballade var nok nettopp at jeg hadde bakgrunn fra pop- og rockemusikk, med særlig vekt på den mer alternative musikkscenen her hjemme. Og i det valget ligger det vel også et signal om at Norsk Musikkinformasjon har som formål å favne hele musikkmiljøet her hjemme, der konserter på So What har like stort krav på oppmerksomhet som forestillinger på Konserthuset.

Dagens musikalske utvikling er ellers på den ene siden preget av en nokså sterk fragmentering, men også av et stadig sterkere ønske om å bygge broer mellom stilarter, der de musikalske båsene blir stadig mer visket ut, og man ikke lenger trenger å komme fra USA eller England for å få internasjonal suksess. I dag er det absolutt ingen sensasjon at en samtidskomponist finner inspirasjon hos både Zappa og Aphex Twin, eller at et norsk black metal-band kan finne på å tonesette en romantisk poet som William Blake, eller finne inspirasjon i tegningene til Theodor Kittelsen. Og det er den spennvidden, og det fruktbare og befruktende mangfoldet, som et nettsted for musikk må ha som ambisjon å kunne gjenspeile.

Internett er forlengst blitt både verdens største bibliotek og verdens største jukebox – og kan ta oss med på fantastiske opplevelsesreiser innen nær sagt ethvert interessefelt. Men nettet kan også fremstå som uoversiktlig og lettere kaotisk, slik at det ikke alltid er like lett å finne frem til den informasjonen man ønsker seg. Derfor er det da også behov for å samle tråder, slik vi i Norsk Musikkinformasjon har ønsket å gjøre med Ballade.

Da skal vi endelig gå inn på selve nettavisen. Dette er altså forsiden, som inneholder forskjellige faste elementer, i tillegg til aktuelle reportasjer og artikler. Og samme hvor mye man er i mot musikalske båser, er det likevel en grunn til at de eksisterer – de gjør det kort sagt litt lettere å finne frem til det man interesserer seg for. Derfor har vi satt opp fem forskjellige hovedseksjoner, som vi har gitt titlene folkemusikk, jazz, kunstmusikk, populærmusikk og amatørmusikklivet.

I kolonnen helt til høyre har vi så en avdeling for mindre nyheter og pressemeldinger. Alle artikler er merket med datoen da de er blitt publisert, og går ellers inn i et arkiv etter at de forsvunnet fra både forsiden og seksjonene de er lagt inn under. Sånn sett vil det vi skriver om alltid være tilgjengelig, slik at interesserte alltid kan gå tilbake i ettertid og lese om arrangementer og begivenheter som forlengst har funnet sted. Siden vi startet opp 1. september i fjor, har vi i Ballade produsert nærmere 700 artikler om norsk musikkliv – og basen vår vokser med fem til ti oppslag per dag. Det vil jo aldri være mulig å ha noen komplett oversikt over det voksende mangfoldet som norsk musikkliv inneholder, men med våre begrensede ressurser prøver vi å informere om så mye som vi rekker over.

Da skal vi ganske raskt begynne å gå inn på de forskjellige seksjonene av nettavisen. Vi trykker da på pekeren til venstre for seksjonen for folkemusikk, og ser ganske umiddelbart at vi har seks hovedsaker fra de siste to ukene, samt rundt femten eldre saker som ligger ute i feltet under. Vi har for øvrig valgt å operere med et ganske utvidet folkemusikkbegrep, der vi også inkluderer såkalt verdensmusikk, som bl.a. Rikskonsertene og utesteder som Cosmopolite her i Oslo gjør mye for å fremme, samt den samiske musikken.

Men vel så viktig som de artiklene vi selv har produsert, er de faste knappene med såkalte pekere som ligger ute til høyre, der vi har lagt opp linker til noen av de mest sentrale organisasjonene og nettstedene innen folkemusikk-sjangeren. På disse sidene med folkemusikk-ressurser vil du bl.a. finne gode oversiktsartikler om norsk folkemusikk, samt nyheter om plateutgivelser, festivaler, kappleiker, konserter og mye annet. Dette vil helt sikkert kunne komme til nytte for dere i deres praktiske informasjonsarbeid.

Folkemusikkmiljøet her hjemme har også begrensede ressurser til sitt arbeid, men gjør en svært god jobb med å presentere norsk musikk, norsk kultur og norske utøvere for et interessert publikum i utlandet.

Om jeg skal våge meg på noen karakteristikk av det norske folkemusikkmiljøet ellers, er det dels preget av en viktig kulturhistorisk innsats for å formidle og bevare særegne tradisjoner, slik vi for eksempel ser et bevis for i artikkelen om tohundreårsfeiringen av Myllarguten, mens det også finnes en rekke utøvere, plateselskaper og organisasjoner som jobber bevisst med å utvikle den norske tradisjonsmusikken videre, og ta opp i seg spennende nyvinninger, både musikalsk og teknologisk – slik som det samiske bandet Transjoik. Som nok et eksempel kan jeg vel også nevne felespillerne Nils Økland og Halvard T. Bjørgum: Økland høster for tiden svært gode kritikker i tunge, internasjonale magasiner som engelske The Wire, mens Bjørgum nylig gjorde stor suksess på Nord-Amerikas største bransjetreff for folkemusikk. Hvert år deltar for øvrig det norske folkemusikkmiljøet med en stand på verdensmusikk-kongressen WOMEX, som de siste årene har vært arrangert i Berlin – der den norske ambassaden i Tyskland har vært en god medhjelper.

Vi går da videre igjen ved å trykke på headingen for jazz, der vi fort ser av artiklene at jazzen er i stadig endring, og stadig vekk oppstår med nye, spennende uttrykk. Som eksempler på det ser vi det spennende nye techno-bandet Xploding Plastix har inngått et samarbeid med forfatteren Jan Erik Vold, mens artister som Folk og Røvere og Cloroform fra Stavanger også samarbeider med norske poeter og forfattere på en plate i regi av tidsskriftet Vinduet. En viktig drivkraft i arbeidet for det vi kan kalle det utvidede jazzbegrepet har vært utestedet Blå i Oslo. Om vi går inn på artikkelen om den planlagte festivalen på T-banen i Oslo, ser vi fort at dette er et gledelig eksempel på at kreative krefter i undergrunnen kan dra lasset sammen, og gi blaffen i antatte musikalske barrierer.

Nederst i artikkelen – og dette gjelder alt vi skriver om – vil vi så finne feltene “relaterte bedrifter” og “relaterte artikler”, der vi gir brukerne våre sjansen til å gå videre og lese mer om de som står bak. Derfor foreslår jeg at vi trykker på feltet for Blå, og ser hva vi kommer opp med. Her finner vi forskjellige praktiske opplysninger, men også muligheten for å gå videre til Blås egne hjemmesider, som åpner seg opp i et nytt vindu. Blå driver for øvrig mye med internasjonalt samarbeid, og har denne våren en konsertserie som blir sponset av det før nevnte britiske musikkmagasinet The Wire, samtidig som de også har samarbeidet med Centre Culturel Francaise i forbindelse med en norsk musikkuke i Paris i høst.

Norsk jazzliv har lenge hatt en sterk internasjonal posisjon, med utøvere som Jan Garbarek og Terje Rypdal. I dag forsetter folk som Bugge Wesseltoft og Nils Petter Molvær denne sterke profileringen av norsk jazzliv, mens yngre grupper som Krøyt, Wibutee og Cloroform kombinerer elementer fra både rock- og techno-scenen i musikken sin, og vekker oppsikt med det. Og så sent som i fjor høst var Sidsel Endresen en av de nominerte til den meget høythengende Nordisk Råds Musikkpris.

Så har vi kategorien for kunstmusikk. Selvsagt finnes det “kunstmusikk” innen alle sjangre, men som “Kunstmusikk” har vi her definert skrevet, komponert musikk. På disse sidene skal dere finne nyttig informasjon om både komponister og musikere, orkestre og institusjoner, noe vi vel også ser av lenkene til høyre. I Ballade har vi valgt å prioritere kunstmusikken høyt, dels ut fra den kulturelle betydningen denne musikken har, men også fordi dette dessverre er musikk som ikke alltid når gjennom mediastøyen her hjemme. Vi samarbeider tett og godt med både Foreningen Ny Musikk og Norsk Komponistforening, og gjør ellers gjerne større fokus og tema-artikler i forbindelse med viktige begivenheter som Ultimafestivalen.

Vi kan her se litt nærmere på søkefunksjonen som Ballade inneholder, og skriver inn “Nordheim” i feltet for Avisen: Vi får da opp en liste over nærmere førti artikler der Arne Nordheims navn er nevnt. Nordheim er vel i dag vår internasjonalt mest kjente komponist, og feirer til sommeren sitt 70-års jubileum, som vil markeres grundig både i og utenfor Norge. Om vi nå trykker på artikkelen “Nordheim-jubileet tar til”, finner vi en artikkel om nettopp dette. Mot slutten av artikkelen finner vi også en lenke til nettstedet arnenordheim.com, som er utviklet av meg og Aslak på oppdrag av Utenriksdepartementets seksjon for kultur.

Nå har dere antagelig fått et visst innblikk i funksjonaliteten til nettavisen vår. Vi skal derfor ikke bruke spesielt mye tid på de to neste seksjonene, selv om de absolutt er viktige nok. I seksjonen for populærmusikk prøver vi å samle stoff om alt fra hip hop til metal-musikken, fra visesang til techno, og konsentrerer oss nok en gang mest om den delen av musikklivet som kanskje ikke får de aller feteste oppslagene hos VG og Dagbladet. Det hindrer oss likevel ikke i å skrive om f.eks. Sissel Kyrkjebø, som har inngått et samarbeid med det danske metal-bandet Sort Sol.

Ellers kan vi vel si at populærmusikken er det området som det er lettest å hente inn stoff fra. Det finnes i dag tusener av nettsteder om norske band, artister og plateselskaper, og jeg tror det er riktig å si at norsk musikkliv for første gang har en reell konkurransefordel i forhold til utlandet, fordi vi ligger så langt fremme i utviklingen av internett. Med gode nettsider kan norske artister gå rett til et interessert publikum til utlandet, noe som også er mye av grunnen til at musikere som jobber innenfor ganske små genre som got, BM og den ekstreme metal-scenen her hjemme kan vise til dels svært så imponerende salgstall i utlandet, deltagelse på større festivaler og egne turneer.

I dag snakkes det stadig høyere om at Norge og Finland er to av de mest spennende musikkområdene i verden, og den norske platebransjen er preget av stor selvtillit, noe vi f.eks. så under avviklingen av ByLarm i Tromsø. Vi har millionselgere som Lene Marlin, M2M og A-ha, som igjen fungerer som viktige døråpnere – også for underskogen av såkalte alternative artister.

Amatørmusikklivet er kanskje den mest lokale seksjonen vi har, og vi skal derfor ikke gå spesielt nærmere inn på den. Men samtidig tror jeg at dere vil gjøre lurt i å huske på at det lokale ofte er det med det sterkeste særpreget – og følgelig kan virke mest eksotisk på utlendinger. Filmen om Berlevåg Mannskorforening er ett eksempel på det: Ikke bare er den sett av 280.000 nordmenn, men den er også solgt inn til en rekke land verden over, der man presenterer den som et norsk og eksotisk motsvar på Buena Vista Social Club. I disse ulvetider er dette helt klart Norgesreklame av aller beste merke. Ellers inneholder denne seksjonen stoff om kor- og korpsliv, og byr også på viktig debattstoff rundt det lokale musikklivet, som når Forsvarsdepartementet nå vil legge ned divisjonsmusikken i Kristiansand og Halden.

Videre har vi en seksjon for nye utgivelser, som prøver å gi en mest mulig komplett oversikt over plateutgivelser her hjemme, og som også inneholder informasjon om nye, registrerte verk av norske komponister her ved Norsk Musikkinformasjon. I seksjonen vi har kalt bransje finner vi artikler om den norske musikkbransjen generelt, der vi for eksempel har hatt mye stoff om Music Export Norway, som er et nyetablert samarbeidsprosjekt som skal selge inn norsk musikk til utlandet. I skrivende stund er representanter for både Music Export Norway og Norsk Musikkinformasjon til stede under det norske statsbesøket i Japan. Dette skjer på initiativ fra nærings- og handelsdepartemenetet, som har uttrykt at norsk musikkbransje må bli sett på som en næring på linje med f.eks. fiske- og turistnæringen. For selv om kunst og kultur selvsagt har en uvurderlig egenverdi, skal man slett ikke glemme at det også ligger et stort økonomisk potensial i en vellykket og langsiktig lansering av norsk musikkbransje i utlandet. For som sagt: Verden begynner for alvor å få øynene opp for norsk musikk. Time Magazine dro for eksempel denne uken frem Produksjonsselskapet Stargate i Trondheim som et av fem selskaper for fremtiden, og skrev at “Stargate gjør Norge til det neste store stedet for pop.”

Som nordmann i utlandet – og vel også som nordmann i Norge – kan det være nyttig og interessant å følge med på kulturpolitiske debatter, noe vi har forsøkt å få til med seksjonen for Politikk og Debatt. Dette har i våre øyne vært svært vellykket, der en rekke av våre fremste komponister og kulturpersonligheter har gjort offentlig noen av sine tanker og sitt engasjement gjennom vår nettavis. Kulturminister Ellen Horn har skrevet debattinnlegg hos oss – og fått spalteplass på lik linje med lederen for Norsk Rockforbund. Vi har fra tid til annen kalt Ballade for “en elektronisk veggavis”, og i det ligger nettopp den tanken at alle skal få kunne slippe til orde hos oss, og nå ut med sine hjertesaker til et interessert publikum.

Nå nærmer vi oss slutten av denne gjennomgangen, som forhåpentlig har vist to ting: Når dere nå snart skal formidle om norsk kutur og norsk musikk fra utlandet, skjer det i en tid hvor interessen for norsk musikk er større en noen gang. Det betyr igjen at dere kommer til et i hvert fall delvis dekket bord – et bord med et mangfold av musikalske retter som man med stor selvsikkerhet kan invitere enda flere gjester til. Og dere har dessuten et praktisk arbeidsverktøy som hele tiden er i levende utvikling, og som kan hjelpe dere til å finne frem til de opplysningene som dere får henvendelser om. Ballade er et slikt hjelpemiddel, og vil i løpet av denne våren også komme i engelsk språkdrakt, med det stoffet som er mest rettet mot et utenlandsk publikum. Mona Levin vil være redaktør for disse internasjonale sidene, som vil få navnet “Listen To Norway”.

Helt til slutt skal vi se på tre former for funksjonalitet, som dere kanskje kan ha nytte av å ta med dere som tips i tiden fremover. Under avsnittet “FINN” kan man lett navigere seg frem til tusenvis av norske dirigenter, musikere og band – kort sagt alle som er registrert i basen vår. Og under avsnittet begivenheter vil dere fra hvilket som helst sted i verden kunne finne frem til for eksempel hvilke musikkfestivaler som skal arrangeres i Norge i løpet av et år – der dere kan søke utfra både alfabetiske, geografiske og kronologiske kriterier.

Under headingen “artikler” vil dere på samme måte finne en kronologisk og emneords-sortert oversikt over artikler som finnes i arkivet til Ballade. Og “musikklenker” gir dere direkte tilgang til nærmere 1500 norske nettsteder om musikk – mange av dem skrevet på engelsk, og rettet mot et internasjonalt publikum. Og helt til slutt har vi søkefeltet “kontaktregister”, som inneholder den komplette oversikten over adresser og navn som vi har lagt inn i basen vår. Et søk på Lene Marlin vil for eksempel ikke bare gi opplysninger om plateselskap og management, men også peke til rundt et dusin nettsteder om den norske artisten.

Aller sist kan jeg nevne at også Ballade har inngått en samarbeidsavtale med Phonofile, slik at vi snart vil ha muligheter til å lydlegge alle artikler og oppslag med eksempler hentet fra en base med over 30 000 norske lydfiler, som dekker alt fra danseband til samtidsmusikk. Vi har ellers også inngått en intensjonsavtale med NRK, der vi er de eneste eksterne leverandørene av stoff til deres nye nettportal om musikk.

Vi er i den heldige posisjon at vi kan la være å se på andre nettsteder som konkurrenter, og heller bruke kreftene våre på å være med på å male et mest mulig helhetlig bilde av et stadig mer spennende norsk musikkliv – både i utenfor den digitale virkeligheten. Vi har i dag nærmere 350 000 treff i måneden, og får stadig flere brukere. Forhåpentlig vil også dere være blant dem i snarlig fremtid.

Da gjenstår bare å si takk for oppmerksomheten – og takk for meg. Om noen av dere har lyst til å stille noen spørsmål, og vi mot formodning har noe tid til overs, er dere hjertelig velkommen til det.