Nikolai Fasting er daglig leder i Hitcompany, som kjøper og publiserer Hit40-listen som GGF – Grammofonplategrossistenes Forening – ukentlig får fra Music Control i Irland. Listen er Norges viktigste offisielle oversikt over radiospilling, og baserer seg på monitorering av utvalgte radiostasjoner i Norge. Av disse vektes lokalradioer med 25 prosent, mens de riksdekkende kanalene deler de resterende 75 mellom seg. Dette mener P1s musikksjef er uheldig, med tanke på kombinasjon av oppslutning og lyttetid i hans øyne burde gitt langt større uttelling for de riksdekkende kanalene.
— Hagen snakker egentlig om flere ting på en gang, så jeg er litt usikker på hva han mener med utspillet, sier Fasting til FJ. – Han er på den ene siden prisverdig opptatt av vilkårene for norsk musikk – og det skulle vel også bare mangle at han som musikksjef for en stor, statseid kanal ikke var opptatt av spørsmål som kretser rundt språk og kultur. Men samtidig synes jeg også at han blander kortene. Vi som står bak Hit40 rangerer låter – ikke mennesker, slik Hagen synes å antyde i oppslaget. For øvrig synes jeg det blir litt passivt og stusselig om Hagen mener at en inkludering av lyttere over 70 år skal være redningen for norsk musikk.
Formatert – ikke manipulert
Fasting innrømmer gjerne at Hit40 ikke nødvendigvis fanger opp musikkprofilen til P1.
— Hit40-listen er ikke manipulert, men formatert. Formateringen er et resultat av at man har satt opp visse retningslinjer for best mulig å vise hva som er populært av singlebasert musikk som utgis her hjemme. Det kan være at Hagen er forarget over formateringen i seg selv, men det er likevel en utvikling han nok må akseptere. Det er utrolig mange korsveier som ligger bak at en låt dukker opp på Hit4O: Den må skapes og spilles inn av noen, plateselskapet må satse på den, radiostasjonene må synes at den passer inn i profilen deres, og lytterne må velge hvilken stasjon de ønsker å høre på. Etterspørselen er med andre skapt og styrt av noen gjennom flere ledd. Om det er disse premissene Hagen ønsker å diskutere, tror jeg at han og jeg egentlig fort kan ende opp på samme parti. Men Hitcompany som firma kan neppe tillegges noe ”kulturpolitisk” ansvar i denne forbindelse. Det ligger ikke i Hitcompanys rolle å ta seg av norsk musikk og kultur. Listen vår er et medieprodukt for en formatert virkelighet.
Alarmprisen – et offensivt innspill
Men hvem er det i så fall som kan ta et slikt ansvar, om man tror det kan gavne norsk musikk?
— Plateselskapene kunne kanskje ta på seg noe av et slikt ansvar, siden de tross alt er gitt noen fordeler av det offentlige, slik som beskyttelsen mot parallellimport. Men om de ønsker å bli et slik kulturpolitisk instrument, må de jo selv avgjøre. Jeg tror i hvert fall man bør lete etter offensive løsninger isteden for å klage over hvordan dagens liste fungerer. Hit 40-listen speiler en ung virkelighet, så da får man forsøke å jobbe for å få ungdommen til å få andre og eventuelt bedre lyttevaner. Jeg synes Alarmprisen er et konstruktivt innspill i en slik sammenheng: De går direkte inn for å stimulere tilbudet i sin retning, mens Hagen mer fremstår som om han snakker for sin syke mor.
Endring i nærradioenes profil
På ett punkt vedgår Fasting at Hagen kan ha rett i sin oppfatning om at Hit40-listen har endret karakter de siste årene.
— Det kan nok være at visse lokalradioer har lagt om rotasjonen sin, slik at enkelte låter spilles mye oftere enn før. Dette blir naturligvis fanget opp av monitoreringen vår, og vil derfor generere mer poeng for låtene. Radioer som NRJ har nok satt et stadig større fokus på hitlåter den siste tiden. Slik sett blir nok Hagens innflytelse mindre.
Nikolai Fasting, som også står bak Hit Awards, avslutter for øvrig intervjuet med en delvis utstrakt hånd til den argeste kritikeren av Hit40-listen.
— Om Hagen kan holde seg til å diskutere en ting av gangen, og viser litt større respekt for de forskjellige rollene vi har som aktører, ser jeg slett ikke bort fra at vi kan sette oss ned og prate konstruktivt rundt flere løsninger for fremtiden. På det personlige planet tror jeg nemlig ikke vi er spesielt uenige.
Denne artikkelen er også å finne i den siste utgaven av FaroJournalen.
Terje Boye Hansen er død
Dirigent Terje Boye Hansen sovnet stille inn om morgenen onsdag 5. november etter lengre tids kreftsykdom.
Et sonisk postkort av Oslo
Trikken, måkeskrikene og pulsen fra Oslos gater danner grunnlaget for Sound of the City, som viser hvordan vi kan knytte en relasjon til en by med ørene.
Bugges boikott
Verdens kriger og konflikter setter både offisiell og personlig kulturboikott på agendaen. Ballade møtte den bereiste jazzpianisten Bugge Wesseltoft til en prat om dette – i Tyrkia.
Ballade video: Knask eller knep
Vi banker på dørene med Seigmen, Jørgen Nordeng med Torgeir Waldemar, Nonne x 2, Nothing Personal x 2, MIIA og Gothminister.
Ragnhild Godal ny sjef for Hilmarfestivalen
– Hilmarfestivalen beveger seg i spenningsfeltet mellom arv og fornyelse, kan det bli bedre?
Heim i Oslo World: – Ringverknadane er ganske massive
– Du er avhengig av eit sterkt kulturliv i landet du bur i for å ha eit godt liv. Gjennom 20 år har Alexandra Archetti Stølen gjort sitt for akkurat det – i Oslo World.
