Illustrasjonsfoto: Wikimedia Commons

Håper på EU-hjelp i jakten på Youtube-penger

Med sine en milliard brukere er Youtube verdens suverent mest brukte musikkformidler. Derfor burde diskusjonene om hvor lite penger som betales ut fra småfisk som Spotify legges bort til den største fisken er i hoven, skriver Tellef Øgrim.

Kalender

Google går ikke ut med salgstall for Youtube, men New York Times anslår at videotjenesten omsetter for mellom fire og åtte milliarder dollar årlig. Som den amerikanske lobbyorganisasjonen Music First skriver i en nylig publisert artikkel er det musikken som driver Youtubes enorme inntekter. De til en hver tid ti mest sette videoene på Youtube er, i følge Music First, musikkrelaterte.
Musikkindustriens innsigelser mot Google, som eier Youtube, er ikke av ny dato. De har omfattet så vel anklager om umoralsk listing av piratinnhold i søkeresultater, som altfor lave utbetalinger for til musikkens rettmessige eiere. (Google eies i sin tur av Alphabet Inc, som ble opprettet i fjor. Mer om det her.)
Nå knyttes det sterke håp til at EU skal hjelpe opphavsmenn til musikkinnhold med å få bedre betalt av videokjempen.
Håp om revisjon
Det var en gang da Google var et ungt, opprørsk og litt sjarmerende garasjeselskap fra California. I sin tilpasning til en amerikansk revisjon av åndsverkreglene på 90-tallet, vedtok EU i år 2000 sitt e-handelsdirektiv, med en særlig beskyttelse for såkalte “nettverksselskaper”.
Tanken var at passive formidlere av brukergenerert innhold ikke skulle holdes ansvarlig når innholdet ble publisert i strid med etablert opphavsrett. Denne beskyttelsen har Youtube den dag i dag, og den er en rød klut for en musikkbransje som mener at videotjenesten for mange år siden gikk fra å være en tilrettelegger og utbygger av muligheter for brukere av weben til å bli en stor profitør på billig formidling av beskyttet innhold.

Håpet er at fritak fra ansvar, som Youtube og andre lignende, og mindre, tjenester nyter godt av, må endres slik at den juridiske virkeligheten bringes i balanse med den kommersielle virkeligheten.

Ny balanse?
Nå er EU i gang med en revisjon av åndsverklovgivningen som bransjen i hele Europa har store forventninger til. Håpet er at fritak fra ansvar, som Youtube og andre lignende, og mindre, tjenester nyter godt av, må endres slik at den juridiske virkeligheten bringes i balanse med den kommersielle virkeligheten.
Enn så lenge gjelder de 16 år gamle reglene. Første februar frikjente en dommer i München (Oberlandesgericht München) Youtube for GEMAs (det tyske Tono) krav om en million euro i erstatning for avspilling av et utvalg musikkvideoer. Kravet var basert på at Google må ut med 0.375 euro per visning, uansett om videoene generer annonseinntekter eller ikke.
Selv om dommen skapte sinne i bransjen, burde den ikke skape overraskelse. Før dette hadde Youtube allerede fått støtte av dommeren i en lavere rettsinstans — i Landesgericht München.

Marte Thorsby

Marte Thorsby i IFPI Norge (Foto: IFPI)


Jus eller penger?
Holdningen, som her hjemme ikke minst fremføres av den norske IFPI-sjefen Marte Thorsby, er at Youtube utnytter en juridisk beskyttelse som i utgangspunktet ble laget for mye mindre aktører, som lokale internettilbydere, og at det er helt urimelig at disse reglene unntar store musikktjenester fra å måtte inngå tosidige avtaler med rettighetshavere.

Om nok penger kommer på bordet, blir jusen mindre viktig, selv om den i forpostfektningene som pågår nå opptar mye plass i høringsuttalelser og pressemeldinger

Argumentasjonen tyder på at det handler både om utbetalingsnivåer og om prinsipielle, juridiske spørsmål. I virkeligheten er det vel ikke dristig å antyde at det er nivåene på utbetalingene det egentlig handler om. Om nok penger kommer på bordet, blir jusen mindre viktig, selv om den i forpostfektningene som pågår nå opptar mye plass i høringsuttalelser og pressemeldinger.
Størrelse = muligheter
Da IFPI Norge nylig la fram sin rapport for 2015 fikk særlig ett av tallene oppmerksomhet internasjonalt. Rapporten slo fast at Youtube maks bidrar med to prosent av inntektene fra strømming til norske rettighetshavere, til tross for at tjenesten, i følge noen beregninger, alene står for over halvparten av alle verdens strømmede musikkstykker. Selv ikke i det gjennomdigitaliserte, norske musikkmarkedet setter altså Youtube større spor etter seg i regnskapene.
(Det ble i følge rapporten strømmet musikk for 500 millioner i Norge i 2015. 490 av disse millionene kom fra strømmetjenester som Spotify, Tidal og Apple Music. Kun 10 millioner kom fra videostrømmer, inkludert Youtube.)

Selv ikke i det gjennomdigitaliserte, norske musikkmarkedet setter altså Youtube større spor etter seg i regnskapene.

Beregningen fikk forøvrig Vidar Hanssen i Tromsø-labelen Beatservice Records til å reagere. For i hans regneark utgjør Youtube en betydelig større andel, noe som illustrerer minst to ting: At noen sjangre (Beatservice-repertoaret består primært av elektronika/instrumentalmusik) har større sjanse til å havne på en Youtube-video enn andre og at Youtube representerer et betydelig inntektspotensial for de som lager og spiller inn musikk, langt utover elektronikasjangeren.
Beatservice illustrerer at Youtubes videoannonsesystem, til tross for at utbetalingsnivået for å være rettferdig må ligge mye høyere enn dagens, fungerer på et vis allerede. Veien fra en brukeropplastet video til Beatservice-regnskapet er i seg selv teknologisk fasinerende:

Beatservice illustrerer at Youtubes videoannonsesystem, til tross for at utbetalingsnivået for å være rettferdig må ligge mye høyere enn dagens, fungerer på et vis allerede.

En menig Youtube-produsent lager en video, redigerer inn musikk av en av Beatservice-artistene og publiserer. Når så Youtubes datamaskiner sniffer seg fram til musikken, kobles den til riktig rettighetshaver. Og så kommer pengene? Vel, ikke helt. I hvert fall ikke før videoen har generert annonseinntekter. Da går det riktignok, og per automatikk, en avregning av en liten del av summen, via mellomledd, til Beatservice. Musikken er ikke på forhånd klarert til bruk på Youtube. Vidar Hanssen kan ikke vite hvordan og i hvilken form den ender opp hos akkurat denne videosnekkeren. Den kan stamme fra en kopiert cd, den kan være kjøpt på iTunes eller den kan stamme fra fildeling på nettet.
Det viktigste for Beatservice er selvsagt at det tross alt kommer noen inntekter fra Youtube, selv om Hanssen helhjertet støtter arbeidet for utbetalinger som står i forhold til trafikken, og det som gjøres for å lansere en abonnementsløsning på Youtube.
Underlisensiert”
En av de mange musikkorganisasjonene som aktivt har meldt seg på EUs pågående høringsrunde i forkant av revisjonen av åndsverkreglementet er Impala, en sammenslutning for uavhengige musikkaktører som i følge egen nettside  har 4000 medlemmer over hele Europa. I sin argumentasjon beskriver Impala hvordan store internettformidlere av musikk har fått alt for stor makt over innholdsprodusenter.
Brodden til Youtube er åpenbar. Impala sier at Youtube er “underlisensiert”. Når Ballade spør om det betyr at det rent formelt er noe som mangler i selve klareringen, eller om det siktes til for lave utbetalinger, får vi til svar at det er pengesummene det handler om.
Det kan kanskje se ut som om noen ønsker å skyte ned Youtube. Virkeligheten er motsatt.

Redaktør for Digital Music News, Paul Resnikoff. Foto: DigitalMusicNews


Høyt konfliktnivå, men musikken blir
Hadde plateselskapene vært ute etter å ta Youtube, ville de trolig i mye større grad ha krevd musikkfilene slettet fra tjenestens servere.
Når vi ber redaktøren for Digital Music News, Paul Resnikoff, om å svare på hvorfor så mye musikk har fått være i fred på Youtube, til tross for bransjens stadig sterkere klaging på både Youtubes neglisjering av opphavsretten og lave utbetalinger, er mengden musikk på Youtube en del av svaret han gir.

Hadde plateselskapene vært ute etter å ta Youtube, ville de trolig i mye større grad ha krevd musikkfilene slettet fra tjenestens servere.

I følge Resnikkoff inneholder Youtube en milliard låter (inkludert brukergenerert, usignet musikk), mot Spotifys ca. 30 millioner. Det skal ikke mye fantasi til for å forstå at størrelsen på dette repertoaret og det høye antallet avspillinger i seg selv representerer store muligheter for bransjen, gitt en mer rettferdig fordeling.
Som Resnikoff skriver i en epost til Ballade: “Hvorfor er det Spotify som blir offer for så mange krav om å fjerne musikk (såkalte takedowns), og ikke Youtube? Noe handler nok om penger, men det er også andre grunner. Én kan være at mange kvier seg mot å hoppe av verdens største musikkformidler.”
Betaler nok?
Selv sier Google, sist i Dagens Næringsliv (15. mars, denne artikkelen ligger bak betalingsmur), at gjeldene rater er store nok.
I den aktuelle saken sa kommunikasjonssjef i Google Norden, Gustaf Brusewitz, per e-post at “Youtube og Google Play Music har betalt over tre milliarder dollar til musikkindustrien, har avtaler med hundrevis av både uavhengige og store plateselskaper verden over, og tilbyr rettighetshaverne verktøy til å kontrollere opphavsretten”.
Det er ingen grunn til å tvile på at Brusewitz utmerket godt forstår at milliardene han skryter av ikke står i forhold til Youtubes posisjon som musikkformidler. Like godt som platebransjen nok forstår at jusen må vike bare tallene bringes i balanse.
Men om resultatet av striden blir at platebransjen nok en gang stemples som en teknologifiendtlig dinosaur, som er ute etter å ta internautenes favoritt-videotjeneste og dessuten gravlegge safe harbour-prinsippet både for store og små tjenester, kan mye omdømme bli tapt på veien.

For å kommentere her må du ha en Facebook-konto. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du sende oss en e-post.

Hold deg oppdatert

Meld deg på vårt nyhetsbrev