Febermåling av bransjen etter pandemien

Musikkindustriens næringsråd (MIR) vedtok i møte 20. mars å gjennomføre en kartlegging av konsekvensene for norsk musikkbransje som følge av den globale pandemien forårsaket av SARS-CoV-2. Kartleggingen vil gjennomføres av BI:CCI (BI Centre for Creative Industries) ved professor Anne-Britt Gran og førstelektor ved Høyskolen Kristiania, Audun Molde, melder Music Norway på sine nettsider.

Skal være relevant for alle parter
– Denne situasjonen er så ekstraordinær, at den ligner ikke på noe vi har opplevd før. Det rammer live-delen av kultursektoren sterkt, og vi ønsker å kartlegge hvordan ulike aktører i musikkbransjen (både musikere og selskaper/organisasjoner) blir økonomisk rammet av krisen. Vi vil også stille spørsmål om de blir mer digitale nå og om hvordan de ulike offentlige tiltakene avhjelper den enkeltes situasjon. Undersøkelsen vil bli utarbeidet i tett samarbeid med Music Norway og bransjeaktører, så den blir relevant for alle parter, sier professor Anne-Britt Gran, som er leder av Bl Centre for Creative Industries.

Kartleggingen skal ta for seg både utøvere (artister, låtskrivere, produsenter, musikere og komponister m.m.) og selskaper (arrangører, management, bookingagenter, plateselskaper, forlag og tekniske leverandører m.m.).

Undersøkelsen skal kartlegge direkte økonomiske tap og konsekvensene av disse, for både enkeltpersoner og selskaper. Dette kan være oppsigelser, avlysninger, permitteringer, konkurser, og langsiktig svekket konkurranseposisjon som følge av økte finanskostnader.

Melde inn behov og bygge kunnskap
Undersøkelsen skal sikre at det er en vei inn for aktørene til å melde sine behov, og danne et grunnlag for utviklingen av en krisepakke for hele bransjen. Resultatene fra kartleggingen med anbefalinger fra MIR vil videreformidles til politiske myndigheter så raskt det lar seg gjøre.

– Når plutselig kulturlivet og mer eller mindre hele Norge stenges ned, opplever vi en ekstrem situasjon som ingen kunne forestille seg. Og det skjer på virkelig. Det er viktig å få dokumentert erfaringene, konsekvensene, økonomien, forbrukermønstrene, og kreativiteten i alt som skjer nå, mens vi er midt oppe i det. Det er viktig å gjøre det for hele verdikjeden i musikkbransjen. Når vi en dag er ute av denne krisen og kulturlivet kommer i gang igjen, er det er ikke sikkert at alt vil fortsette akkurat slik som det var. Derfor er det også viktig å bygge kunnskap som vi kan ta med og bruke til noe konstruktivt etterpå, sier Audun Molde, musikkviter og studieprogramleder for bachelor i populærmusikk ved Høyskolen Kristiania.

Medlemmene i MIR samt relevante musikkorganisasjoner sender innspill til spørsmål til kartleggingen i løpet av uke 13, og undersøkelsen sendes ut før påske.