Lyd, lys og rigg: Stilingsprosentene eksploderte sist høst, allikevel må arrangement avlyses som følge av mangel på folk. (Foto: Bee Balogun, Unsplash)

En varslet teknikerflukt: – Problem for hele kulturbransjen

Sceneteknikerne sto uten arbeid fra 10. mars 2020. Nå er en fjerdedel borte. De som er klare for sommerens konsertrush sier de er slitne før den er i gang.

Kalender

Sommerpønsj

01/07/2022 Kl. 19:00

Oslo

Rockeklubben i Porsgrunn 30+2 år 20. august!

20/08/2022 Kl. 17:00

Vestfold og Telemark

Høsten 2021 jobba sceneteknikerne – de som skrur lyd, lys og audiovisuelt, og dem som rigger – mer enn fulle dager. Allikevel bidro teknikermangelen til at arrangement måtte avlyses. Dette er bildet som tegnes i en ny rapport fra Telemarksforsking og Kulturrom.

– Bransjen selv hevdet stort frafall blant sceneteknikere ved inngangen til pandemien. Selv svarer 25 % av teknikerne at de har sluttet. De har fortsatt en identitet som tekniker, og mange av disse ser nok for seg å komme tilbake. Anne-Sofie Hjemdahl i Telemarksforsking har spurt hundrevis av teknikere og arrangører om veien videre etter koronaens nedstenging.

Tre av fire arrangører sier at de måtte avlyse/unnlate å sette opp arrangement på grunn av mangel på teknikere, skriver Telemarksforsking.

– Kompetanseunderskuddet er stort i hele bransjen vår nå. Mange har stått i så ekstreme situasjoner at det kanskje er nå smellen kommer, spår leder i Norske Kulturarrangører, Tone Østerdal.

Statssekretær Odin Adelsten Aunan Bohmann (Ap), lydtekniker Sigri Hovde (Bergen Ento) og Simon Eraker (Bransjeforeningen for sceneteknisk produksjon – BFSP/Sonic city), Tone Østerdal (NKA) og Christine Thomassen (Creo) ble intervjua av Kjetil Wevling i Kulturrom om kompetanseflukt bak og rundt scener. (Foto: Andreas Feen Sørensen, NKA)

– Mange har en lappeteppeøkonomi, og jobber litt med teknikk og med andre ting. Dette kan svare på situasjonen med at det er stor, stor etterspørsel nå – og så merkes det veldig at det ikke har vært noe nyrekruttering av teknikere i pandemien.
– Du fikk dette oppdraget fra en organisasjon som allerede snakka om kompetanseflukt før dere gikk til teknikerne og bransjen og sjekka. Og dere bekrefter nå det bildet de har tegna i årene i pandemien, regna dere med at det stemte?
– Det var deres virkelighetsbeskrivelse som vi undersøkte i hvilken grad stemte. Vi baserer våre funn i rapporten på det arrangørene, teknikerne og utleiefirmaene svarer, og de behovene og manglene de rapporterer om til oss. Altså ikke på Kulturroms virkelighetsbeskrivelse. Men det kan se ut til at Kulturrom hadde gode følere ute, da.

Anne-Sofie Hjemdahl, museolog og forsker. (Foto: Telemarksforsking)

– Det her er ting vi har snakka om i mange år, bekrefter lydtekniker Sigri Hovde.
– Vi har bestandig hatt mangel på folk og dårlig med rekruttering. Vi har ikke tatt nok grep for å gå ut og rekruttere, ei heller med fokus på mangfold. Hovde jobber i Bergen Ento og stilte i panel etter at funnene ble lagt fram torsdag.

– Nå kommer tsunamien. I tillegg til at det mangler teknikere, er det en enorm etterspørsel i det vi går inn i sommersesongen. Det er nær tre år med arrangement som skal på framover, følger Simon Eraker i Bransjeforeninga for sceneteknisk produksjon opp.

 

Faksimile fra rapporten «Forestillingen er avlyst». (Foto: Telemarksforsking)

– Det å være ny arrangør i denne bransjen nå er nesten umulig. I distriktene har du ingen teknikerpool å ta av, for eksempel, beskriver Østerdal.

Les også: Rekrutteringa stopper opp i konsertbransjen

– De største selskapene sitter godt på kunnskap, men må si nei til noen jobber. Da er vi litt bekymra for at noen som kanskje ikke er oppdatert på utstyr eller egen kompetanse kommer til. Vi har ressursene i Norge til å ha godt utstyr, men hvem strømmer til for å dekke opp hullene når de seriøse nå har stengt ordrelistene? Pass på at folk dere engasjerer er oppdaterte! oppfordrer Eraker.
– Og: Du kan være så flink du bare vil, men har du ikke sovet godt på tre måneder, kan du lett gjøre feil, sier Eraker. Han oppfordrer dem som setter opp konserter og andre arrangement framover å ta vare på hverandre i en intens sesong. Både Eraker og Tone Østerdal peker på faren for at mange kan få en psykisk smell nå framover, når ting løsner for fullt.

– Fastere tilknytning og bedre sosiale ordninger har nok stor betydning for at folk kan stå lenger i jobben, sier Anne-Sofie Hjemdahl til Ballade.no, og bekrefter bildet som bransjefolket i gårsdagens panel beskrev.

Paradokset beskrives slik i rapporten: Et markant frafall av teknikere i sceneteknisk bransje gjennom pandemien, inntektene til teknikerne har gått ned mens prisene på sceneteknisk kompetanse har gått opp. En følge av pandemien er også at sceneteknisk bransje har samlet seg i denne tiden, og at mange utleiefirmaer ser seg nødt til å legge om virksomheten sin framover som følge av den pressede teknikersituasjonen. Ikke minst viser materialet hvilke følger dette vil få for arrangementsstrukturen, hvor teknikerne selv trekker fram det frivillige kulturlivet som taperen i kampen om ressursene.

– Vi har sett hvordan nedstenginga har påvirka både den enkelte tekniker og hele bransjen, sier Karen Sofie Sørensen i Kulturrom, som også framholdt hvordan pandemien har synliggjort en tidligere usynlig frilansbransje.

Flere arrangører svarer at de regner med at det går ut over antall arrangement kan gå som planlagt når de mangler teknikere. En stor andel utleiefirmaer (opp til nesten 90 %) sier de kommer til å oppleve mangel på teknikere. Også blant arrangørene meldte over femti prosent om en mangel på teknikere innenfor lyd, lys og scene/rigging (se figur 10).

Sammenhengen beskriver Telemarksforsking videre med at teknikerne har fått lavere inntekter samtidig som mange erfarer at teknikerne økte sine honorarer, [og] må altså ses i sammenheng med at de fleste teknikerne kun fikk mulighet til å jobbe som tekniker en kort og intensiv periode gjennom høsten 2021. De hadde med andre ord ingen mulighet til å ta inn det inntektstapet som de opplevde gjennom den øvrige nedstengningen i 2021.

Tiltakene de peker på for å tette hullene er blant andre lærlingeplasser og praksisplasser, men økt lønn og bedre sosiale ordninger er på topp blant de spurte.

Bohmann (Ap) svarte opp en del av utfordringene på vegne av departementet som ledes av Anette Trettebergstuen:
– Altfor ofte drukner omfanget av arbeidstakerne som har oppgaver rundt en scene  – dette er et stort bidrag til det motsatte. Jeg fester meg ved at arrangører sier at de vil mangle teknikere i lyd, lys, scene og rigg og potensielt må avlyse arrangement, sier statssekretæren fra scenen.

– Virkemidlene ligger i et arsenal av departementer, mener Bohmann, og understreket blant annet at departementet stiller seg bak fortgang i å få på plass en egen fagskole (se egen sak).

– Vi ønsker å forberede de sosiale ordningene og sikre frilansernes økonomi og arbeidstilknytning. Han vil også få opp andel fagorganiserte samt løfte spørsmål om krav på fast ansettelse, og dekkende forsikring på jobb.

Odin Adelsten Aunan Bohmann, statssekretær i Kultur- og likestillingsdepartementet. (Foto: Andreas Feen Sørensen / NKA)

– Det er oppløftende å se dem som svarer at de vil bli i yrket sitt, oppsummerer Ap-politikeren.

Rabattenes tid forbi?
Både regjeringa og bransjefolket som var samlet torsdag er bekymra for frivilligheten, og for mangfold i rekruttering.

Kjetil Wevling fra Kulturrom stilte spørsmål ved om rabatten til kulturlivet – når den «fattige» delen av kulturlivet, som barnearrangement og det som drives av de frivillige, får lavere priser hos utleiefirmaer og teknikere:
– Bransjen er offer for prutesamfunnet, og det er nok ikke opp til hver enkelt tekniker å velge helt reelt mellom det arrangementet som betaler bra, som den store kommersielle festivalen i nabokommunen, opp mot den lille frivillige aktøren, svarer Odin Adelsten Aunan Bohmann. BFSP sier de ikke kommenterer priser, men at det er naturlig når konsumprisindeksen har gått opp, samt markedet styrer oppdragstakerne bort fra de billigste jobbene.
– Nå er mange teknikere i situasjonen der de ikke har mulighet til å være med og bidra til det, det er ikke flere timer i døgnet, og du må betale lånet ditt, beskriver Sigri.

– De jeg snakka med i det siste som har litt lavere skuldre, er dem som har turt å ansette i fjor. De går inn i sesongen med ro i sjela fordi de tok en sjanse sist høst. Hvem er det som har slutta? Jo, gjerne de etablerte i 30-åra, med barn, lån, og så trenger de forutsigbarhet. Mange har fått seg en fast stilling men i litt andre roller, fordi de vil vite at barna får matpakke neste uke. Hvis frafallet alltid kommer i slutten av 30-årene når folk vet hva de holder på med, er det negativt, mener Simon Eraker.

– Rapporten viser at frivillige vil merke teknikermangelen. Covid har gått ut over kulturfrivilligheten – og det er lite å gå på. Dette gir direkte utslag i det profesjonelle kulturlivet, mener statssekretær Bohmann og peker på hvordan dirigenter og utøvere rekrutteres fra frivillig musikkliv som eksempel.

 

 

 

 

 

Undersøkelsen: Kvantitativ spørreundersøkelse sendt ut i februar 2022. Samt en kvalitativ kartlegging, også om framtidsutsikter.
130 utleiefirmaer – 432 scenetekniske arbeidere (93 % menn, 26–35 år) – 146 arrangører svarte.

 

Tidligere tall tydet på 3000 sceneteknikere i Norge. Tidligere relativt høy gjennomsnittsinntekt sammenligna med resten av kultur-Norge; selvlærte, gjerne menn, selvstendig næringsdrivende. Høy trivsel, få fagorganiserte (dette har endra seg som følge av pandemien).

 

Foto: Telemarksforsking
For å kommentere og diskutere artikkelen må du være logget inn på Facebook. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du alltid sende oss en e-post.

Stillinger

Kommunikasjonsrådgiver

Norsk musikkråd

Administrasjonssjef

Norsk musikkråd

Virksomhetsleder ved Kulturskolen

Fredrikstad kommune

Gitarpedagog

Sør-Varanger kulturskole

Produsent

Nasjonal jazzscene

Vokalpedagog

Horten kulturskole

Daglig leder

Norske Kulturarrangører (NKA)

Kantor/organist

Østre Halsen menighet

Hold deg oppdatert

Meld deg på vårt nyhetsbrev