I leserinnlegget «En truet suksesshistorie», publisert på Ballade.no, uttrykker forfatterne bekymring for at Utenriksdepartements kulturbudsjetter skjæres til beinet, hvordan dette påvirker den norske musikkbransjen, dens vekstmuligheter og hvordan norske artister oppfattes av verden der ute.
Den truede suksesshistorien stopper imidlertid ikke der. Siden starten på 2000-tallet har Rikskonsertenes internasjonale avdeling, sammen med flere andre norske institusjoner og organisasjoner, spilt en viktig rolle for det som defineres som ”kulturbistand”.
Med vår faglige kompetanse, nettverk og midler fra Utenriksdepartementet, har vi samlet bidratt til en bedret kulturell infrastruktur, økt kompetanse hos kunstnere i sør og til at undertrykte stemmer når frem til offentligheten. Også på dette feltet har regjeringen kuttet i midlene de siste to årene, en utvikling vi noterer oss med stor uro.
Verdiskaping på flere nivå
For i tillegg til kunstneriske produksjoner av høy kvalitet og viktige møter mellom mennesker, kan kulturbistandsprosjektene – med relativt beskjedne midler – vise til verdiskapning på flere nivåer i land i sør: Identitet, demokrati, utvikling og mangfold styrkes, samtidig som kulturnæringene gir muligheter de flinkeste entreprenørene i Sør.
Med norske kulturbistandsmidler har flere utviklingsland de siste årene fått styrket sin lovgivning for opphavsrett og etablert innkrevningsbyråer som sikrer kunstnere betaling for sitt arbeid. En av suksesshistoriene kommer fra Vietnam, der norske NORCODE har støttet Vietnam Centre for Protection of Music Copyright, VCPMC, siden 2009. Siden prosjektets oppstart har VCPMC økt sin inntekt, sin geografiske dekning og bedret samarbeidet med rettighetshaverne.
Andre resultater er mindre målbare, men ikke mindre viktige: Hvordan kan stoltheten til en 12-årig jente fra landsbygda som får opptre for Bangladesh sin kulturminister i hovedstaden for første gang måles? Hvilke indikatorer kan brukes for å beskrive graden av fred og forsoning mellom tamiler og singalesere på samme orkesterbenk i Sri Lanka etter en 30 år lang borgerkrig?
Hvorfor brukes ikke kulturbistand mer?
De to sistnevnte prosjektene er blant tiltakene som nå lider som følge av minst 25 % kutt i Rikskonsertenes bistandsprosjekter: Aktiviteten på Sri Lanka er redusert fra 2 til 1,5 millioner årlig og i India fra 3 til 2 millioner. Kina-programmet ble i 2015 redusert med 500.000kr. Videre har to samarbeidsland forsvunnet ut av porteføljen: Bangladesh (1, 4 millioner årlig) videreføres ikke fra 2016, og Brasil, hvor vi har jobbet med musikkaktiviteter i fattige strøk, med en opprinnelig ramme på 3,9 millioner over tre år, ble i sommer lagt helt ned.
Regjeringspartiene vender stadig tilbake til at menneskerettigheter og fattigdomsbekjempelse skal flagges høyt i Norges utenrikspolitikk. Rikskonsertene undres derfor over at kulturbistanden som verktøy ikke benyttes mer aktivt her: Den åpner for et annet sett med relasjoner enn tradisjonell bistand og nærer andre sider av menneskelige individer og samfunn.
Rikskonsertene stiller seg helhjertet bak poenget i musikkorganisasjonenes kronikk, derfor bør ikke UDs kulturbudsjett skjæres til beinet, men heller intensiveres – også når det gjelder kulturbistanden.
Av Tom Gravlie, leder i Rikskonsertenes internasjonale avdeling
og Solveig Korum, seniorrådgiver
Jørgen Karlstrøm til svenske Bonus Copyright Access
Karlstrøm blir administrerende direktør i svensk opphavsrettsorganisasjon.
Salt i Oslo kan bli nødt til å stenge dørene
Myndighetene varsler full stopp av aktivitet innen 1. juli.
Derfor bør vi lære norsk folkemusikk og folkedans på voksenopplæringen
Det burde være flere arenaer for formidling av norsk folkemusikk og -dans i voksenopplæringen. Det er en super inngang til å lære språk, historie, kroppsspråk og sosiale koder – samtidig som det bygger fellesskap, skriver Ely Navarro i Stiftinga Hilmar Alexandersen.
Ballade video: Pyramider på Månen
Vi har det greit med Beharie, BLKSTD, Mayflower Madame, Din Våte Drøm, Vidar Furholt, Paulin Voss, Roar Dons og Naeon Teardrops.
Hvordan løfte kunstnerisk forskning fra marginalisering til vitenskapsdiskurs?
Er kunstnerisk forskning moden og klar for å tre inn i en vitenskapelig diskurs? Hvis ikke, er jeg redd den er på vei inn i en (muligens noe selvforskyldt) marginaliseringsprosess, skriver Henrik Holm.
Storsatsing på kultur i hele Norge: – Har du en god idé, vil vi høre fra deg, sier daglig leder i Kulturrom
Regjeringen styrker Kulturrom med hele 21 millioner kroner – det største tilskuddet siden oppstarten.
