Det by:Larm handler om

Årets by:Larm har Norden på plakaten. Hele syv av seminarene har Norden som tema; med titler som The Nordic Brand, The Nordics – World Leaders in Digital Music Consumption og Nordic Utopia – Myth or reality?
– Hva er årsaken til at Norden er så synlig under årets bransjefestival?

– Det er en god anledning til å uttrykke en felles nordisk kultur, spesielt ovenfor de internasjonale gjestene, sier konferanse-koordinator Rob Young i by:Larm.

Det by:Larm handler om
Young, som også er musikkskribent for Guardian, The Wire og Morgenbladet, mener samtidig at det er litt misvisende å si at dette er noe eget for årets utgave av showcasen.
– Norden har vært viktig hvert år. Det er på en måte hva by:larm handler om. Men i år blir det nok spesielt tydelig med et såpass høyt antall seminarer, paneldebatter og innlegg som dreier seg om den nordiske regionen. Jeg tror dette sammenfaller med at det har vært økt interesse for Norden, og særlig utenfra.
Young refererer til tv-serier fra både Sverige, Danmark og nå også Norge, som vekker internasjonal oppmerksomhet. Han mener at den visuelle forestillingen seriene gir, om hvordan livet – og livsstilen – er i Norden, også vil øke interessen for andre nordiske kulturuttrykk og deriblant musikk.
– by:Larm fungerer som et showcase for ny, nordisk musikk. Det er kanskje ikke alltid like åpenbart for folk at dette er det primære formålet med festivalen. Det vil vi gjøre klarere i år, sier han.
– Hvorfor er det viktig å få frem musikken som nordisk?
– Vi har en sterk følelse av at musikken fra alle de nordiske landene vil stå sterkere om den presenteres som en enhet. Det vil bli vanskeligere å ignorere den. En felles front, der bransjen og artistene promoteres fra et regionalt ståsted vil gi mer muskler ut i det internasjonale markedet.
Imagebygging
Young understreker at et felles apparat ikke betyr at nasjonal egenart skal hviskes ut, men at han mener egenarten tvert imot vil kunne blomstre mer under en felles, regional paraply.
– Hva betyr det at by:Larm er i Norge?
– Jeg synes det er fantastisk at dette initiativet kommer fra Norge. En skulle kanskje tro at større musikkmarkeder, som det svenske, ville gå i bresjen for et slikt samarbeid, men i stedet skjer det altså her. Det hjelper selvsagt også på Norges image, , at den minste kulturøkonomien løfter Norden ut i verden.
Kulturfondstøtte
Nordisk Kulturfond er administrert fra København. Fondet er i år sterkt tilstede under by:Larm med tre representanter og to foredrag. by:Larm mottar også støtte fra fondet.
– Samarbeidet startet med at de søkte støtte hos oss. by:Larm har Norden i fokus, og søknaden sammenfalt med vår satsing på live-området. I år skal vi være på by:Larm og presentere oss i to innlegg , samtholde møter med flere organisasjoner, sier seniorrådgiver i kulturfondet, Eline Wernberg Sigufsson.

Det rundt 50 år gamle fondet startet som en ren økonomisk støttegiver, men legger i dag også til rette for nettverk og arbeid med kulturpolitisk utvikling. Kravet om at tre land skal involvert for å få støtte er for enkelte stønadsordninger blitt redusert til to. Landene må imidlertid ha ambisjoner om å arbeide mot flere land.
– Vi har gjort en dreining mot å se hvilke utfordringer kunstnere møter. De siste årene har globaliseringen og digitaliseringen betydd utrolig mye for den nordiske regionen. Det betyr kulturen her også forandrer seg, sier seniorrådgiver Eline Wernberg Sigufsson i Nordisk Kulturfond.
Like strukturer og forbrukermønster
Hun peker på at kulturforbruket likner fra land til land i Norden, og at støtteordningene er tilsvarende like. Samtidig er forbrukermønsteret i Norden annerledes enn i resten av verden, ikke minst på grunn av den velutviklede digitale infrastrukturen og påfølgende bruk av strømmetjenester.
– Det gjør at detfor bransjen blir en noenlunde lik måte å oppfatte markedet på. Samtidig ser vi at de nasjonale støtteordningene og musikkeksportkontorene arbeider med nasjonale agendaer. Dette gjør det vanskelig å interagere i Norden. Her mener vi at vi har en rolle ved å spørre hvorfor det trenger å være så vanskelig å komme inn på hverandres markeder, og hvorfor forbrukerne ikke vet hva som foregår i Norden?
– Har vi egentlig et nordisk musikkmarked i dag?
– Ja, det har vi, om du spør omverden. Spør du utenfra så sier de at de ser på Norden som en region. Spør du i Norden, så ser man kun det nasjonale perspektivet. Det er kun de helt store bandene som kommer rundt og spiller i Norden. Du må slå igjennom på Pitchfork for å slå igjennom i Norden.

Spør du utenfra så sier de at de ser på Norden som en region. Spør du i Norden, så ser man kun det nasjonale perspektivet.

– Du turnerer ikke i Norden om du retter deg mot andre markeder. Da sier vi at vår ambisjon er å bygge opp dette nordiske markedet. Det bor 26 millioner mennesker her, det er den 10. største økonomien i verden. Men ser du det nordiske markedet fra Norden, så vil jeg si at det ikke er særlig velfungerende.
Mangler bevissthet
Dette er ifølge Sigufsson tydeligst for den kommersielle populærmusikken: altså pop og rock. Når det kommer til klassisk og jazz er samarbeidsbildet noe bedre, men også her mener hun at det er et stykke å gå før man kan snakke om et velfungerende marked.
– Vi er klar over at det mangler en bevissthet rundt det nordiske. Ikke i verden, men i Norden. Vi har ikke noen publikumsbevissthet om hva som foregår i de nordiske landene. Vi trenger å utvikle dette, og da trenger vi å spille på lag med spillestedene og festivaler.
– Samtidig må vi få fatt i de nasjonale støtteordningene slik at støtten ikke stopper innenfor egne lands grenser. Man blir nødt til å slå seg sammen å se på dette, for en kan ikke lenger utvikle sitt land alene. Verden er blitt så globalisert at en trenger å tenke mer regionalt.
– Er det andre fordeler ved å tenke nordisk enn størrelsen på markedet?

– Det er klart. Du kan styrke økonomien, og du kan styrke representasjonen i det øvrige europeiske markedet. Jeg tror at ettersom kulturstøtten er så velutviklet i våre land, og vårt kulturforbruk er så ens, så kan en også understøtte det kunstneriske. Jeg synes det er ekstremt viktig at det ikke bare er de store internasjonale plattformene som bestemmer kulturforbruket vårt.
Kulturutvikling på nordisk nivå
Sigufsson forteller at fondet mottar rundt 1200 søknader hvert år, fra hele Norden. Sekretariatet luker ut omtrent en tredjedel som ikke fyller de formelle kravene eller er urealistiske, mens rundt en tredjedel av søkerne får støtte.
– Hvem på musikkfeltet er det fondet primært retter seg mot?
– Vi har ingen sektorer eller skjermer. Det er mulig for alle å søke. Det vi ikke gjør er å gi støtte til turnévirksomhet, og vi støtter ikke musikkproduksjon. Den helt tidlige talentutvikling må skje på nasjonalt nivå, og det samme må støtten til de virkelig store institusjonene. Vi arbeider mer i et tverrsnitt av dette. Og vi ser gjerne mer på at prosjektene er forankret nordisk, enn hvilken natur prosjektene har. Vi ser heller ikke på om søkerne er amatører eller profesjonelle. Det må være et kulturelt og kunstnerisk innhold, eller det må være en ambisjon om å utvikle kunstnerisk eller kulturelt innhold. Det er jo det vi sier vi er til for: at kulturen skal utvikles på nordisk nivå i Norden.