Hvor mange publikummere fylles stimulerte arrangement med? (Foto: Maksym Kaharlytskyi / Unsplash)

Derfor blir det bråk når man fyller konsertsalen med luft

Hvordan telle luftmennesker? 230 millioner stimuleringskroner er delt ut, og mer kommer. Ballades journalist oppsummerer høstens store dilemmaer knytta til koronakrisepakkene.

Kalender

BALLADE BAKGRUNN: Dette handler om mer enn millionene til Kurt Nilsen. Men mens den store, framoverlente kongstanken til Abid Raja brukte tid i byråkratiet på å bli klar, var ryktet som løp foran stimuleringsordninga at en av Norges store artister skulle «fylle» Spektrum med 200 publikummere – en sal som tar nær 10 000 – om Raja lot estimater regjere. Raja så gjorde, og dermed slapp en utspilldrevet debatt løs som sultne hunder. For så det ikke ganske urettferdig ut at regjeringas krisepakke som skulle redde kultur- og eventlivet som sto i knestående, ga 13 millioner for én juleturné? En turné som planla to datoer i storstua Spektrum? Kunne han ikke spille på en mindre scene, da?

Om verdien av det det betales for er blåst opp, får du problemer med legitimiteten. Det kan man si om dårlige kjøp, man kan si det om finansprodukter som baserer seg på litt for kreativ tenkning – og man kan si det om en støtteordning der alt for mange luftmennesker får slå ut på størrelsen på støttesøknaden.

Derfor ble det tabloide oppslag og bråkete facebook-tråder om Kurt Nilsens 13 millioner.

Nå har oppslag om live hybridkonserter, som D.D.E. og Frida Ånnevik på Vier.live balansert det litt. Begge kan oppleves med billetter til en strømming. Dét er interessant. Kanskje har D.D.E.-fans gått med en drøm om å få oppleve vokalist Brøndboe som en slags live skuespiller, i det som etter sigende blir en julemusikal i år?
Til torsdag går Frida Ånneviks dokukonsert av stabelen, og hun gleder seg til å vise fram det hun kaller et helt nytt format «som virkelig tar med publikum inn i min verden,» sier hun. Ingen av dem har fått stimuleringsmidler – fordi de ikke tar i mot fysiske publikummere, i følge Vier.live.

Lager noe nytt: Frida Ånnevik og onlineselskapet VierLive blander dokumentarfilm og konsert, og selger billetter til strømmeforestilling denne uka. Det skjer midt i en sesong med mange juleturneproduksjoner som stimuleres av staten. (Foto: vier.live / skjermbilde)

Men innhold som dukker opp i søknadslistene inn til Kulturrådet som er til forveksling lik det som kommer fra kulturlivet foran en hvilken som helst jul – de får støtte. Så: aktivitet, ja. Men var det virkelig dette vi så fram til når (turnébuss)hjulene skulle i gang?

Spol tilbake til i høst: Det var stor optimisme blant kulturaktørene da Raja ville sluse de mange passive over fra en ordning som betalte dem for å avlyse – til støtte for aktivitet. Pengestrømmen for kompensasjonsmidler – det ligger i navnet; de er kompensasjon for avlyste arrangementer, og arrangører skulle få erstatta deler av det de kunne tjent på normalt publikums oppmøte – skulle smalne inn. Enter stimulering. Med noen justeringer opp, inn og til sida – det kom til noen hundre millioner her, og noen omdirigeringer tilbake til å kompensere etter at noen kommuner ble blodrøde. De to store strømmene med penger til begge ordningene ble ganske like i størrelse, og rause. Men mange venter fortsatt, helt inntil siste time før de blir nødt til å avlyse.

Les også: – Det er ikke snakk om faktiske tall, men estimater

Og så skal jeg bare nevne noe om eget ståsted: Ballade skal tilstrebe objektivitet – det er åpenbart at jeg som journalist skal dekke både gode og dårlige sider ved både arrangørenes håndtering av den pågående krisa, og av myndighetenes løsninger for kulturen. Men som Ballade-journalist heier jeg samtidig ganske naturlig på musikken, og på løsninger som kan få den til å blomstre og komme mennesker til gode. Det siste halvåret har jeg vært fascinert av debatten om ikke vi skulle gi folk penger for å gjøre noe, skape noe – framfor at de gikk ledige. Lønnstøtte foran permitteringer. Kompetansepåfyll foran oppdragstørke. For å si det med kulturministerens ord: Aktivitet foran passivitet.

Så jeg satt og noterte da Raja i august inviterte til innspill. Stimuleringsordninga var direkte svar på denne utfordringa fra økonomene i Menon, da de beskreiv den krisa de og vi alle så vokse til ildebrann rett foran øynende på oss fra juni av: «En svært stor andel av de som jobber i kultursektoren er nå inaktive. De har ikke oppdrag og skaper derfor heller ikke verdier for samfunnet. Så lenge staten må inn og kompensere for inntektsbortfall, vil lediggang bare skape tap for samfunnet. Det finnes en lang rekke eksempler på at arbeidsgivere og arrangører har klart å aktivere ansatte og underleverandører, men dette krever kreative løsninger og ikke minst velutformede tiltak fra statens side.»

Utafor boksen: De kom på rekke og rad, alt fra filmprodusenter til konsertarrangører, agenter for artister og opphavere, det var NHO-forbund sågar som LO-forbund for kunstnere. De ville ha nyskaping. Det skulle bygge på bærekraft. De ba om innovasjonsmidler til nye forretningsideer. De ville bygge noe nytt, nye former, produkter og hybridløsninger, ikke bare som erstatning for slik det var. Og denne journalisten ville også det; se nye former, produkter og hybridløsninger. Jeg ville at musikkskaperne skulle ut og kjenne på nye hverdager å sette lydsporet til, og vise oss den digitalopplevelsen jeg ennå ikke visste at jeg lengta etter. Eller noe helt annet, du veit når du lar noen løfte deg over i en kunstopplevelse du ennå ikke hadde testa men kom til å elske.

Med nesten halvannen milliard på bordet skulle det være mulig å gi meg noe jeg ikke visste hva fantes. Så da fikk vi. Juleturneer.

Juleturneer som til alt overmål må avlyses. Ja, dét er en overdrivelse. Men noen må det nå, og så er det tilbake til scratch, og ytterligere papirspisende tigre og forsinkelser. Så fikk da også Kulturrådet nylig midler til å øke saksbehandlinga. Ikke før hadde Raja lansert de ytterligere millionene til dét, kom det epost inn til redaksjonen om at saksbehandlerne vil opp fra 100 til 150 saker per dag. Raja bebuda også en egen klageordning, blant annet for avslåtte stimuleringssøknader.

Kriteriene for å få tilslag på statens stimuleringsmidler er/var (slik de ble lansert, noen er nå justert alt etter hva som tillates av publikum i røde kommuner): Arrangementene skulle være åpne for allmennheten fra 1. oktober til og med 31. desember. De måtte beskrive hvordan de måtte redusere antall fysiske deltakere på grunn av koronarestriksjoner, og budsjetteres med driftstap før tilskudd.

En av måtene du er garantert det siste, er for eksempel å booke Spektrum, sjøl når du ikke kan slippe inn flere enn 200.

Det kan hende kravet om billettsalg ikke stimulerer til nytenkning, den kompenserer for tanken om den gamle normalen.
– De som kunne søke først, da millionene var ferske, var dem som kunne trykke CTRL+C, sier en kunstner som også er arrangør til meg.

Tenk om 2020 står igjen som det året vi hadde en mulighet til å sette i gang et gigantisk laboratorium for den nye, globale landsbyen? Grep vi den? Der store norske statsmidler nådde FOR EKSEMPEL
– noen nye metoder for akustikk (det har allerede skjedd både på ytterst kommersielle Ullevål-konserter, og på smale nerdekonserter med AI-forskere på et universitet i Agder – hva om de kom sammen for å forske videre i skjæringspunktet mellom kommersrock og akademia?)
– En utrulling av egnede øvings- og framføringsrom for breddemusikken som tar vare på både musikkens klang og utøvernes helse. Vi har akkurat lært hvor viktig ventilasjon er i store saler. Kanskje også i arbeidsrom?
– Dataseminarer for både selskap og artister: hvordan behandle data du kan få i fanget ved å være tilstede på digitale plattformer (forskerne sier det trengs).

Ideene mine er sikkert dårligere enn det managere og utøvere sjøl kunne bladd opp. Men uansett ser vi noen ganske tradisjonelle konsertarrangement dundre avgårde, om ikke i omfang, så i innhold slik de har gjort i tiår på tiår. Alt annet er unormalt i 2020, men når det som stimuleres er forestilling med billettkjøp ser det ut til at aktiviteten vi får skal handle om det samme som før – bare for færre mennesker. Det er ikke nødvendigvis kjempegalt. Men det er mange som ikke finner mening i det, når legitimiteten blåser som varmluft opp i en ballong. Hvor lenge blir den hengende?

 

Red.anm.: Denne kommentaren er oppdatert med informasjon om Kulturrådets avslag til de to nevnte online-arrangementene.

 

Stimuleringsordninga for kulturarrangører
Kulturrådet har fått inn 1123 søknader, med en total søkesum 720 millioner
Søknader behandlet så langt: 550
Totalt til utbetaling så langt: 231 millioner kroner.
Avslag så langt: 105.

Søkere kan få dekket det som er tapt knytta til å gjennomføre arrangement innafor smittevernshensyn. Ett av kriteriene for å motta stimuleringsmidler er billettert arrangement, med andre ord kan man ikke få noe for gratisarrangement.

Kilde: Kulturrådet (oppdaterte tall 23. november)

For å kommentere her må du ha en Facebook-konto. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du sende oss en e-post.

Stillinger

Daglig leder

Innlandet musikkråd

Økonomikonsulent

Norges Korforbund

Konsertmester II / Second Concertmaster II

Kringkastingsorkestret (Kork)

Avdelingsleder II

Drammen kulturskole

Daglig Leder

Stiftelsen Folken

Hold deg oppdatert

Meld deg på vårt nyhetsbrev