Brak: Kompetansesenter med nye utfordringer

OPPDATERING: Denne saken ble i utgangspunktet laget i uken før koronaviruset snudde det meste på hodet. Saken er siden blitt oppdatert, og omhandler koronasituasjonen i siste del av saken.

Brak ble opprettet i forbindelse med at vestlandshovedstaden ble tildelt rollen som europeisk kulturby i år 2000. Initiativet kom fra en gjeng med aktører som sto utenfor det etablerte kulturmiljøet i Bergen, men som ønsket en fot innenfor.

Daglig leder i Brak, Vegard Moberg, sitter i de nye kontorlokalene vis-à-vis Grieghallen, og starter intervjuet med å fortelle om bakgrunnen for virksomheten:
– Planleggingen rundt Kulturby Bergen 2000 startet rundt 1997, men i de planene var ikke såkalt rytmisk musikk nevnt i det hele tatt. Det førte til en del bekymring i rock- og klubb-miljøene, og man var redd for at kulturbyåret skulle ende opp som en «fest for fiffen». Deler av undergrunnsmiljøet mobiliserte, og de ble heldigvis tatt på alvor. Kulturby Bergen 2000 hadde 100 millioner i totalbudsjett, og initiativtakerne til Brak leverte den nå halvlegendariske søknaden på en million kroner, nærmest som en slags protest. Det var en ekstremt stor sum på den tiden, og ingen trodde vel egentlig at søknaden skulle bli innvilget, men det ble den.

Hva var det miljøet ønsket å oppnå med Brak?
– Jeg var selv aktiv i klubbmiljøet i Bergen på den tiden, og jeg husker at vi ikke følte oss som en del av den scenen som var representert på Kulturby Bergen 2000. Noen vil alltid være komfortable med å stå utenfor det etablerte, men problemet oppstår når det blir konsekvent. Det positive med å få en stemme er at du blir bedre i stand til å tilrettelegge og å få opp infrastruktur. Det er vel egentlig det Brak handler om. I år 2000 hadde vi en såkalt bergensbølge med blant annet Røyksopp og Kings Of Convenience, og de fleste av disse artistene ville ut av landet. Det var ikke noe å hente her. Nå har vi bedre forutsetninger for å skape en bransje og et miljø her hjemme. Hvis en ser på dagens eksportartister fra Bergen, Kygo, Alan Walker, Sigrid og Aurora, så er det kun Kygo som har gjort alle de store avtalene sine i utlandet.

Hjelp til store og små aktører
De fleste Bergens- og Vestlandsbaserte artister som har eller har hatt en karriere vil kunne skrive under på at Brak har vært nyttige på et tidspunkt i karrieren. Blant dem som har uttalt seg positivt om kompetansesenteret er Kygo og Sigrid. Moberg nøler imidlertid litt når han blir spurt om konkrete eksempler på situasjoner der Brak har vært inne og hjulpet en nåværende stor artist:
– Jeg kan i alle fall si at Brak var inne og koblet minst en av de artistene jeg nettopp nevnte med sine nåværende managements. Jeg velger å ikke si navnet så folk ikke skal misforstå og se på oss som et slags management. Det er summen av alt vi gjør som er viktig her. Veldig mye av det Brak gjør er å hjelpe artister som har sittet hjemme på jente- eller gutterommet og blitt flinke, og som legger ut musikken på Soundcloud eller lignende og får gode tilbakemeldinger. Men fasen mellom dette stadiet og stadiet der en faktisk får kontakt med profesjonelle bransjeaktører kan være veldig vanskelig, og man risikerer å falle av selv om man har et stort talent. Så mye av det vi gjør er å hjelpe folk i fasen mellom det å være talentfull amatør og reell artist med reelle inntekter.

Brak-gjengen i sine nye kontorlokaler i Bergen. Forrest: Vegard Moberg, bak ham, fra venstre: Inni Mowinckel, Kristian Stockhaus og Elise Hessevik (Foto: Ketil Mosnes)

Nåværende og nye flaggskip
På spørsmål om hva som står på dagsordenen i det nye tiåret, forklarer Moberg at det særlig er fire hovedprosjekter som vil ta opp mye av arbeidskraften i kontorlokalene: Vill Vill Vest-konferansen, Bergen Songs, Grøn Festival og en ny, felles nettside for de regionale kompetansesentrene.

– Vi lager konferansedelen til Vill Vill Vest. Det er et veldig stort prosjekt som består av mellom 40 og 50 bolker med forskjellig innhold. Og så har vi Bergen Songs, som er en låtskrivercamp med ganske mange internasjonale artister, produsenter og låtskrivere. Og nå sist har vi lansert det vi kaller Grøn Festival, som er et miljømerke for festivaler. Mange festivaler er ganske små og har få ansatte, og prosessen med å bli et miljøfyrtårn er krevende. En festival kan innebære mye søppel og skitten energi som for eksempel dieselaggregater, så vi tilbyr å levere ut sjekklister og å ta stikkprøver. Hvis du driver en festival og ønsker å bli grønnere, kan du gå inn på våre hjemmesider og finne masse lesestoff og informasjon. Du kan se på det som en slags verktøykasse, som er fri for alle til å bruke.

Var ambisjonene med å starte Vill Vill Vest å lage et alternativ til By:larm, eller å få sin egen regionale Bylarm for Vestlandet?
– Begge deler. Mange hadde et ønske om en lokal versjon, men også en visjon om å lage noe som var litt annerledes enn Bylarm, og det synes jeg det er blitt. Festivalen er for eksempel annerledes ved at det ikke bookes noen headlinere, og ingen får mer betalt enn andre for at festivalen skal kunne selge flere billetter. Det er en rendyrket showcase. Konferansebiten skiller seg ut ved at vi velger oss ut et hovedtema hvert år. Vi prøver å være mer definerte og å avgrense tematikken.

Nasjonalt samarbeid om ressurser
Det har blitt snakket om at de forskjellige kompetansesentrene rundt om i landet i større grad skal jobbe sammen. Hvordan ligger dere an der?
– Det er nå etablert syv kompetansesentre, eller musikkontor som vi kaller det, som alle er mer eller mindre modellert etter Brak. De forskjellige nettsidene er for eksempel nokså like, men hver av dem må oppdateres individuelt, og det er lett å se at det ikke er den mest effektive måten å bruke penger på. Nå jobber vi med en nettside som heter musikkontoret.no, som skal bli en felles portal for alle kontorene. Det er en ganske stor greie, der diverse nasjonale interesseorganisasjoner og andre samarbeidspartnere også skal være med og levere innhold. Det blir rett og slett en nasjonal ressursbank for artister og bransje. En kan også bli dirigert videre til for eksempel STAR sin side i Stavanger eller Tempo sin side i Trondheim, og de sidene vil da inneholde mer regionalt stoff, lokale nyheter, lokale søknadsfrister etc. Det er interessant å observere at per i dag er over 50 prosent av dem som bruker Brak sine nettsider fra andre regioner, så det er åpenbart at en slik felles landsdekkende nettside er nødvendig.

Brak blir ofte nevnt i sammenheng med politiske avgjørelser og kommunen generelt. Er dere en lobbyorganisasjon?
– Jo, akkurat nå har vi for eksempel en sak gående ute i media der vi etterlyser at Music Norway får et kontor i Bergen. Det er en litt tung materie å skubbe på, men vi må bare gjøre det. Vi er i en posisjon der vi er tett på miljøet her, og vi observerer at det er en viss ubalanse med tanke på at Vestlandet i dag er den regionen som det eksporteres mest musikk fra. Nå skal Music Norway og kulturbyråden her møtes, så vi ser at det er i gang. Det er et eksempel på hvordan vi arbeider; vi starter debatten, men nå gir vi det videre til kommunen siden vi ikke er i posisjon til å ta politiske avgjørelser selv.

Positiv kommune
I Bergen kommune har holdningene til Brak vært vennligsinnede siden oppstarten, og kulturbyråd Katrine Nødtvedt ser med interesse på den videre utviklingen til kompetansesentret, spesielt i kjølvannet av fylkessammenslåingen:
– Bergen kommune ser svært positivt på at Brak kan styrkes med tilskudd fra Vestland fylkeskommune i sammenheng med et forventet økt geografisk ansvar organisasjonen vil få i det nye storfylket. Brak har utviklet seg til å bli en sentral samarbeidspartner for Bergen kommune og et kompetansesenter for et bredt musikkfelt i Bergen. Organisasjonen er en foregangsmodell for lignende tiltak i både inn- og utland, kommenterer Nødtvedt.

Oppdatering av artikkelen, skrevet etter koronautbruddet:

Nå er jo det meste snudd på hodet i musikkbransjen, takket være et lite virus. Hvordan har dette påvirket arbeidsdagen deres?
– Akkurat nå opererer vi med to forskjellige kartleggingsprosjekter, et lokalt og et nasjonalt, som fokuserer på konsekvensene. Vi har også opprettet noen grupper på Facebook, en for arrangører og en for artister. I tillegg jobber vi med å oppdatere nettsiden vår med nyheter og andre ting som er relevante.

Dere jobber døgnet rundt?
– Det er helt klart mye arbeid nå. Vi får jo hele tiden mailer og telefoner fra folk som lurer på hva de skal gjøre. Jobben vår nå er på mange måter å gi råd om ting som vi ikke har vært vant til å gi råd om tidligere, så vi er nødt til å lyn-oppdatere oss selv hele tiden. Vi måtte jo strengt tatt bli eksperter på NAV over natten. Det kommer nye beskjeder og ordninger nesten hver dag, så vi prøver så godt vi kan å hjelpe folk med hvordan de skal navigere. Generelt kan en si at arbeidet vårt handler mye om kommunikasjon, rådgivning og kartlegging.

Leder i Brak, Vegard Moberg (Foto: Ketil Mosnes)

Hva med det «vanlige» arbeidet deres, og prosjektene som er nevnt tidligere i intervjuet?
– Vi avlyser i utgangspunktet ingen ting, men vi har flyttet alt. Det gjenstår bare å se, tidslinjene her er jo helt i det blå for alle.

Er dere tross alt optimistiske med hensyn til at det vil ordne seg både for dere og musikkmiljøet på sikt?
– Jeg tror de fleste av de tiltakene som er kommet nå skal funke bra, men én ting som stresser meg er ordningen som er kommet fra næringslivet, der du kan låne penger mot en bankgaranti fra staten. Jeg har en mistanke om at bankene ikke forstår musikkbransjen og andre kreative bransjer, så det er en utfordring at det er de som skal ta avgjørelsene. Jeg tror bankene tradisjonelt har problemer med å forstå forretningsmodellene og verdiene til kreative næringer, så jeg frykter at det kan komme en del unødvendige konkurser og problemer i etterkant fordi det er bankene som bestemmer hvem som skal få kreditt. Jeg tror også at staten mer konkret må på banen i forhold til noen bransjer. Kanskje opprette et fond eller lignende. Når det er sagt, så er ikke lån det riktige virkemiddelet for næringslivet. Staten fjerner omsetning og bør da også kompensere den, ikke låne ut penger som skal betales tilbake med rente.