Rosendal Teater er en av institusjonene som er organisert i Norsk teater- og orkesterforening. (Foto: Thor Egil Leirtrø / Nymusikk)

ABE-kutt evaluert: – Dårligere tilbud til publikum

– Det synes som om musikk- og scenekunstinstitusjonene utsettes for de samme automatiske kuttene som statlige virksomheter – selv om disse institusjonene ikke formelt skulle avbyråkratiseres, sier NTO.

Kalender

Gammal Maiden med Egil Hegerberg

05/12/2024 Kl. 19:00

Oslo

Lunsj med kultur – Operettelunsj

06/12/2024 Kl. 12:00

Oslo

Lørdagsopera

07/12/2024 Kl. 1400

Oslo

Avbyråkratisering: ABE-reformen har gått utover omfang og kvalitet i tilbudet til publikum. Det skriver Norsk teater og orkesterforening om en ny Fafo-rapport. Fafo har undersøkt hvordan de årlige, flate regjeringspåførte kuttene i offentlig sektor har virket – blant annet på musikk- og kulturinstistusjonene. Den såkalte ABE-reformen var ment å få statlige virksomheter til å effektivisere, for å få «mer innhold per offentlige krone».

– Vi finner at kuttene har ført til en rekke endringer knyttet til det kunstneriske opplegget og at tilskuddsvirksomhetene ikke faller inn under finansdepartementets definisjon av hvilke virksomheter som naturlig skal falle inn under ABE-reformen. Vi finner også at seks av ti ledere eller tillitsvalgte opplever (ABE)-kuttene som svært store eller store, mens nær fire av ti oppgir at kuttene har hatt stor eller svært stor innvirkning på driften i virksomheten, skriver Fafo.

NTO skriver:
«De offentlig støttede musikk- og scenekunstinstitusjonene som er organisert i NTO (med unntak av Riksteatret) er imidlertid ikke statlige virksomheter eller forvaltningsorganer, men selvstendige virksomheter som mottar statlige tilskudd, og faller ikke inn under Finansdepartementets definisjon av hvilke virksomheter som naturlig skal falle inn under ABE-reformen.» Slik omtaler de rapporten på sine nettsider.

«Fafo har derfor undersøkt hvordan disse institusjonene ble trukket inn under ABE-reformen, samt om prinsippet om armlengdes avstand har vært drøftet eller vurdert av regjeringen i lys av reformen. Studien peker blant annet på at det synes som om Kulturdepartementet har valgt å utsette musikk- og scenekunstinstitusjonene for de samme automatiske kuttene som statlige virksomheter – helt fra ABE-reformen ble innført i 2015 – selv om disse institusjonene ikke formelt sett er en del av reformen og således ikke kan sies å skulle avbyråkratiseresframhever NTO.

Rapporten er utført på oppdrag fra NTO, Creo, Fagforbundet, NTL og LO-Stat.

Kuttene forringer publikumstilbudet
Fafo ser i studien nærmere på virkningene av kuttene som har funnet sted, uavhengig av potensialet for effektivisering, digitalisering og forenkling. I en pressemelding skriver NTO at «kuttene – som nå i 2021 samlet utgjør over 100 millioner kroner for NTOs medlemmer – ikke har virket etter hensikten, men snarere gått utover den kunstneriske kjernevirksomheten og tilbudet til publikum, både når det gjelder kvaliteten i tilbudet, aktivitetsomfanget og tilgjengeligheten».

Erna Solbergs regjering foreslo i 2014 å innføre det den kalte en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform (ABE-reformen). Den ble innført fra og med budsjettåret 2015. I proposisjonen uttalte regjeringen at den la til grunn en årlig produktivitetsvekst på 0,5 prosent i staten, og forutsatte at alle statlige virksomheter gjennomfører årlige tiltak for å øke produktiviteten. Gjennom å kutte 0,5 prosent av driftsutgiftene til alle statlige virksomheter og fordele kuttene til politisk prioriterte områder ville regjeringen gi insentiver til mer effektiv statlig drift og skape handlingsrom for å finansiere satsinger. Kutt-prosenten har ligget høyere noen år.

Fafo-rapporten finner du her.

For å kommentere og diskutere artikkelen må du være logget inn på Facebook. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du alltid sende oss en e-post.
Konserttips Oslo