Mari Paus

Camilla Kvaal har tatt doktograd på musikk som interkulturelt verktøy.

Utøverne finner de områdene der språket i samtidsmusikken overlapper med språket i barns lek, og gjør god nytte av det, skriver Mari Paus.

I diskusjonen om kulturell appropriering snakker vi om hva som er «lov» og ikke. Men hva står egentlig på spill når musikere velger å aktualisere egen – eller andres – etnisitet i musikk?

Når Fargespill kommer til Oslo må det være lov å håpe på et høyere ambisjonsnivå på vegne av det flerkulturelle musikk-Norge, og at forestillingen vil tilpasse seg verden av 2018, skriver Mari Paus.

Utstillingen «Fuzz» på Popsenteret hopper bukk over de store spørsmålene om hvordan teknologi og musikk former hverandre, og gir de besøkende en interaktiv, leken og god museumsopplevelse, skriver Mari Paus.

Rappere over hele verden gjør den misogyne og sexistiske rapmusikken om til en arena for sterke kvinner og feminisme. Det er inspirerende – selv når det gjøres litt kjedelig, skriver Mari Paus.

Sjoggfest, kulturfestivalen under Vinter-OL for ungdom, slår til med en glimrende konsertserie og et sømløst arrangement. Men konsertene er en del av OL-sirkuset og pakkes inn i spons og luftige slagord.

Death By Unga Bunga åpner Parkteaterets Blårollinger i år. Musikken er solid og fengende for de voksne, men fungerer som et dannelsesprosjekt for barna, skriver Mari Paus.

”LyDoku” operer i en form som grenser mellom improvisasjon, undervisning og konsert. Det fungerer best når utøverne bryr seg mer om musikken og litt mindre om elevene, skriver Mari Paus.

Vi forbereder oss på å ta i mot flyktninger til Norge i en annen størrelsesorden enn før. Denne konserten kan sees på som del av det som må være neste skritt, nemlig det å åpne et rom i kulturen vår for dem, skriver Mari Paus.