Mari Glans

Norske samlealbum er tydeligvis i vinden for tiden. Det er ikke måte på hvor mange slike som blir satt sammen, det være seg på grunn av promotering i utlandet eller rett og slett fordi man vil bringe de norske artistene man liker selv ut til massene. Christoffer Schou tilhører sistnevnte kategori.

19. oktober på John Dee i Oslo feirer AKKS at de har holdt på i 20 år. Målsettingen er den samme i dag som for 20 år siden, å integrere jenter i norsk musikkliv, ved for eksempel å lære dem å spille instrumenter og kanskje gi dem litt bedre selvtillit på kjøpet. Trass i arbeidet AKKS har lagt ned synes jenter i Oslos rockemiljø at gutta dominerer altfor mye, og etterlyser tiltak for å integrere jenter bedre i miljøet.

Det superhippe musikkmagasinet The Wire byr på en ekstra godbit denne måneden. En CD med noen av de mest banebrytende norske bandene innenfor elektronika og jazz blir sent ut sammen med oktobernummeret til Wires 9000 abonnenter. Ikke så rart kanskje, norsk musikk er og blir «hot» i utlandet.

Espen Horne, aka Bobby Hughes, har endelig fått gitt ut albumet «Nhu Golden Era» på tyske Stereo Deluxe, etter mye krangling med sitt forrige selskap, Ultimate Dilemma. Utgivelsen er han veldig fornøyd med, men mellom lærerjobb, en forlovede og kjærligheten til Bergen, har ikke Horne noen store ambisjoner om å tjene så voldsomt mye penger, eller slå gjennom internationalt. – Studio er bare en lekeplass, sier DJen og musikeren og smiler. Lørdag spiller han på Blå i Oslo.

Tidligere i år publiserte Ballade et intervju med Kaada, etter at han ikke fikk fornyet kontrakten sin etter oppryddingen i EMI-stallen. Dagbladet kan i dag fortelle at ny kontrakt er allerde i boks med kredselskapet Ipecac, som er eiet av ingen ringere enn Faith No More-frontfigur Mike Patton. – Jeg kan nesten ikke tro det er sant! sier en lykkelig Kaada.

Den norske artisten Even Johansen, kanskje bedre kjent som Magnet, deltar med låta «The Recluse» til den amerikanske filmen «The United States of Leland». Filmen er i følge IMBD.com for tiden i postproduksjon og forventes å ha premiere i februar neste år.

Etter konserten som perkusjonist Martin Horntveth holdt på Ungjazz i Ålesund forrige helg kunne man lese i Sunnmørsposten at lydnivået var så høyt at publikum måtte holde seg for ørene under hele konserten og at flere av dem valgte å forlate lokalet. I virkeligheten var det kun tre-fire stykker som gikk. – Jeg spilte normalt høyt, mener artisten og lurer på om det ikke heller var den utfordrende musikken som jaget et uforberedt publikum, som av arrangøren ble tilbudt pengene tilbake (!).

«Way out North» heter det nye prosjektet til Peer Osmundsvaag i Atomic Agency, bedre kjent som DJ Peer. I samarbeid med bookingbyrået Atomic hvor han jobber, har han nå tenkt til å gi ut en CD med det han mener er kremen av norsk elektronika. Denne vil bli distribuert sammen med en utgave av elektronika- og dance-magasinet Jockey Slut, og vil på den måten nå ut til hele verden. På toppen av dette kommer Peer også til arrangere en skikkelig fest på Rockefeller 26. oktober, med liveopptreden av mange av artistene, for å markere utgivelsen.

– Elektronika er moderne samtidsmusikk, og anmeldes kanskje til tider av folk uten peil. Det er likevel bedre enn å bli totalt oversett, som er den klassiske samtidsmusikkens ublide skjebne. Våre plater med klassisk samtidsmusikk anmeldes ikke i det hele tatt. Hjertesukket kommer fra Hege Imerslund i Norsk Komponistforening, som en kommentar til den pågående debatten om kompetansenivået til norske musikkskribenter. Anders Eggen i Ny Musikk og Albedo møter den samme tausheten i media, og sier: – Vi burde kanskje protestert litt mer høylytt mot at vi aldri blir omtalt i de store avisene, men jeg har liten sans for overdreven sutring.

Stein Østbø er mannen man skal hate mest denne uka, i hvert fall hvis man er forstå-seg-påer eller musikkjournalist i Akersgata. I går kom sannheten frem om at det var desken på VG som puttet Østbøs rykte, som i visse kretser vel er noe skadeskutt fra før av, rett i kjøttkverna. Dagbladet-journalist Thomas Strzelecki er den første til å få litt dårlig samvittighet etter den verbale knivkastingen mot Østbø i går. Samtidig kan man lure på hva desksakser har i nærheten av en anmeldelse å gjøre i det hele tatt.