Lars Mørch Finborud

Bjørn Fongaard var en av norgeshistoriens mest produktive komponister og musikere. I anledning utgivelsen av CD/DVD-boksen «Elektrofoni» skriver Lars Mørch Finborud en oppsummering av Fongaards liv og virke.

Kjell Samkopf, Rob Waring, Christian Eggen og Magne Hegdal om sitt samarbeid med John Cage på Høvikodden i 1983. Skrevet ned av musikerne. Tilrettelagt for Ballade av musikkoordinator Lars Mørch Finborud i anledning kunstsenterets kommende Cage-utstilling.
(Foto: Jamie Parslow)

Vokal er en omfattende samling av LP-utgivelser, opplesninger, TV- og radioopptak, og blir sluppet i forbindelse med lyriker Jan Erik Volds 70-års dag. Ballade publiserer her en tekst av utgiver Lars Mørch Finborud, som handler om hans møte med Vold. Teksten finnes i full versjon i Varmestafetten, som er en jubileumsbok på 500 sider med Bendik Wold som redaktør.

– Jeg har vært ute etter et vokalt språk som er basert på stemmens egne premisser, og som fungerer i det tabufrie musikalske landskapet jeg liker, sier Sidsel Endresen i denne andre delen av hennes samtale med musikk-koordinator Lars Mørch Finborud.

– en samtale mellom Sidsel Endresen og Lars Mørch Finborud.

Magasinet Vinduet, som er på gaten 2.april, vier stor plass til John Cage. Henie Onstad Kunstsenters musikk-kurator Lars Mørch Finborud har skrevet en lengre introduksjonsartikkel til Cages musikk, poesi, soppinteresse og utopiske anarkisme. Andre del av artikkelen inneholder en bred dokumentasjon av Cages norgesbesøk i 1983 med bilder av Tom Sandberg og Jamie Parslow samt en transkripsjon av spørsmål og svar-runden John Cage holdt på Statens Kunstakademi. Ballade bringer her et utdrag fra andre halvdel av artikkelen.

INTERVJU: Ballade viderebringer her et intervju med trommeslager Espen Rud, som er det siste gjenlevende medlemmet i Svein Finnerud Trio. Det er Lars Mørch Finborud, sjef i Plastic Strip og musikkurator ved Henie-Onstad Kunstsenter, som er intervjuer. – Mens debutplaten var litt usikker og søkende var på mange måter ”Plastic Sun” uttrykket av en trio som var etablert, hadde et repertoar og visste hvordan det skulle låte, forteller Rud her.

Når man er nordmann i England er «Solskjær, Solskjær!» det første folk sier til en nordmann på byen eller i taxien. I Brasil er det»bacalao, bacalao!” og i Argentina «Glorvigen, Glorvigen!» En av verdens fremste tangotolkere og bandoneón-spillere heter Per Arne Glorvigen. Fra januar til april fremførte han Piazzollas opera Maria de Buenos Aires på Komische Oper i Berlin – nå er han aktuell som årets festspillmusiker i Bergen. – Det hele starter 26 mai. Jeg skal opptre med Gidon Kremer i Grieghallen med Maria de Buenos Aires og så med Leipziger kvartett i Logen. Jeg ser veldig fram til samarbeidet med Maurizio Kagel, en av verdens viktigste samtidskomponister som kommer til Bergen. Det kan bli veldig teatralsk når Kagel er med, forteller Glorvigen.

I 1998 tok Eivind Opsvik kontrabassen under armen og forlot Oslo til fordel for New York. Syv år senere er han et av de største navnene innenfor europeisk jazz i New York og har flere band og plateprosjekter enn det går ann å telle på ens hender og tær. Ballades egen «onkel reisende mac», Lars Finborud, møtte Opsvik i Lower East Village. Her ble det snakk om hans nye plate med Aaron Jennings, samarbeid med Håkon Kornstad og hans kommende Skandinavia turne i Mai. Pluss gode råd fra jazz-nestor Ornette Coleman.

Evan Heilevang Gardner, Jørgen Karlstrøm og Julian Skar er tre unge norske samtidskomponister som har base i Berlin. Gardner og Karlstrøm er nettopp ferdige med sin første CD på Aurora med Rolf Gupta og Kringkastningsorkesteret, mens Skar og Karlstrøm arbeider med en pianokonsert for Morten Qvenild og en saksofonkonsert for Jørgen Munkeby. – Spørsmålet er kanskje bedre formulert; Hvis et tre faller i skogen og bare få hører det, lager fallet noe lyd? sier Jørgen Karlstrøm. Han oppfordrer musikere og komponsiter til å aktivisere seg selv: – I dag er de store institusjonene blitt mindre viktig. Orkestrene f.eks har ikke akkurat vært best i klassen når det gjelder å se verdien av å ha levende, skapende kunstnere. Selvaktivisering utenom institusjonene er fremtiden, tror Karlstrøm.