Knut Steen

På tampen av 2005 solgte Faro Publishing AS bransjens kontaktregister Musikkguiden til interresseorganisasjonen GramArt. Rivalen MFO (Musikernes Fellesorganisasjon), som lenge har kjøpt mesteparten av opplaget, syntes den gang at prisen Faro Publishing forlangte, var for høy. Etter å ha produsert og redigert guiden for rivalen GramArt, kjøpte MFO i forrige uke Musikkguiden fra GramArt, gjennom sitt medlemsmagasin Musikk-Kultur. Hvordan de nye eierne kommer til å forme Musikkguiden er enda uvisst, i følge redaktør i Musikk-Kultur Geir Storli.

– Avisen du nå leser har nylig avrundet sitt suverent beste år noensinne, både i forhold til bredde og lesertall. Samtidig går vi inn i spennende tider, som også innebærer et lite stolbytte, skriver Balladeredaktør Knut Steen: – Fra i dag fratrer undertegnede redaktørstillingen i Ballade, for å ta tømmene som prosjektkoordinator i MIC Media AS. Etter et år i det samme selskapets tjeneste, vender Arvid Skancke-Knutsen nå tilbake til redaktørstolen, kan Steen fortelle.

Tidligere i dag ble det kjent at direktøren for Oslo Filharmoniske Orkester, Morten Walderhaug, fratrer sin stilling med umiddelbar virkning. Ballade har gleden av å være først ute med et intervju av Walderhaug, som forklarer hva som har forsårsaket hans overraskende og plutselige avgang. Her retter den tidligere filharmoni-direktøren sterk kritikk mot bevilgende myndigheter og kulturminister Trond Giske. Om dagens økonomiske situasjon i OFO sier Walderhaug: – Helheten skaper en økonomisk belastning som gjør at man må redusere på stort og smått. Gjør man det lenge nok, er det til slutt ingen ting igjen.

I en fersk pressemelding opplyser Oslofilharmonien at direktør Morten Walderhaug fratrer sin stilling med umiddelbar virkning. – Orkesteret er inne i en stram økonomisk situasjon. Dette betyr at vi må foreta kutt og i den forbindelse har det vært uenighet mellom styret og direktøren på hva man skal kutte, sier styreleder for Oslofilharmonien, Ida Børresen til Ballade. Walderhaug har vært filharmoni-direktør siden august 2004.

Skal man ha vekst i toppene, må man også legge til rette for grasrota. Dette har Hammerslag-festivalen i Tønsberg tatt konsekvensen av. I kveld begynner den to dager lange ekstrem-metall festivalen, med sterk fokus på nettopp Vestfold-band. Arrangørene ser Hammerslag som et motstykke til det de kaller «Oslomafiaen»: – De som eier plateselskaper, de som arrangerer konserter og de som jobber i pressen kjenner hverandre godt, derfor blir oppmerksomheten ofte urettferdig i forhold til flinke band som står utenfor denne kjernen. Hvorfor skal de som allerede er kjente få så mye hjelp?, spør bookingansvarlig Bjørn A.R.Johansen. Toppnavn på plakaten er Zyklon og Kampfar.

Mens Oslo fremdeles venter på Schous, åpner Trondheim neste uke 16 spiller nye øvingsrom i den gamle Trikkestallen på Voldsmindet. Fra 20. desember kan 45 band øve døgnet rundt i strøkne omgivelser.

Det skjer mye spennede på metallfronten i Trondheim disse dager. Ex-Griffin-gitarist Marcus Silvers nye band, Triosphere, har nylig gitt ut debutplaten «Onwards», med en svartmetall-trommis fra Harstad og en damevokal som sprenger PA-anlegg. – Hvis jeg skal høre på klassisk heavy metal selv, ender jeg som regel med å sette på – nettopp – en klassiker. Derfor syntes jeg det var mer spennende å blande litt ulike stilarter enn å spille reinspikka heavy, sier Silver, som krediterer Ronny LeTekrø som en stor inspirasjonskilde. Kanskje det er lov å være gitarhelt igjen nå?

Når musikkjournalister skal velge ut sine ti favoritter, kommer filosofen Kierkegaards credo – «subjektiviteten er sannheten” nesten pinlig til sin rett. Slike lister er best egnet til å avsløre skribentens personlige preferanser og stille leseres nysgjerrighet om det samme. Musikkjournalistikk kan fort bli en nesten religiøs beskjeftigelse, på linje med fotball: Man er hellig overbevist om at ens egen tro er den eneste rette, som man så forsøker å predike til alle andre – ofte uten de tyngste objektive argumentene. Som Ballades fungerende (?) redaktør er ikke undertegnede noe bedre, og presenterer herved de ti norske platene som har stått for mine bredeste smil igjennom et platerikt 2006.

Jon Balke har i mange år vært en av Norge og europas mest toneavgivende jazzmusikere, igjennom ensembler som Masqualero, Oslo13, Jøkleba, Magnetic North og Batagraf. Det er de to siste Balke-konstellasjonene man møter i dokumentarfilmen «Magnetisk Musiker», som skal lanseres internasjonalt og på DVD etter to visninger på NRK nylig. Den 50 minutter lange filmen følger Balke og hans musikere igjennom fem år og tre plateinnspillinger, Kyanos, Statements og Diverted Travels. I dette intervjuet forteller filmskaper Audun Aagre om prosessen bak Magnetisk Musiker, mens Balke selv gir et innblikk i hvorfor improvisasjonen kan bli friere og mer utfordrende når den underlegges et par kompositoriske begrensninger.

Trenger vi enda en musikkorganisasjon for populærmusikken i Norge, når vi allerede har MFO, GramArt og Norsk Artistforbund? ”Ja”, mener daglig leder i det nystartede Bandorg, Jo Tandrevold. Han mener at band som ikke kan leve av musikken sin – det vil si de aller fleste – hører mer hjemme i Bandorg enn i de andre organisasjonene: – De dekker dette med amatørband alt for dårlig, musikere som ikke har musikken som ”jobb” har egentlig lite i MFO, GramArt og Norsk Artistforbund å gjøre, mener Tandrevold. På sikt ønsker Bandorg også å overta fordelingen av frifond-midlene – som de gjerne vil gi til sine egne medlemmer.