Arkiv
Jon Øivind Bylund Ness
Jugend i musikken? En nylesning av senromantikken.
Komponist Jon Øivind Bylund Ness gjør rede for det som er blitt en av hans mangeårige beskjeftigelser: Finnes jugend i musikken?
Keiserens nye post-retro-nykomplekse klær
Den intellektuelle ansvarsfraskrivelsen som Bauck argumenterer for, er dessuten skummel fordi den, som jeg ser det, har latt maktstrukturer vokse fram hvor enkelte personer ikke blir motsagt, skriver Jon Øivind Ness.
Gjør konteksten en hver kunstnerisk ytring gyldig?
INNLEGG: Å legitimere et verk utelukkende på bakgrunn av sammenhengen det blir presentert i er uinteressant, mener komponist Jon Øivind Ness, med utgangspunkt i årets Ultimafestival. – Å kalle en punkete holdning for «nyamatørisme» blir for meg nettopp et symptom på kunstverdenens bortforklarende retorikk, kanskje til og med et syndrom, skriver Ness.
Stunts som avledningsmanøver
INNLEGG: Jeg er overbevist om at man er nødt til å gå tilbake til kjernen i det Ultima dreide seg om, musikken. Hvis ingen kommer og hører på, lager ikke festivalen lyd til slutt , skriver komponist Jon Øivind Ness om årets Ultima-festival.
– Er det ikke mangfold som er morsomt, da?
Komponist Jon Øyvind Ness imøtekommer kritikken til Martyn Reed, og skriver her at det ikke var hans intensjon å angripe Numusic. I dette innlegget greier han ut om forholdet mellom Numusic og Ultima, med utgangspunkt i programprofilen og markedsføringen av de to festivalene. Det er lettere å markedsføre en kunstnertype som Stockhausen enn Luka Francesconi, skriver Ness: – Stockhausens ekstravaganse, helikopter-stunt og WTC-uttalelser har i tillegg vært med å skape et bilde av ham som halvgal visjonær, med mental parabol som innfanger tonefrekvenser fra Sirius.
– Drøvtygd kritikk
Kulturredaktør Øyvind Holen i Ny Tid uttalte før helgen at Ultimafestivalen roter bort musikken med en innadvendt og snobbete presentasjon som skremmer vekk publikum og ødelegger for utøverne. Festivalen suller rundt i sin egen finkulturelle grøt, mente Holen. I dette innlegget tar komponist Jon Øivind Ness til motmæle. – Dette feltet har du ikke peiling på, skriver Ness til Holen. Ness henvender seg også til norske medier, og skriver blant annet: – Ultima beskyldes for å ha dårlig medietekke. Norske medier elsker å skrive spaltekilometer om Cumshots’ samleiestunt og tilsvarende, og skulle noen komme på å presentere noe som er virkelig interessant musikkfaglig, når man ikke fram.
Jon Øivind Ness: – Det er mye opplagret sinne der ute
Markavandrer Jon Øivind Ness svarer her NRKs musikk-prosjektsjef Alf Magnus Reistad, som betegnet Ness som «en som tyr til blylodd hver gang det ikke kommer en ru tunge oppetter ryggtavlen». Ness skriver her at blyloddene «må tolkes i Tex Avery-tradisjonen», og benytter samtidig sjansen til å påpeke at store deler av P2s radiotilbud betyr mye for ham: – Jeg tar meg jo faktisk bryet å gå tilbake og slå på radioen etter at jeg aktivt har ignorert Wasabi og Midt i Musikken, skriver komponisten. Han er likevel stadig like lei av det han kaller «artige journalistiske vendinger», samt den evinnelige insisteringen på samtidsmusikkens utilgjengelighet.
Jon Øivind Ness: – Den store resignasjonen
– Som man roper i skogen, får man kongler i munnen, lyder et velkjent ordtak av Knutsen & Ludvigsen. Komponist Jon Øivind Ness hadde egentlig tenkt å ha det fint på Katnosa, og etter beste evne forsøke å ignorere at Norges største «kulturavis» lokker med overskrifter som «Fant skilpadde igjen etter 10 måneder» og «Sjimpansen Charlie skal slutte å røyke». Men skrikene fra «Wasabi» og «Midt I Musikken» rykket Ness tilbake til den norske medievirkeligheten, der japanske krigsrop og krav om journalistisk underholdningsverdi med stadig større styrke gjaller over vannene. Omringet av hyperkapitalismens hogstmenn på alle kanter, fant Ness ut at det nok var like greit å skrive et siste, grettent leserinnlegg-epos. Riktignok en smule selv-sensurert, da artikkelforfatteren hverken higer etter å bli tvangsinnlagt eller politianmeldt.
Jon Øivind Ness: Provosert av Spellemannkomiteen
– Vi tenkte dette ville løfte elektronika inn i et større miljø, og at samtidsmusikken ville bli oppfattet som mer kontemporær, sa i Spellemannkomité-formann Knut Værnes om tankegangen bak sammenslåingen av kategoriene samtidsmusikk og elektronika. Denne bastard-prisen har tidligere fått kritikk av blant andre komponist Synne Skouen og akkordeonist Frode Haltli, nå lar også komponist Jon Øivind Ness seg provosere av Værnes’ uttalelser. – Det er skuffende at Værnes legger til seg retirikken til en bransje hvor friksjonsløst Skappel-pjatt fullstendig har tatt over for musikken, srriver Ness i dette innlegget.
Om «vrangsebilder», selvdigging og sykkelturer
Halfdan Bleken undrer seg over at jeg mener han har en agenda. Han har da vitterlig flere ganger uttalt i Musikkantikk at autentiske
fremføringer av tidligmusikk er nyere og mer samtidig enn dagens kunstmusikk. Denne diskrediteringen av samtidsmusikk i et program som handler om en helt annen musikk har forundret og forergret meg, og må etter mine begreper sies å være uttrykk for å ha en underliggende agenda, skriver en oppgitt Jon Øivind Ness.