Hild Borchgrevink

ANMELDELSE: Havfest er kanskje ikke en opera, men den er uendelig mye mer enn en bygderevy eller en musikal.

Torsdag bidro Filharmonien i Bergen til norskandelen i orkestersalene da Ørjan Matres nye klarinettkonsert ble framført for første gang. – Det viktigste med musikk er ikke hvor den kommer fra, sier Matre.

INTERVJU: Michiko Hirayama kommer til årets Ultimafestival med Giacinto Scelsis Canti del Capricorno, som Scelsi skrev i samarbeid med henne mellom 1962 og 1972. 84 år gammel er hun den eneste i verden som framfører dette verket. – På et punkt i livet sluttet Scelsi å forholde seg intellektuelt til ting. Han var en person med sterk intuisjon, og av og til hevdet han at han kunne forutse ting som ville skje i framtiden, og sa at han kunne se hva som foregikk på andre kontinenter, forteller Hirayama i dette intervjuet.

Beslutningen om å legge ned støtteordningen Lokale musikktiltak (LOK) vekker stadig kraftigere reaksjoner. – LOK delte ut midler til 625 prosjekter i 2005, og mange av disse er konsertserier, så hvis man tar forsiktig i, var LOK kanskje med på å finansiere opp mot et par tusen arrangementer over hele landet i fjor. Regnskapene Kulturrådet mottar viser at hoveddelen av de tildelte LOK-midlene går til musikerhonorarer. En nedleggelse av LOK betyr altså to tusen færre spillejobber for musikere, i alle genre, i året! Det skriver Ny Musikks Hild Borchgrevink i dette innlegget. Oppfordringen er klar: – Pengene må enten bli hos Kulturrådet, overføres som øremerkede tilskudd til kommunene eller fordeles til sjangerorganisasjoner på en måte som bevarer det kunstneriske mangfoldet LOK-ordningen hittil har støttet.

«Selv om mye i fransk kulturliv styres ovenfra, finnes det også eksempler på at initiativer fra enkeltpersoner er blitt viktige aktører i miljøet. Ett av dem er samtidsensemblet Court-circuit, som ble startet av komponisten Philippe Hurel og Pierre-André Valade i 1991» skriver Hild Borchgrevink om ensemblet som holder konsert i Jakobskirken førstkommende fredag. – Musikerne våre spiller fordi de brenner for det. De innstuderer vårt repertoar og øver i fritiden sin, sier Hurel. – Når vi reiser på turné, må de organisere vikarer for seg selv. De er hos oss fordi de virkelig ønsker å spille denne musikken, og det er jeg veldig takknemlig for, sier kunstnerisk leder Philippe Hurel.

IRCAM har for mange vært selve symbolet på den franske samtidsmusikken gjennom de siste tredve årene, Denne uken gjester de ULTIMA-festivalen, hvor de er involvert i tre produksjoner. Blant annet blir festivalkomponist Luca Francesconis verk «Sirene/ Gespenster» oppført, for annen gang i verkets historie. Ballade viderepubliserer her et intervju med IRCAMs direktør, Frank Madlener. «Kjernen i Madleners visjon for sitt virke på IRCAM synes å være å utfordre ved å tenke relativt, både ved å la den franske samtidsmusikktradisjonen betrakte seg selv, og ved å sette dette kjente universet i forhold til musikalske og sceniske uttrykk og tenkemåter med et grunnleggende annerledes utgangspunkt. IRCAM skal se seg selv i speilet», skriver Hild Borchgrevink i denne artikkelen.

Lars Petter Hagen: – Jeg bruker ofte sentimentalt materiale, men samtidig er det det strukturelle som opptar meg. Det er diskursen som er sentral for meg, det å få sentimentaliteten til å inngå i en diskurs. Musikk er unik fordi den kan være både abstrakt og emosjonell, og samtidig konkret og intellektuell. Du har mulighet til å skape referanser og relasjoner på veldig mange plan. Jeg arbeider ofte med det «nesten-gjenkjennelige» og «paradoksale» som parameter. Tanken er at lytteren får en følelse av at man bare skraper borti noe som kan tenkes å avdekke noe større. På den måten prøver jeg å åpne verket og gi lytteren ansvaret for å fullføre det.

Som kunstner må du våge å skitne hendene dine til med virkelighet, sier Luca Francesconi. I denne andre delen av intervjuet med komponisten, forteller han blant annet om modernisme, kunst og globalisering. – Ideen om globalisering forstått som profitt er veldig farlig. Den økonomiske globaliseringen ønsker seg en homogen verden. Alt skal være likt så det er lett å selge. Ett produkt, én slags kunde. Tenk på hva som har skjedd i filmbransjen. Jeg synes Hollywoodfilmer for voksne blir mer og mer barnslige, mens det motsatte skjer med filmer som er ment for barn, de er fulle av kompleks forbrukerinformasjon og sex, sier Francesconi. Lørdag 7. oktober framføres hans store verk, «Sirene/Gestpenster» i Kulturkirken Jakob.

«For meg er den klassiske konserttradisjonen mer som en forelesning på universitetet, ler Francesconi. – Alle sitter helt stille og lytter til én persons utlegning av tingene. Men på den annen side er denne forskningen veldig, veldig viktig! Strømmen av informasjon vi lever i idag truer med å ødelegge mye, blant annet kvaliteten i å sitte ned og lytte, konsentrere seg, fokusere, tillate seg å isolere. Problemet er at disse strenge serielle teknikkene som Berio, Stockhausen og de andre modernistene skapte, som innledningsvis hadde en funksjon som motvekt til romantisk sentimentalitet, nå er blitt en stil. En stil som en masse andre har begynt å kopiere. Og der begynner en loop. Det avantgardistiske epigoneriet, som fortsatt henger over oss!» Luca Francesconi er festivalkomponist under Ultima, og i dette store intervjuet gir Hild Borchgrevink en nærmere presentasjon av komponisten.

På en av de første sidene av brosjyren om Akira Nishimura som forlaget hans har gitt ut, siteres en New York-kritiker som beskriver Nishimuras musikk som ”new age with brains”. Karakteristikken er ganske treffende, mener Hild Borchgrevinck, som har møtt den Ultima-aktuelle komponisten. Hans første spore til et livsløp som komponist kom da læreren bad ham ta ansvar for radiosendingene i friminuttet på skolen. – Det var fantastisk, jeg satt der og spilte Schubert, Beethoven, Brahms, en time hver dag, sier Nishimura.