Åsne Berre Persen

I denne siste delen av Åsne Berre Persens hovedoppgave om sangglede, går forfatteren inn på hvordan sanggleden kan fremmes. – Jeg håper at denne oppgaven kan bidra til ny og dypere innsikt i hva sangen kan gjøre med oss og hvilke positive virkninger det har å synge når sangen skjer i gledesfylte rammer. Hvis sangen kan gi folk et lykkeligere liv der de er mer i kontakt med musikk, kropp og følelser bør jo det være et sterkt argument for å ta sangen på alvor både innenfor skolen, i psykologien, på hjemmearenaen og i andre sammenhenger, skriver Berre Persen.

I denne fjerde delen av hovedoppgaven «Utrolig å få synge ut», diskuterer Åsne Berre Persen hvordan sanggleden kan hemmes. Flere av forfatterens informanter til denne oppgaven har selv opplevd at gleden over å uttrykke seg med sangstemmen, har blitt ødelagt: – Alle var redde, og alle syns det var aldeles grusomt. Gutta spiste kritt for at de ikke skulle ha stemme og dermed ikke klare å synge. Det var det flaueste vi gjorde hele året altså, det var aldeles forferdelig, forteller «Kari».

I dette tredje utdraget fra sin hovedoppgave i musikkvitenskap skriver Åsne Berre Persen om det hun kaller den livgivende sangen. Hun forsøker å vise hvor dypt sanggleden kan stikke og hvor bredt den kan favne. ”Forutsetningene er til stede for at alle (i hvert fall de aller, aller fleste) kan oppleve glede ved å synge. Glede er ikke knyttet til hvor dyktig man er til å synge. Ingen av de momentene som er belyst i dette kapittelet handler om prestasjonsnivå, men om å være til stede i opplevelsen, i øyeblikket,” skriver hun.

I denne andre delen av skriver Åsne Berre Persen om hvordan stemmen fungerer, hva primærlydene er, og hvorfor disse er så viktige for den som vil uttrykke følelser igjennom sang. Berre Persen går også inn på hvordan stemmen kan påvirke vår identitet og hvordan vi forholder oss til andre mennesker. Hvorfor er stemmen så viktig i hvordan vi definerer oss selv i forhold til andre mennesker og oss selv? Og er det noen vits i å synge, selv om man ikke har det andre vil kalle «en god sangstemme»? Forfatteren mener at mye peker i den retningen: – Sangen virker på et dypere plan, og uavhengig av prestasjonsnivå. Dette mener jeg har sammenheng både med det unike og universelle med stemmen, og med at musikalitet er medfødt, universelt og adaptivt, skriver Berre Persen.

Ballade har den store glede å videreformidle Åsne Berre Persens omfattende masteroppgave om sangglede, som fikk toppkatakter ved Institutt for musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo. Oppgaven, som er fra i år, tar for seg sangen som et instrument – ikke bare for musikk, men også for selvforståelse, selverkjennelse, selvtillit og kommunikasjon utover det musikalske. I denne første av fem deler gjør Berre Persen rede for sitt tema, sin problemstilling og sine avgrensinger, samtidig som hun forklarer hvilken metode og konstruksjonsprosess hun har lagt opp til. De følgende delene vil bli publisert på Ballade i dagene som kommer.

– Hvor mange har ikke fått høre at de ikke kan synge? Likevel kan de bære et dypt ønske om å bruke stemmen. Og hvilken glede er det ikke når de får mulighet til å synge ut, spør Åsne Berre Persen, som har skrevet sin masteroppgave på emnet «Utrolig å få synge ut – om hvordan sangglede kan fremmes og hemmes». – Siden stemmen er så personlig vil også kritikk av stemmen ofte oppleves svært personlig. En av informantene sier at ”det å bli avvist på stemmen er det mest private jeg kan tenke meg.” Det er slående hvor sterkt negative kommentarer har festet seg både hos informantene og andre jeg har snakket med i forbindelse med oppgaven, skriver Berre Persen. Oppgaven, som fikk toppkarakter ved Institutt for musikkvitenskap, bringes videre på Ballade morgen.