Arvid Vollsnes

I en stadig mer sensasjonsjagende mediehverdag skal det litt til før en tilbakeholden og forsiktig komponist av seriøs instrumentalmusikk blir lagt merke til. Ketil Hvoslef har vel aldri søkt medieoppmerksomhet. Men i ungdommen var han en kjent skikkelse i hjembyen Bergen, en som spilte i band, både jazz og dansemusikk, samtidig med at han underviste i alvorlige teorifag på konservatoriet og skrev krevende musikk som ble fremført i små grupper av spesielt interesserte. Det danner seg raskt myter omkring en komponist som er distré og skriver konsert for fiolin og popband. Denne uken fremfører Bergen Filharmoniske Orkester, under ledelse av Ingar Bergby, hans variasjonsverk Antigone, i konsertserien «Et eget århundre».

Den sjette konserten i serien «Et eget århundre» finner sted i Bergen, torsdag 21. oktober. Da spiller Bergen Filharmoniske Orkester, under ledelse av Ingar Bergby, tre orkesterverk Fartein Valen skrev under sitt opphold på Mallorca i 1932-33: Sonetto di Michelangelo – Nenia – Cantico de Ringraziamento. Valen selv har antydet en innbyrdes sammenheng mellom dem, og dette er første gang verkene fremføres samlet. Konserten overføres direkte på NRK P2. Ballade bringer her videre professor Arvid Vollsnes’ verkkommentar, som er spesialskrevet for bokverket «Et eget århundre».

Harald Sæverud må med sine ni symfonier kunne kalles en av Norges fremste norske symfonikere i forrige århundre. Stilistisk hørte han hjemme i en nasjonal tradisjon, som han på sin originale måte kombinerte med nyere klanger. I krigsårene komponerte han sine tre krigssymfonier, hvorav nr. 6 Sinfonia Dolorosa, er blitt stående som den fremste. Denne ble skrevet under inntrykk av Gestapos herjinger i Telavåg 1942. Verket spilles av Trondheim Symfoniorkester 16. september under ledelse av Bjarte Engeset. Vi gjengir her Arvid Vollsnes artikkel om verket fra boken «Et eget århundre» som følger orkesterserien med samme navn.

«Musikken er ialfald fuldkommen ærlig, og inderlig følt … Han eier desuten et stort fond av humor og selvironi, som utelukker sentimentalt føleri.» Dette skrev Pauline Hall (1890-1969) i 1914 om Debussys musikk, men karakteristikken kan også tjene som en beskrivelse av hennes egen musikk, står det å lese i Arvid Vollsnes’ essay om komponisten, hentet fra boken «Et eget århundre – Norsk orkestermusikk 1905-2005». Foruten å være en av Norges tidligste kvinnelige komponister dannet også Hall «Ny Musikk» i 1938, en samtidsmusikkforening som eksisterer den dag i dag. Verlaine-suiten, som regnes som Halls kompositoriske høydepunkt, fremføres torsdag 2. september av Stavanger symfoniorkester, som en tyvstart på 100-års markeringen av Norge som egen stat.

Ballade vil i tiden fremover presentere en rekke artikler fra Musikkinformasjonssenterets store orkesterprosjekt «Et eget århundre – norsk orkestermusikk 1905-2005», som også er utgitt i bokform, med tekst på både norsk og engelsk. Boken tar for seg en fri musikalsk epoke, fylt av spennende strømninger og betydelige musikalske verk, og er skrevet som 20 essays. I denne første delen presenterer professor Arve Vollsnes komponisten Ludvig Irgens-Jensen, som lenge var Norges mest omtalte samtidskomponist. Et av hans fremste verk er kantaten «Heimferd», som ble uroppført i 1930.

Valen var den store som måtte gå alene. Om motstanden og uforstanden iblant virket knugende, visste han godt at hans tid ville komme. Tiden ville arbeide for ham. Hans visjonære musikk er i dag anerkjent samtidsmusikk, lett tilgjengelig for moderne innstilte ører. Stadig flere oppdager og opplever storheten i Fartein Valens livsverk og verdsetter hans universelle, uttrykksfulle musikk, skriver professor i musikkvitenskap Arvid O. Vollsnes i den andre delen av denne artikkelen om Fartein Valens liv og verk som Ballade har fått tillatelse til å bringe videre.

Musikkhistorien gir mange eksempler på komponister som først etter sin død fikk den anerkjennelse de rettelig fortjente i levende live. Slik var det delvis med Fartein Valen. I stedet for å lytte til Valens musikk var mange mer opptatt av mytene omkring ham, mytene om hans ydmykhet og beskjedenhet, om hans dype religiøsitet, om hans enestående språklige begavelse, om hans interesse for naturen, roser og kaktus, skriver professor i musikkvitenskap Arvid O. Vollsnes i første del av denne artikkelen som Ballade har fått tillatelse til å bringe videre.