FRA INNSIDEN: Fredag den 13. Juni ble boka Musikk og kjønn – i utakt? lansert. En av flere innsikter som boken formidler er hvor tidlig kjønnsrollemønsteret med henblikk på instrumentvalg slår inn. Faktisk så er det slik at instrumentvalgene blant barn og unge på kulturskolenivå langt på veg er et speilbilde av den arbeidsfordelingen som vi ser blant voksne utøvere innenfor pop, rock og jazz og andre populærsjangere, skriver stipendiat Anne Lorentzen i denne utgaven av spalten Fra Innsiden.
FRA INNSIDEN: - Hvorfor skriver ikke norske artister tekster på norsk, er det fundamentale spørsmålet Anne H. Lorentzen kretser rundt i denne ukens utgave av spalten Fra Innsiden. - Hva jeg for min egen del ønsker meg av norske tekster er å bli overrasket av lekne ordspill, forbløffet over ordsammenstillinger jeg ikke trodde var mulig, påminnet om innsikter jeg hadde glemt, og trøstet av noen som vet hvordan det er, og som kan formidle det uten at jeg synes det høres klamt ut, skriver Lorentzen.
Som feministisk forskning har påpekt har såkalte feminine måter å håndtere «gutteinstrumenter» på, vært forbundet med en sikker vei til å påføre seg overbærende blikk, for ikke å si megetsigende kommentarer, om ikke direkte til en selv, så i alle fall til sidemannen eller sidekvinnen. Selv fikk jeg en innføring i den kjønnede plekterkoden en gang på 1990-tallet, da en mannlig musikerkollega instruerte meg i det harde og standhaftige plekterets estetikk, skriver stipendiat Anne Lorentzen i spalten Fra Innsiden.
FRA INNSIDEN: Nå er hun her. En kvinnelig artistdebutant i trip hop/alternativ sjangeren som for alvor snur kjønnsarbeidsdelingen i platestudioet på hodet. Bandet heter Linen Cox og består av Ragnhild Brøvig-Andersen. Snart kommer EP-en, men musikken kan allerede nå høres på myspace, skriver stipendiat Anne Lorentzen i denne utgaven av spalten Fra Innsiden.
DEBATT: - Kise Larsen bedyrer at han ikke tror at kvinner er dårligere musikere enn menn og at det ikke er her skoen trykker for ham. Utspillets opprinnelige temperatur er likevel egnet til å skape skepsis i forhold til Kise Larsens troverdighet i møte med nåværende og fremtidige kvinnelige orkestermusikere. Dette skriver Anne Lorentzen i en replikk til Per Erik Kise Larsen. Lorentzen understreker også at i et samfunn i endring står orkestrene overfor et mer mangfoldig og selvbevisst publikum enn tidligere, noe som stiller krav til formidlingen.
- Seminaret viste at musikerne selv kvier de seg for å heve fanen, skriver Anne Lorentzen i denne kommentaren til MICs todagers seminar om musikk og kjønn. - Mannlige musikere ser ikke ut til å tro at kjønn har noe med dem å gjøre, de mest etablerte kvinnelige musikerne ser ikke helt behovet, og hvem vil vel være ”frøken kjønn” i norsk musikkliv, når det er som musiker man vil ha oppmerksomhet?
I forbindelse med Norsk Jazzforums årsmøte, som setter kjønnsfordeling på dagsorden, benytter stipendiat Anne Lorentzen anledningen til å formidle litt tallmateriale om tingenes tilstand i norsk musikk generelt med henblikk på dette temaet i de respektive organisasjoner. - Ser vi isolert sett på den relative kjønnssammensetningen i musikerorganisasjonene har vi all grunn til å være nedslått, mener hun.
Serien om Norsk Rocks Historie har fått mange seere - og også vakt solid med debatt. Rock-forsker Anne Lorentzen hevder her at seriens største synd ikke er dens vekt på det politiske klimaet i 70-tallets Norge, men at redaksjonen ikke har vært radikal nok i denne sammenheng, og utelukker impulsene fra den feministiske bevegelsens betydning for utviklingen av norsk rock. - Som serien nå fremstår gjør den - foruten å formidle veldig god underholdning - lite annet å resirkulere konvensjonell rockjournalistisk retorikk, skriver hun i dette store essayet.
Festivalsjef
Instituttleder
Fagansvarlig
Arrangementssjef
Instituttleiar ved Griegakademiet
Repetitør Opera
Musikkpedagog/ Musikkterapeut
