Andrew Smith

Komponisten Magnar Åm er aktuell under årets Ultimafestival med to urfremføringer: «vere meininga» for harpesolo og strykesekstett, og «dette blanke no» for harpesolo og jentekor, begge med tekst av komponisten. Ballade har fått lov til å bringe videre Andrews Smiths artikkel fra Ultimas programbok, der verkene presenteres sammen med noen av komponistens tanker omkring dem. Oppføringen «Harpe, vind og vatn» fremføres lørdag 1. oktober, med harpist Ellen Sejerstedt Bødtker, Det Norske Jentekor, og strykere fra Barratt Due Musikkinstitutt.

Du tenker sannsynligvis ikke så mye over det, når du setter deg godt til rette i stolen for å nyte konserten, at ikke alle sider ved denne fremførelsen er bestemt på forhånd. Et notebilde i klassisk musikk inneholder som regel såpass mye informasjon for utøverne at musikken vil klinge gjenkjennelig likt hver gang den spilles. I andre musikkformer, som for eksempel jazz, er det annerledes. Notebildet er sparsomt, kun et skjelett, gjerne bestående av en besifret melodi, som utøverne skal bygge sitt eget musikkverk over, skriver Andrew Smith i denne artikkelen om tilfeldighetens rolle i samtidsmusikk, som vi publiserer i forbindelse med urpremieren på Magne Hegdals «Herbarium II» torsdag kveld.

– Urfremføringene utgjør en vesentlig del av Ultimafestivalens kunstneriske profil. At Ultima ikke bare programmerer og presenterer, men også er med på å bringe frem nye verk ved å inspirere, bestille og finansiere, er et viktig aspekt av festivalens mål, skriver programassistent Andrew Smith i denne presentasjonen.