VERTAVO: Enigma

Vertavo er internasjonalt anerkjent som en av vår tids mest spennende og erfarne strykekvartetter. Kvartetten ble etablert i 1984, og ble møtt med forventninger om at de som kvartett ikke ville vare. Vertavo tilbakeviste alle negative forventninger, og fikk sitt internasjonale gjennombrudd i 1995 i Melbourne Chamber Music Competition. Året etter mottok de Spellemannsprisen for sin innspilling av Nielsens strykekvartetter. I dag kalles Vertavo dronningene av kammermusikk, og har for lengst inntatt sin trone på den internasjonale kvartettscenen.

Konsertens første verk er Édouard Lalos eneste strykekvartett, skrevet i 1855. Vi gleder oss til å høre Vertavo spille dette verket som av en eller annen grunn har gått under radaren i omtrent alle konsertserier. Knapt noen har hørt – eller hørt om – Lalos kammermusikk, som består av tre klavertrioer og én eneste strykekvartett. Før Lalo ble en anerkjent komponist livnærte han seg faktisk av å spille i strykekvartett, og med dette i mente er det ikke noe mysterium at han skrev godt for besetningen. Kvartett i Ess-dur tar av med en rytmisk og veldig original Allegro non troppo. Den følgende Andante non troppo er ulidelig vakker, før Lalo viser fram sine spanske aner i Scherzo, Allegro con fuoco. Finalen, Appassionato, er rett og slett en fest. Og når det har seg slik at komponisten feirer 200 år i 2023 er en førstegangsfremførelse i Norge absolutt på sin plass!

Édouard Lalos navnebror, Edward Elgar, fyller på sin side 166 år i 2023. Men man bør jo som kjent bruke enhver anledning til å feire, særlig når muligheten byr seg til å programmere et verk som har vært på Vertavos ønskeliste i så mange år! Ikke minst er det på høy tid å vise frem denne kvartettjuvelen for publikum. Elgar var i 1918 fortvilet over ustanselige nyheter fra krigen, og kvartettens første sats, Allegro moderato, bærer preg av dette. Midtsatsen begynte Elgar å komponere på sin kone, Alice, sin bursdag. Med krigens slutt i sikte, lyktes han ifølge Alice å fange solskinnet og stemningen i de vakre omgivelsene i Sussex. Så har Elgar også kalt satsen Piacevole (hyggelig). Tredje og siste sats, Allegro molto, fullføres på julaften. Krigen er endelig over og finalen er full av lidenskapelig livskraft.

Musikkritikeren W. Pater skrev at alle typer kunst ustanselig trekkes mot musikkens betingelser. En av Paters mest entusiastiske følgere, Oscar Wilde, uttalte følgende: «Musikk gjør meg så romantisk – eller i hvert fall går den meg på nervene – hvilket jo er samme sak nå for tiden». Denne kanskje ubetydelige kommentaren kan ha inspirert Virginia Woolf til å skrive novellen «The String Quartet», som utforsker musikkens makt til å inspirere, berøre, opphisse og frustrere oss i like deler. 1921 utga Woolf novellesamlingen Monday or Tuesday, og det er i denne samlingen vi finner «The String Quartet». Lytting er både en individuell og en felles opplevelse, vi hører alle den samme musikken, kanskje med en felles respons, men ingen mennesker opplever musikken på nøyaktig samme måte. «Sorg, sorg. Glede, glede. Vevd sammen som siv i måneskinn. Vevd uløselig sammen, bundet i smerte og sorg. God natt, god natt. Går du den veien? Åh. Jeg skal dit.»

Program:
ÉDOUARD LALO: STRYKEKVARTETT I ESS-DUR, OP. 45
VIRGINIA WOOLF: «STRYKEKVARTETTEN» FRA MONDAY OR TUESDAY
EDWARD ELGAR: STRYKEKVARTETT I E-MOLL, OP. 83

St. Croix strykekvartett fra Ung kvartettserie har et innslag under konserten.