Konsert med Nordic Voices og Nivalis Barokk
Konsert med Nordic Voices og Nivalis Barokk
Sofienberg Kirke
Onsdag 27 april kl.19
Sterk og uttrykksfull Langfredags-musikk skrevet i 1680 og i 2010 og 2011.
Program:
Henrik Strindberg – Lamentationer
Guro Hjemli – sopran
Laima Olsson – fiolin
Nivalis Barokk
Buxtehude – Membra Jesu Nostri / Nils Henrik Asheim – Interludes for Buxtehude
Nordic Voices
Guro Lødemel – sopran
Øystein Stensheim – tenor
Nivalis Barokk
Nils Henrik Asheim – dirigent (Interludes)
Henrik Strindberg om sitt verk Lamentasjoner:
‘Med fara för livet hämtar vi vårt bröd’
– Klagovisorna är ett reportage, en detaljerad ögonvittnesskildring från en ockupation. Inget utelämnas, t.o.m. mediabevakningen analyseras. Just det här kriget ägde rum för snart 2600 sedan, men vi känner smärtsamt igen allt från TV:s nyhetssändningar.
Dette stykket, et bestillingsverk komponert for ensemble Paulus Barokk og Elisabeth Holmertz som ble urfremført i Oslo 2011, er skrevet over tekster hentet fra det gamle testamentet:
Buxtehude Membra Jesu Nostri blir regnet som det første lutherske oratoriet, og det er skrevet i 1680. Full latinsk tittel er: Membra Jesu nostri patientis sanctissima, som oversatt til engelsk blir «The most holy limbs of our suffering Jesus». Verket består av 7 kantater, hver av dem skrevet til en del av Jesus korsfestede kropp: føttene, knærne, hendene, sidene, brystet, hjertet og ansiktet. Dette er et nydelig verk som sjeldent blir fremført i Norge. Mellomspillene av Asheim tilfører stykket en ekstra dimensjon ved fullstendig å bryte klangbildet, dette gir en opplevelse av å høre hver kantate med friske ører, samtidig som mellomspillene også har en egen meditativ kvalitet som er en berikelse i seg selv. Vi håper ingen kan høre Buxtehudes Membra Jesu Nostri uten å ønske seg Asheims Mellomspill etter å ha hørt verkene spilt i sammenheng!
Dette skriver Nils Henrik Asheim om sitt verk Interludes for Buxtehude:
Nils Henrik Asheim har i sitt nye verk «Mellomspill» benyttet elementer fra kantatene «Membra Jesu Nostri» og omformet dem. Seks korte satser spilles mellom Buxtehudes syv kantater. Med dette ønsker komponisten å skape luft og meditasjonsrom mellom kantatene, og sette dem i relieff ved hjelp av kontraster. Mens kantatene kan sees som «fortellende» musikk, kan mellomspillene sees som «billedskapende» musikk. Man kan si at teksten i barokkmusikken kles i retoriske, fortellende fraser, og dette er et hovedgrep som driver musikken framover. I den nye musikken er framdriften mer tvedydig, tidsfølelsen er ikke lineær på samme måte. Musikken går frem og tilbake mellom elementer som speiles og ses fra ulike vinkler. På variert vis danner mellomspillene lydbilder med ulike farger, stofflighet, med forgrunn, bakgrunn og mellomgrunn. Ofte har de en bevisst skisseaktig form, de antyder og foreslår istedenfor å opptre som sluttede enheter, og overlater gjerne til lytteren å trekke ut tråder. Mellomspillene er skrevet på initiativ fra Paulus Barokk (nå Nivalis Barokk). De er resultat av en prosess hvor ensemblet og komponisten har jobbet sammen i workshop for bl.a. å utforske spillemåter på de gamle instrumentene.