INTERVJU: Denne månaden vart Nils Øyvind Bergset vald til ny styreleiar i Landslaget for Spelemenn. På årsmøtet vedtok dessutan landslaget at dei vil arbeida for ein ny, felles organisasjon for folkemusikkmiljøet. I dette intervjuet fortel Bergset meir om motivasjon og utfordringar i arbeidet han står ovanfor. – Jeg håper at vi kan lage organisasjonen så åpen at den blir interessant også for dem som i dag står utenfor, seier Bergset i dette intervjuet.

Nils Øyvind Bergset_bak (Foto: eget)

Av Ida Habbestad

Landslaget for Spelemenn sin nye styreleiar er utøvar på trekkspel, durspel og i dans. I tillegg har han lang fartstid frå verv i ulike folkemusikkorganisasjonar. Mellom anna som tidlegare leiar av FolkemusikkSCENA i Oslo (2001-04), Oslokappleiken (2002-04) og folkedansgruppa i Numedalslaget.

Desse kan vera gode røynsler å visa til når organisasjonen står ovanfor endringar. I juni annonserte Norsk Folkemusikk og Danslag (NFD) og Landslaget for Spelemenn (LfS) at dei ville drøfta og arbeida for ein ny, samla organisasjon i folkemusikkmiljøet. No er ein komne eit viktig steg vidare i prosessen.

– Vi har et enstemmig årsmøte bak oss som sier at vi, sammen med NFD vil gå inn for å lage en ny organisasjon for folkemusikk i Norge, seier Bergset til Ballade.

Brei stønad

Vedtaket frå LfS utgjer eitt av to steg på vegen, og før det endelege vedtaket avventar ein utfallet av NFD sitt landsmøte i mars. Men Bergset meiner det er mykje sannsynleg at også den andre organisasjonen stiller seg bak forslaget.

– Jeg har full respekt for demokratiet i en annen organisasjon, men vi har registrert svært mange positive tilbakemeldinger etter at forslaget ble lansert i sommer. Jeg opplever at det er en bred støtte for dette i miljøet, selv om det finnes kritiske røster som vi absolutt skal høre på, seier han.

– I den sammenhengen er det viktig å understreke at dette ikke er noen direkte sammenslåing. Det vi starter er noe nytt.

Om alt går etter planen, vil ein dermed vera i havn med den førebuande prosessen i slutten av 2009, og ha ein ny organisasjon på beina i 2010. Dei eksisterande organisasjonane, LfS og NFD kan då leggjast ned.

Har ein så byrja tenkja på korleis den nye organisasjonen vil bli strukurert?

– Vi hadde en arbeidsgruppe som tidlig i høst lanserte ulike modeller, men det er ikke trukket noen konklusjoner enda. Det er viktig at vi bruker tid på å få i hop en organisasjon som fungerer bra, og før vi bestemmer oss for strukturer vil vi ha modellene ut på høring. Lokallagene skal få komme med innspill både til organisasjonsstrukturen og hva man skal jobbe med, svarer Bergset.

Opnare tankegang

Nok ein gong understrekar han at alle formelle prosessar først kan bli iverksett etter NFD sitt landsmøte. Enkelte element kan han likevel peika på, som kva særtrekk frå LfS som bør inn i den nye organisasjonen.

– Lokallagsstrukturen til LfS er nok viktig å ta med seg inn, seier han. – Vi har oppmot 150 lokallag i hele landet, og stort sett alle medlemmene våre er organisert via disse. Nøyaktig hvordan dette bør være, vil vi gjerne diskutere. I dag er medlemsskapet bestemt utfra hvilken region du tilhører. Kanskje burde man få velge om man ville organisere seg i et lag for sine egne interesser; som hardingfele eller bygdedans. En organisasjon som Norsk Kvedarforum, står i dag utenfor LfS delvis fordi de har følt at de ikke har fått dyrket interessene sine godt nok innen den store rammen. Om man åpnet for en annen tankegang, ville de kunne ha sine seminarer og kurs, samtidig som de fikk medlemstjenester og økonomi via den felles organisasjonen.

– Det er viktig å understreke at dette ikke skal være tvang på noen måte. Men jeg håper altså at vi kan lage organisasjonen så åpen at den blir interessant også for dem som i dag står utenfor.

Invitasjon til debatt…

Sett utanfrå kan det virka som om ein stor del av tilnærmingsprosessen har funne stad på kort tid. Då Åshild Vetrhus tiltredde som styreleiar i NFD i 2006, gav ho uttrykk for at ei samanslåing ikkje var aktuell. Seinast i august i fjor, uttalte dåverande dagleg leiar i NFD, Jan Lothe Eriksen, at han meinte det ville vera uheldig for dynamikken i organisasjonane om dei to gjekk saman; sidan dei har såpass ulike interesser. Gjennom ytringar i 2008 virkar det derimot vera ei gjennomgåande meir positiv innstilling.

Korleis møter ein skepsisen som står att?

– Vi har jo hatt en løpende debatt i miljøet, og jeg tror at noe av skepsisen har kommet av at mange er bekymret for stoda til det tradisjonelle solospelet, instrumentbyggere, og andre grupperinger. Jeg tror det er viktig at vi får folk til å forstå at vi skal ta hensyn til alle når vi starter noe nytt. Derfor er det viktig å invitere til debatt om strukturen, svarer Bergset.

…og diskusjonar internt

Han framhevar at det ikkje berre er organisasjonsstrukturar som vil vera del av arbeidet gjennom hans tid i LfS sitt styre. Andre emne som prøveprosjektet NM i folkemusikk på Geilo og Ål i 2009 og ei sikra rekruttering gjennom arbeidet på lokalplanet vil òg vera viktig. Samt den stadige tilretteleggjinga for profesjonelle utøvarar gjennom oppfølgjinga av Riksscenen som skal starta opp i nybyggjet i Schouskvartalet i 2010.

Det har vore framheva som ein fordel at du har bakgrunn frå dansefeltet – der ein kanskje har komme kortast i eit slikt arbeid?

– I forhold til profesjonaliseringen ligger dansefeltet etter, ja, men det har vært utdanning innen dansefeltet i mange år. Den har kanskje vært mer teoretisk basert, enn fundert i utøving for enkeltpersonen. Nå er man i ferd med å se på dette også, og de siste årene har vi sett grupperinger som Frikar med forestillingen Kruk, som deltar på festivaler, og som er en god reklame for miljøet. På Kunsthøgskolen i Oslo har en student som i utgangspunktet er folkedanser nylig begynt på koreografilinja. Slikt er spennende, meiner Bergset.

Som likevel ikkje slepp tanken på den nye organisasjonen. For det aller viktigste arbeidet består no i å skapa ei samla stemme for miljøet, meiner han.

– Vi har opplevd at det for myndighetene kan være en utfordring å forholde seg til flere organisasjoner. Særlig de siste årene hvor det har vært mye enighet om de store prosjektene, som Riksscenen. Nå tror vi at vi kan ta diskusjonene internt, og framstå med en stemme utad. Og jeg er overbevist om at vi er mer samlet enn hva antallet organisasjoner kan gi inntrykk av!

Publisert:

Del: